Må forske for ny skipsrute

Forventningene om Nordøstpassasjen som en alternativ skipsrute til Suezkanalen er overvurdert.

Selv om de gode isforholdene og den økende internasjonale handelen styrker norsk interesse for å bruke den arktiske ruten, er det fortsatt flere utfordringer som kan bremse utviklingen. De inkluderer vanskelige værforhold, manglende tilgang til redningstjenester og kommunikasjonskanaler. 

For å møte utfordringene trengs detmer tverrfaglig kunnskap og mer forskning i nordområdene.

Økende skipstrafikk

En rask og kommersiell utvikling i Arktis, tilgang til flere ressurser og lite sjøis har resultert i økende cargo skipstrafikk langs Nordøstpassasjen de siste årene. I fjor fordoblet antallet cargoskip langs ruten seg nesten sammenlignet med året før. Da var det 46 skip som seilte denneruten. Dette er en betydelig økning fra 2010, da var det bare fire skip som reiste gjennom hele passasjen. Flere skip kommer til å seile langs norskekysten dersom trafikken gjennom Nordøstpassasjen øker. Da må beredskapen økes med tanke på mulige ulykker.

Russland håper at mengden av cargo kommer til å øke. De bruker enorme ressurser til utvikling av infrastruktur i nord. Planen er å bygge ut ti havner med redningstjenester. Den tredje redningstjenesten har åpnet i Arkhangelsk i år.

Muligheter

Selv om forskere viser til forskjellige prognoser for issmelting i Arktis, indikerer historiske data en nedgående trend i isutbredelse i løpet av århundret.
Reduksjonen av havisen i Arktis forlenger navigasjonssesongen. Samtidig forkortes reisen med 16 dager i forhold til Suezkanalen. Dette kan redusere karbonutslipp, personaltidsbruk og drivstoffkostnader. I tillegg blir flere ressurser tilgjengelig i nordområdene, og den økende internasjonale handelen med de asiatiske landene påvirker transportkanalene.

Andre arktiske land som Finland viser også stor interesse for å få tilgang til den arktiske ruten. Landet er godt i gang med planleggingen av jernbaneforbindelse til den arktiske norske kystporten, enten til Tromsø eller Kirkenes, for å eksportere mineralressurser til det globale markedet.

Utfordringer

Selv om ruten tilbyr den korteste veien for å levere de arktiske mineral- og energiressursene til det asiatiske markedet, kan forventninger om framtidens ruteutvikling være overvurdert. Manglende tilgang til kommunikasjon og redningstjenester, vanskelige værforhold, begrensning av fartøyenes størrelse og skiftende isforhold øker risikoen for arktiske operasjoner. I tillegg må skipstrafikken i Arktis forholde seg til nye internasjonale, regionale og nasjonale lovgivninger og reguleringer som er utviklet av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), Arktisk Råd og av russiske myndigheter.

På grunn av dette er Nordøstpassasjen mindre attraktivt som sesongalternativ til Suezkanalen.
 

Tverrfaglig forskning

For å utnytte ruten på en bærekraftig måte og finne bedre løsninger til de ulike utfordringene er det viktig å satse på tverrfaglig forskning i dette området. Det eksisterende regelverket er ikke tilpasset de utfordringene som oppstår når skipstrafikken i Arktis øker.
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) holder på å utarbeide lovverk som regulerer krav til konstruksjon og sikkerhetsutstyr for skip som skal navigere i arktiske farvann. Samtidig må beredskapen bygges ut; det er langt mellom nødhavnene, og responstiden i tilfelle en nødssituasjon er lang.

For å forebygge ulykker er det også viktig å forbedre vær- og isvarslene i Polhavet. Værsystemene i Arktis kan være uforutsigbare og ekstreme, og dermed medføre stor risiko for skipsfart. Dersom ulykken skulle inntreffe, er det gjerne langt unna oljevernutstyr som kan begrense skadene, og konsekvensene av skadene på det sårbare arktiske økosystemet kan være uopprettelige.

 Utfordringene relatert til økt skipstrafikk i Arktis er sammensatte, og inkluderer juss, politikk, økonomi, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og teknologiutvikling. 

Norge og andre nasjoner kan tilnærme seg problemstilling på en helhetlig måte ved å sette sammen fagfolk fra alle disse feltene. Samarbeid på tvers av disipliner kan belyse problemstillingen fra ulike synspunkt.