LO og NHO med kritikk mot prosessen rundt Svalbardpakken
Svalbardpakken: Bakgrunnen for ordningen er at Svalbard har vært underlagt strengere smitteverntiltak enn resten av landet, at reiselivsbedriftene på Svalbard har et svært avgrenset lokalmarked og at bedrifter på Svalbard ikke har tilgang til lokale og regionale midler som er stilt til disposisjon for bedrifter på fastlandet, skriver NFD i en pressemelding. (Foto: Christopher Michel / Flickr).
– Bedriftene har gitt oss tilbakemelding på at Svalbardpakken ikke svarer til det behovet de har, sier regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis. Både NHO Arktis og LO Troms og Finnmark mener Nærings- og fiskeridepartementets prosess har vært preget av for lite involvering og dialog.
Regjeringen har vedtatt å etablerere en tilskuddsordning for omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard på 25 millioner kroner.
Ordningen kommer i tillegg til den nasjonale krisepakken for reiselivet og skal bidra til å gjenoppbygge og omstille en hardt rammet reiselivsnæring på Svalbard, skriver Nærings- og fiskeridepartementet.
Regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis sier til High North News at deres medlemsbedrifter mener departementet ikke treffer det reelle behovet i krisesituasjonen med omstillingspakken.
– Bedriftene sier de vil prøve å tilpasse seg slik ordningen er tiltenkt. Det blir ingen omkamp. Men vi har fått tilbakemelding på at ordningen ikke svarer til deres behov, sier regiondirektøren.
Baik sier mange bedrifter spør seg hva det er de skal omstille seg til og at ballen spilles over til bedriftene uten at de nødvendigvis vet hvordan markedet vil se ut etter koronaen.
– Det som er en helt avgjørende forutsetning er at bedrifter klarer å overleve coronapandemien og at ansatte har jobber etterpå. Uten det får man ikke til noen omstilling, sier Baik.
Regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis sier det er bra at Regjeringen og Stortinget anerkjenner den spesielle situasjonen for reiselivet på Svalbard, som er hardt rammet av restriksjoner og pandemien, men setter spørsmåltegn ved prosessen som er ført. (Foto: Moment Studio).
Svalbard har vært underlagt strengere smitteverntiltak enn fastlandet og det lokale reiselivet er i en krevende situasjon.
I et felles høringsinnspill skriver LO Troms og Finnmark og NHO Arktis at midlene ikke tar høyde for å dekke de ekstra tapene bedriftene utsettes for som en følge av spesielle statlige begrensninger på Svalbard.
«I samtaler med bedriftene på Svalbard understrekes betydningen av å få kompensert for ekstra tap som skyldes statlig krav til eksempelvis maksimum 70 % utnyttelse av hotellromkapasitet. I tillegg er det flere som ikke ser hvordan dagens forslag til bruk av tilskuddsordningen bidrar til å holde bedrifter i livet og redde viktige arbeidsplasser, som er en nødvendig forutsetning for å kunne foreta fremtidig omstilling i reiselivsnæringen.»
Ronny Brunvoll er daglig leder i Visit Svalbard. Destinasjonsselskapet har 69 medlemsbedrifter som driver innen overnatting, matservering, handel, transport og opplevelser. (Foto: Line Nagell Ylvisåker/High North News).
Daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard sier til High North News at de er glade for at det kommer midler spesifikt knyttet til Svalbard. Imidlertid trekker også han fram at det er mange bedrifter som mener de trenger krisestøtte før de kan være i stand til å tenke omstilling.
– Men vi forholder oss til innretningen som er tiltenkt og jobber for å sette bedriftene i en best mulig posisjon til å få raskt tilgang til midlene innenfor de rammene som er satt. Vi håper videre at midlene blir gjort tilgjengelig for et bredt lag av bedrifter, sier Brunvoll.
Det er fortsatt usikkert hvordan fordelingen av Svalbard-pakken blir. Longyearbyen lokalstyre skal forvalte ordningen og bestemme hvilke søkere som får av ordningen.
Brunvoll sier det blant deres medlemmer er rundt 50 bedrifter som er i søknadsposisjon.
– Dette er en næring som omsetter for en milliard i et normalår. Når man nå går over ett år uten normalinntjening, er ikke 25 millioner mye for en næring som sysselsetter 500-600 årsverk i Longyearbyen.
– 25 millioner er tiltrengte penger, men for bedrifter som sliter etter et år uten normal inntekt så må det mer til, fortsetter Brunvoll.
Hadde vi fått en invitasjon til å sitte sammen rundt bordet da man bestemte seg for denne pakken, mener jeg vi kunne kommet fram til en god løsning som ble igangsatt tidligere.
Liten involvering
I høringsinnspillet uttrykker LO og NHO at Nærings- og fiskeridepartementets prosess har vært preget av lite dialog og involvering av partene i arbeidslivet.
«Dette står i sterk kontrast til håndtering av «Korona-krisen» forøvrig, der god dialog og samarbeid med partene i arbeidslivet har ført til rask og god håndtering av ekstraordinære krisetiltak for næringslivet.»
Baik legger til at LO og NHO er enige om at en del av løsninga må være trepartssamarbeidet som inkluderer bedriftseiere og ansatte som kjenner bedriften best og vet hva som skal til for utvikling.
– Når det gjelder Svalbard, er det liten vilje til å tenke dialog og trepartssamarbeid fra departementets side. Hadde vi fått en invitasjon til å sitte sammen rundt bordet da man bestemte seg for denne pakken, mener jeg vi hadde kommet fram til en god løsning som ble igangsatt tidligere, istedenfor å ha en firedagers høringsfrist på slutten.
– I den videre diskusjonen og arbeidet med å få nærings- og reiselivet på fote igjen tror jeg involvering av partene i arbeidslivet blir veldig viktig. Det håper jeg departementet og regjeringen tar til seg.
