Miljøforbedringer i Barentsregionen: Fire kilder til miljøskadelige utslipp strøket fra hot-spots-liste
Fra venstre: Länshøvding i Norrbotten Björn O. Nilsson, statssekretær Maren Hersleth Holsen, Sveriges miljøminister Isabella Lövin, Finlands minister for miljø og klima, Krista Mikkonen, avdelingsleder Nuritdin Inamov fra det russiske ministeriet for naturressurser og miljø. Foto: Ingrid Lillehagen, KLD.
Under ministermøtet om klima- og miljøsamarbeid i nordområdene ble fire alvorlige forurensningskilder strøket fra liste over miljø-hot-spots i Barentsregionen.
Miljøministre og statssekretærer fra de fire landene i Barentssamarbeidet møttes denne måneden i Luleå i Sverige for å diskutere klima- og miljøsamarbeidet i Barentsregionen. Under ministermøtet ble fire miljø-hot-spots strøket fra Barentsrådets liste over 42 prioriterte kilder til miljøskadelige utslipp på russisk side i regionen, etter dokumenterte miljøforbedringer.
«Utslippene fra fire alvorlige forurensningskilder i russisk del av Barentsregionen er redusert så mye at det har ført til store miljøforbedringer,» står det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.
De fire forurensningskildene som ble strøket etter dokumenterte miljøforbedringer er:
- En treforedlingsbedrift i Koryazhma, sør i Arkhangelsk fylke
- Treforedlingsbedrifter i Arkhangelsk fylke som kilde til dioksinutslipp
- Mondi treforedlingsfabrikk i Komirepublikken
- Avløpsrenseanlegget i Petrozavodsk, hovedstaden i Karelia-republikken.
- Håndfaste bevis på framgang
På spørsmål om grunnlaget for at de fire forurensningskildene er strøket fra lista skriver Maren Hersleth Holsen (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, i en e-post til High North News at hovedkriteriet er at bedriftene oppfyller relevant lovverk i Russland og at de ikke har grenseoverskridende utslipp.
- De fire forurensningskildene som ble strøket fra lista har i de senere årene gjennomgått store moderniseringer. De har dermed oppnådd store reduksjoner i utslippene sine. De oppfyller alle sammen de nye russiske kravene til Beste tilgjengelige teknologi (BAT) i industrien. Noen av dem ligger også tett opp til eller oppfyller de samme kravene som stilles til BAT i industrien i EU.
- Dette er håndfaste bevis på at det er framgang i det viktige arbeidet for å redusere forurensning i Barentsregionen, påpeker Holsen.
Avløpsrenseanlegget i Petrozavodsk er blant kildene som er strøket fra lista. Tidligere slapp det ut nesten urenset avløpsvann i Onegasjøen, som er drikkevannskilde for Petrozavodsk.
- Onegasjøen har også avrenning til Østersjøen. Moderniseringstiltakene som er gjennomført har blant annet ført til reduksjon i utslipp av fosfat med 85% sammenlignet med 2003, da hot-spots-lista ble laget.
Isabella Lövin, Sveriges miljøminister (i midten) ledet Barents miljøministermøtet i Luleå. Til venstre Länshøvding i Norrbotten Björn O. Nilsson, til høyre Maren Hersleth Holsen. I programmet inngikk et besøk til stålbedriften SSAB, som har som mål å erstatte kull med fossilfri hydrogen i stålproduksjonen. Hvis de lykkes vil det kutte Sveriges CO2-utslipp med 10 prosent. Foto: Tomas Hallberg.
Er dette noe Norge har vært med på å finansiere?
- Modernisering av avløpsrenseanlegget i Petrozavodsk er finansiert av lokale investorer, lån fra det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO, det finske miljødepartementet og et miljøfond for nordområdene opprettet av EU - NDEP. Norge bidrar med penger til både NDEP og NEFCO. Vi har dermed indirekte bidratt til modernisering av dette avløpsrenseanlegget, skriver Holsen.
- De andre hot spots som ble strøket, har gjennomført tiltak med egne midler.
En viktig del av Barentssamarbeidet
Miljøvern er en viktig del av samarbeidet i Barentsregionen, og en egen miljøarbeidsgruppe utvikler og koordinerer miljøvernsamarbeidet. Undergruppen for «Hot Spots Exclusion» (SHE) fokuserer på opprydning i såkalte «miljø-hot-spots».
- Innenfor Barentssamarbeidet jobbes det med å dokumentere hvilke miljøforbedringer som blir gjort, slik at utslippskildene etterhvert kan strykes fra lista. Dette skjer i tett kontakt med bedriftene og russiske myndigheter, skriver Holsen om arbeidet med de resterende kildene på lista.
- Den nye russiske loven som krever at det innføres best tilgjengelige teknikker (BAT) fra 2015 er ett av de viktigste virkemidlene. Det er satt i gang en rekke støtteaktiviteter på russisk side for å bygge kompetanse hos myndighetene og bedriftene om hva loven innebærer og hvordan den settes ut i livet. Dette vil i sin tur bidra til de miljøforbedringene som er nødvendige for å stryke de verste utslippskildene fra lista.
- Finland, som har tatt over formannskapet i Barents miljøarbeidsgruppe, informerte på ministermøtet i Luleå om at de vil fortsette å prioritere arbeidet med "hot spots", så det vil fortsatt være et viktig tema for samarbeidet framover, påpeker hun.
Barentssamarbeidet:
Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 gjennom Kirkeneserklæringen.
Barentssamarbeidet har to pilarer, den statlige gjennom Barentsrådet og den regionale gjennom Regionrådet.
Samarbeidet dekker blant annet fagområdene miljø, helse, urfolk, utdanning og forskning, infrastruktur, næringsliv, beredskap, sikkerhet og folk-til-folk kontakt.
Urfolksspørsmål har en viktig plass innenfor Barentssamarbeidet.
Medlemmer i Barentsrådet er Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Russland og EU- kommisjonen.
Västerbotten vil ha formannskapet i Regionrådet parallelt med Norges formannskap i Barentsrådet.
Tretten fylker og andre regionale enheter er representert i Regionrådet: Nordland, Troms og Finnmark i Norge, Västerbotten og Norrbotten i Sverige, Lappland, Uleåborg, Norra Karelen og Kainuu i Finland, Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Komi og Nenets i Russland. I tillegg er også representanter for de tre urfolkene i regionen, samer, nenetsere og vepsere, representert.
Kilde: Regjeringen.no
Nytt klimainitiativ fra norsk side
Under ministermøtet lanserte Holsen et nytt norsk initiativ som del av Norges formannskap i Barentsrådet 2019-2021.
«Under det norske formannskapet i Barentsrådet vil vi fremme kunnskap om klimaendringene og hva omstillingen til et lavutslippssamfunn vil bety for Barentsregionen. Vi inviterer til en konferanse om hvordan regionen kan kutte utslipp og tilpasse seg både klimaendringene og en sterkere klimapolitikk,» sier Holsen i pressemeldingen.
Hvordan var responsen fra de andre medlemmene for det nye norske initiativet som ble lansert på møtet?
- Klimaendringer er et svært viktig tema i miljøsamarbeidet under Barentsrådet. Klimaendringene er ekstra tydelige i nordområdene, og i Arktis er oppvarmingen dobbelt så rask som i resten av verden. Landene var i møtet derfor opptatt av at Barentssamarbeidet er en viktig plattform for samarbeid om klimaendringer, og at vi må bruke mulighetene samarbeidet gir for utveksling av kunnskap om de spesifikke utfordringene regionen står overfor, hvordan vi kan kutte utslippene våre og tilpasse oss.
- En positiv nyhet
Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping og Arktis i Bellona, sier til High North News at dette er en god nyhet og understreker samtidig viktigheten av Barentssamarbeidet.
- På detaljnivå er det fire steder som er strøket av hot-spot-lista og det er alltid gledelig at man kan trekke ut ting sier Enge og legger til at lista viser viktigheten av det arbeidet som gjøres.
- Barentssamarbeidet er veldig bra og viktig. Vi synes samarbeidet er gunstig, og det har også en større verdi enn de praktiske målene de når fra måned til måned.
- De fire punktene er en suksess de får bruke for hva de er verdt i arbeidet med de 38 andre kildene på lista.
Samtidig ønsker Enge å løfte blikket til skipstrafikken i Barentsregionen.
- Overordnet er det begrenset hva Barentssamarbeidet involverer seg i. Skipstrafikken som går gjennom regionen med tungolje som drivstoff er også en viktig utslippskilde som ikke er adressert. Det synes jeg de bør ha inn på sin agenda.