Leserinnlegg: Høyre leverer i distriktene

Distriktspolitikk omtales ofte som særpolitikk, og av noen også som en slags motpolitikk. Distriktene - akkurat som byene - har sine egne utfordringer, og Høyre er opptatt av å utvikle distriktspolitiske løsninger som en naturlig del av politikken. På Høyres kommunalkonferanse i Trondheim sist helg gjorde vi opp status for det distriktspolitiske arbeidet vi har gjort i regjering.

Et velfungerende og konkurransedyktig norsk næringsliv er det viktigste grunnlaget for velferdsstaten. Høyre er og blir næringslivets fremste forkjemper. Flere distriktsfylker opplever vekst og økt aktivitet til tross for nedgangen i oljebransjen.

Med Høyre i regjering har næringslivet i 31 flere kommuner kommet inn under ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Dette gir store besparelser for bedriftene. Regjeringen har også redusert formuesskatten som rammer norske bedriftseiere. Bøndenes inntekt har økt med seks prosent i snitt siden 2014. Havbruksfondet vil sørge for at oppdrettskommuner får mye mer igjen for jobben de gjør. Antall bedrifter som benytter seg av SkatteFUNN-ordningen øker betydelig, og søknader innen jordbruks- og matsektoren er blant sektorene som øker aller mest.

Dette viser at regjeringens satsing på forskning og innovasjon virker, og bidrar til å øke bedriftenes konkurranseevne over hele landet.

Samferdsel er et av regjeringens viktigste grep for næringsutvikling. Tilskuddet for bedre fylkesveier er økt med hele 1,5 milliarder kroner (dobbelt så mye som ligger til grunn i NTP). Bevilgning til vedlikehold og fornying av riksveier har økt med 90 prosent sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens forslag for 2014. Fylkeskommuner som vil erstatte ferge med bru får nå beholde fergetilskuddet i 40 år slik at dette kan finansiere brua (eller tunnelen). I tillegg har skogsbilveiene fått økt sitt tilskudd med hele 75 prosent siden 2013. Det gjør det lettere å drive skognæring i hele landet. Det er også bevilget 400 millioner kroner til utbygging av bredbånd i distriktene siden regjeringsskiftet.

Regjeringen styrker kommuneøkonomien

Norske kommuner hadde i 2015 det beste driftsresultatet siden 2006, og de frie inntektene øker mer enn under rødgrønn regjering. Det reelle handlingsrommet for kommunene har vært større i årene 2013-16 sammenlignet med de tre foregående år under rødgrønn regjering. Flere kommuner som vokser raskt får nå veksttilskudd, og nye regler har sørget for at beløpene er økt.

Utflytting av statlige arbeidsplasser kan bidra til å løse utfordringer med avfolkingen i distriktene og samtidig lette på tilflyttingspresset i storbyene. Den borgerlige regjeringen har foreløpig flyttet ut 324 arbeidsplasser. Dette er betraktelig flere enn under de rødgrønne.

Konflikter om utnyttelsen av distriktenes naturressurser, det viktigste grunnlaget for lokal verdiskapning, henger i høy grad sammen med manglende helhetsforståelse. Høyre i regjering har tatt tak i dette. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tok over forvaltningen av plan- og bygningsloven fra miljøvernbyråkratiet, er sju av ti konfliktsaker avgjort helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Tallet var fire av ti under rødgrønn regjering.

95 prosent av Norges areal er utmark. I 2014 startet regjeringen arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen - et arbeid som foregår på flere fronter. Det er blant annet i år startet et omfattende endrings- og forenklingsarbeid av fjelloven og statsallmenningsloven. Dette vil styrke lokaldemokratiet og lokal verdiskapning.

Høyre arbeider hardt for å styrke distriktenes vekstmuligheter ved å endre det politiske rammeverket, og fjerne næringshindringer. Det tar tid å rette opp det den forrige regjeringen la for dagen. Derfor trenger Høyre fire nye år i regjering ved valget i 2017!

Jonny Finstad, leder i Nordland Høyre.