Kommentar: Når «grenseløst ærlige» Hurtigruten bruker politiet som skjold mot publikum

Høyst ufortjent, spør du meg.

Ufortjent fordi Hurtigrutens eiere og ledelse har demonstrert en forretningsmoral som står langt tilbake for det som burde, og er, en nordnorsk standard. Selskapet kapret avisoverskrifter verden over da de brøt smittereglene og gjeninnførte koronasmitte som en del av internasjonal cruisefart.

Det som står i manuskriptet

Etterpå forsøkte de å skjule smitteutbruddet. Helt til selskapets konsernsjef, Daniel Skjeldam, gikk på talerstolen og leste fra et manuskript hvor det stod at han var «grenseløst ærlig», som om det finnes grader av ærlighet. Han var i tillegg, stod det i manuset, fullstendig transparent, et begrep manusforfatteren neppe kan ha forstått betydningen av.

For i samme øyeblikk konsernsjefen hadde bedrevet høytlesning fra manuskriptet, skjedde det motsatte. Transparensen ble erstattet av opasitet, som betyr ugjennomsiktig. Derfra og hit har ledelsen i Hurtigruta skyldt på politietterforskningen når de nekter å svare på spørsmål.

Det er en kommunikasjonsteknisk manipulasjon av ypperste klasse. At et selskap eller en person etterforskes av politiet, fratar dem på ingen måte retten eller plikten til å svare på spørsmål av offentlig interesse. Politisporet er ei unnskyldning for å slippe å være «grenseløst ærlig» og transparent.

Antarktis-turene truet

I tillegg til å nekte å svare på spørsmål knyttet til et smitteutbrudd, handler det også om selskapets overlevelsesevne. I oktober begynner Hurtigruten sine ekspedisjoner til Antarktis. Ifølge hjemmesida, hvor det fortsatt selges billetter til disse cruisene, er det planlagt 23 ekspedisjoner med tre ulike skip.

Med et snittbelegg på rundt 400 passasjerer pluss, og en gjennomsnittlig billettpris på rundt 100.000 kroner, er det en økonomisk avgrunn som åpner seg dersom turene må avlyses. En økonomisk avgrunn for et selskap som fra før av er i en nærmest håpløs gjeldssituasjon.

Den fullstendig tause britiske hovedeieren skyver norske minoritetseiere, som Trygve Hegnar og Daniel Skjeldam, foran seg. At Hurtigruten framstår som et norsk selskap handler om merkevarebygging.

At den ellers så frittalende Trygve Hegnar framstår som finansverdens svar på tause Birgitte, har jeg sympati for. Allerede i sitt første forsøk på å slukke brann, trådte han feil, og ville ikke svare på om han som styreleder hadde tillitt til konsernsjef Skjeldam.

Skal du finne nyheter om den finansielle situasjonen i Hurtigruten, er Hegnars egen avis til lite eller ingen hjelp.

Over til ungdommen

Nå har Hurtigruten for en stakket stund seilt inn i smulere farvann, fordi ungdommen på Oslo Vest har overtatt rollen som ansvarsløse smittespredere. I motsetning til Hurtigruten har ungdommen verken kommunikasjonsavdeling eller en kommunikasjonsstrategi, og er et lett bytte når skyld for smitteøkningen skal fordeles.

Synd er det også at Hurtigruten får prege nyhetsbildet i ei tid hvor nordnorske selskap pøser på med gode nyheter.

De gode nyhetene

Gruveselskapet Nussir i Kvalsund presenterte tirsdag en kontrakt på 10 milliarder kroner med det tyske konsernet Aurubis, og stiler mot 300 arbeidsplasser knyttet til gruvedriften i Kvalsund. Gruveprosjektet er fortsatt omstridt, men konsesjonen er på plass.

Og i dag presenterte High North News at Nussir ASA har valgt LNS AS som entreprenør for utbygging og gruvedrift under jord. Kontrakten er på ti år med mulighet for forlengelse. Kontraktsverdien er anslått til cirka fire milliarder kroner.

Sparebank 1 Nord-Norge, godt hjulpet av en solid rentemargin og et nordnorsk folk som biter tennene sammen, fikk et resultat før skatt på en drøy milliard første halvår i år.

Samtidig fortsetter pengemaskinen Torghatten ASA å tjene penger. Denne uka la datterselskap Torghatten Nord fram et resultat på 240 millioner kroner for fjoråret. Det nordnorske selskapet Torghatten er en gigant innenfor luft og vanntransport.

Og som en liten rosin i pølsa kan Nordlys fortelle Lytix Biofarma har inngått en avtale med amerikanske Verrica Pharmaceuticals. Selskap forsker på kreft og har gjennom avtalen kommet et godt stykke nærmere det eventyret gründere drømmer om.

På eiersiden finnes det fortsatt nordlendinger. Største eier er eiendomsinvestor Terje Arnulf Johansen fra Finnsnes på Senja, og kontrakten med amerikanerne sørger for å fylle kassen med penger til forskning.

Ikke politiets jobb

Min erfaring er at det er relativt lett å komme i dialog med nordnorsk næringsliv. Hurtigruten representerer unntaket når de, uten noen form for begrunnelse, har delegert informasjonsansvaret til politiet.

Grenseløst ærlig er det ikke.