Lanserer idé om virtuell tenketank i Nord-Norge
Nord-Norge trenger en samlende arena hvor næringsliv og fagmiljøer kan gi innspill, rett og slett ei nordnorsk tankesmie.
Nord-Norge trenger en samlende arena hvor næringsliv og fagmiljøer kan gi innspill, rett og slett ei nordnorsk tankesmie.
I en kronikk i dag lanserer Frode Mellemvik og Jan-Gunnar Winther idéen om Tenketank Nord. Kronikkforfatterne er direktører ved Nordområdesenteret og Norsk Polarinstitutt, og ønsker å samle nordnorsk tankekraft på tvers av fagområder og geografi.
Men akkurat hvordan dette skal organiseres, har de få svar på.
- Nå var det viktigst å få ut idéen. Vi antyder litt om hvordan det kan gjøres, men håper det nå kommer innspill fra de ulike aktuelle miljøene om hvordan dette kan løses, sier Frode Mellemvik. Og de aktuelle miljøene er alle som jobber med kunnskap og utvikling i nord. For eksempel universitetene, Barentssekretariatet, Framsenteret, Nordområdesenteret, Kunnskapsparkene og næringslivet.
Mangler et sted å tenke høyt
Jan-Gunnar Winther og Frode Mellemvik ser for seg at tenketanken kan organiseres ut fra de fem innsatsområdene regjeringen lanserer i sin rapport Nordkloden: Internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur og miljøvern, sikkerhet og beredskap. Dette er områder regjeringen har forpliktet seg på.
Selv om det allerede jobbes godt på alle disse områdene, mangler det en arena hvor nordnorske aktører og kunnskapsmiljøer kan koble seg sammen og tenke høyt.
- For selv om man i utgangspunktet ikke er helt enige, er det større sjanse for å drøfte seg fram til kompromisser og løsninger om en møtes. Det er det som skaper utvikling, sier Mellemvik.
Digital tenketank
Mellemviks store frykt er at dette utvikler seg til nok en nordnorsk lokaliseringsdebatt, om hvor tenketanken skal ligge. Derfor er det allerede i kronikken lansert en lokaliseringsløs tenketank, nemlig en digital sådan.
- Det kan være et nettsted hvor ting kan presenteres og debatteres, foreslår Mellemvik.
- Hvordan skal dere ta denne idéen videre fra kronikkstadiet?
- Vi som forfattere føler nok et ansvar for å ta det videre. Samtidig er ikke kronikken skrevet fordi dette er ferdigtygd, det er skrevet som en idé, og vi må se hvilken respons vi får, sier Mellemvik.
Les kronikken her.
I en kronikk i dag lanserer Frode Mellemvik og Jan-Gunnar Winther idéen om Tenketank Nord. Kronikkforfatterne er direktører ved Nordområdesenteret og Norsk Polarinstitutt, og ønsker å samle nordnorsk tankekraft på tvers av fagområder og geografi.
Men akkurat hvordan dette skal organiseres, har de få svar på.
- Nå var det viktigst å få ut idéen. Vi antyder litt om hvordan det kan gjøres, men håper det nå kommer innspill fra de ulike aktuelle miljøene om hvordan dette kan løses, sier Frode Mellemvik. Og de aktuelle miljøene er alle som jobber med kunnskap og utvikling i nord. For eksempel universitetene, Barentssekretariatet, Framsenteret, Nordområdesenteret, Kunnskapsparkene og næringslivet.
Mangler et sted å tenke høyt
Jan-Gunnar Winther og Frode Mellemvik ser for seg at tenketanken kan organiseres ut fra de fem innsatsområdene regjeringen lanserer i sin rapport Nordkloden: Internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur og miljøvern, sikkerhet og beredskap. Dette er områder regjeringen har forpliktet seg på.
Selv om det allerede jobbes godt på alle disse områdene, mangler det en arena hvor nordnorske aktører og kunnskapsmiljøer kan koble seg sammen og tenke høyt.
- For selv om man i utgangspunktet ikke er helt enige, er det større sjanse for å drøfte seg fram til kompromisser og løsninger om en møtes. Det er det som skaper utvikling, sier Mellemvik.
Digital tenketank
Mellemviks store frykt er at dette utvikler seg til nok en nordnorsk lokaliseringsdebatt, om hvor tenketanken skal ligge. Derfor er det allerede i kronikken lansert en lokaliseringsløs tenketank, nemlig en digital sådan.
- Det kan være et nettsted hvor ting kan presenteres og debatteres, foreslår Mellemvik.
- Hvordan skal dere ta denne idéen videre fra kronikkstadiet?
- Vi som forfattere føler nok et ansvar for å ta det videre. Samtidig er ikke kronikken skrevet fordi dette er ferdigtygd, det er skrevet som en idé, og vi må se hvilken respons vi får, sier Mellemvik.
Les kronikken her.