Leserinnlegg: Retten til sjølaksefisket er ikke til salgs
Retten til å fiske laks i sjøen er ikke til salgs. Foto: Liss-Ellen Ramstad/Sametinget
Jeg registrerer at enkelte interesseorganisasjoner tar til orde for at sjølaksefiskerne skal kunne kjøpes ut for å slutte å fiske laks i sjøen. Sjølaksefiskernes organisasjoner gir tydelig tilbakemelding gjennom media: de lar seg ikke kjøpe. Det er jeg glad for, for hvordan kan man selge en rettighet som man har arvet fra sine forfedre og som hører fremtidens generasjoner til?
Jeg registrerer at enkelte interesseorganisasjoner tar til orde for at sjølaksefiskerne skal kunne kjøpes ut for å slutte å fiske laks i sjøen. Sjølaksefiskernes organisasjoner gir tydelig tilbakemelding gjennom media: de lar seg ikke kjøpe. Det er jeg glad for, for hvordan kan man selge en rettighet som man har arvet fra sine forfedre og som hører fremtidens generasjoner til?
Hvordan kan en sette en pris på sjøsamisk kultur som sjølaksefisket er en sentral del av?
Hvordan verdsette kommendes generasjoners ønske om å følge i sine forfedres fotspor i sjøsamiske samfunn?
Svaret på det første spørsmålet er enkelt; det er ikke mulig. Svaret på det andre spørsmålet er at myndighetene har et tydelig ansvar for å sikre det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Det omfatter også å sørge for å opprettholde naturgrunnlaget og å legge forholdene til rette for en levedyktig sjøsamisk kultur, blant annet gjennom at vår rett til å drive med sjølaksefiske ivaretas og styrkes betraktelig fremover.
Myndighetene har nå, gjennom flere år, utsatt sjølaksefiskerne for uakseptable og harde innstramninger i fisketiden. Staten har videre nylig varslet at krokgarnet, som 75 prosent av sjølaksefiskerne i Finnmark benytter, skal fases ut innen 2018. Videre er nye reguleringer varslet fra 2016 og i tillegg har Russland krevd begrensninger i fisket i Sør-Varanger. Dette er ikke småtterier og slett ikke noen ivaretakelse av det materielle kulturgrunnlaget for sjøsamene. Tålegrensen for innskrenkinger og reguleringer er overskredet for lengst.
Næring og kultur er tett sammenvevd i samiske områder. Når det blir uforutsigbare rammer for næringen gir dette store negative ringvirkninger til rekrutteringen. Våre unge kvier seg for å gå inn i en hardt presset næring.
Sametinget har ikke til hensikt å sitte stille og se på at dette skjer. Vi følger nøye med på hva staten foretar seg i en næring som i aller høyeste grad berører samiske interesser og som ikke minst er en av flere bærebjelker for samisk kultur.
På slutten av året skal sametingsrådet møte klima- og miljøministeren. Jeg har tenkt å være svært tydelig i denne saken.
Vårt sjøsamiske fiske er uvurderlig, våre rettigheter ikke til salgs.