Kystkommuner vil at trålere skal levere mer fersk torsk til fiskeindustrien

Torsketråler

Pliktsystemet for torsketrålerne består av tre typer plikter: En tilbudsplikt for leveringspliktig råstoff (også kjent som leveringsplikt), en bearbeidingsplikt på råstoff og en aktivitetsplikt. Det er i dag leveringsplikt knyttet til i alt 20 fartøy, ifølge Nofima. (Foto: Stein Harris Olsen, Nofima).

Seks nordnorske kystkommuner forslår endringer i regelverket for leveringspliktige trålere for å sikre mer foredling i Norge og flere helårige arbeidsplasser. 

Flere nordnorske kystkommuner har siden sommeren 2020 sett på hvordan trålere i større grad kan bidra til mer norsk fiskeforedling. 

På en pressekonferanse mandag presenterte de nordnorske kystkommunene Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Hammerfest, Skjervøy og Vestvågøy sine forslag til regelendringer i Leveringspliktforskriften. Målsettingen er at endringene skal bidra til økt foredling, mer helårig sysselsetting i landindustrien og dermed økt bosetting.

På bestilling fra totalt ni kommuner, samt Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, har Nofima vurdert hvorvidt endringene kan bidra til målene om økt foredling og sysselsetting. Ifølge Nofima vil alle forslagene kunne bidra til økt foredling gjennom bedre tilgang til ferskt, og frosset, råstoff i andre halvår. 

I rapporten Hvordan kan pliktkvoter bidra til mer foredling?, som ble lansert mandag, framgår det at en stadig mindre andel av fisken foredles i Norge. Andelen torsk som ble eksportert foredlet fra Norge lå i 1992 på rundt 90 prosent. I 2019 hadde det falt til i underkant av 60 prosent. 

"Selv om det landes mye fisk i Nord-Norge, er det mye av denne fisken industrien ikke klarer å utnytte til foredling og til å skape helårlig sysselsetting. Dette skyldes i hovedsak to forhold: Veldig mye av fisken landes i en kort og hektisk periode på vinter- og vårparten, og mye av fisken landes frosset," skriver rapportforfatterne og legger til: 

"Store deler av fisken eksporteres dermed uforedlet, og dette skjer av to grunner: Det er ikke kapasitet til å foredle så store mengder som det kommer på land i toppsesongen, og den frosne fisken selges (ut av landet) til priser som gjør at norsk fiskeindustri ikke finner det regningssvarende å kjøpe og foredle den."

Ifølge Nofimas utredning blir omtrent 11 % av trålfanget torsk levert fersk i dag. De leveringspliktige trålerne leverer i dag cirka 1/6 av fangsten fersk.  (Foto: Øyvind A Haram / Sjømat Norge). 

Ferskfiskordning for torsketrålere

Pliktsystemet for torsketrålerne består av tre typer plikter: en tilbudsplikt for leveringspliktig råstoff (også kjent som leveringsplikt), en bearbeidingsplikt på råstoff og en aktivitetsplikt. Det er i dag leveringsplikt knyttet til i alt 20 fartøy, ifølge Nofima. Blant regelendringene de seks kommunene legger fram, er en ferskfiskordning for plikttrålerne.  

– Våre kommuner ønsker at det innføres en ferskfiskordning for plikttrålerne, der avsetningen tas fra plikttrålernes kvoteandeler. Ferskfiskordningen skal bidra til helårige leveranser av ferskt råstoff, sa ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss (Ap) på pressekonferansen. 

Ordningen foreslås å gjelde for hele kvoteåret med unntak av månedene februar-mai, da dette er måneder med store landinger fra kystflåten, og hvor økte trålerleveranser i liten grad vil bidra til økt videreforedling i landindustrien. 

Ifølge rapporten vil en slik ordning føre til mer tilgjengelig ferskt torskeråstoff for fiskeindustrien, mer ferskt råstoff i andre halvår, mer foredling og mer helårlig sysselsetting. Det vil imidlertid også føre til økte fangstkostnader for flåten, redusert lønnsomhet i flåten og redusert avlønning for mannskapet.

Selv om det landes mye fisk i Nord-Norge, er det mye av denne fisken industrien ikke klarer å utnytte til foredling.

Nofima-rapport 1/2021.

De seks kommunene foreslår også endringer i prisfastsettingssystemet. Kommunene sier det må vurderes hvorvidt en dynamisk minstepris kan innføres som utbudspris for det leveringspliktige råstoffet. 

Om prisfastsettingssystemet sier ordfører Næss at kommunene ønsker at plikttrålere underlegges en pris- og tilbudsordning som sikrer lønnsomhet ved bearbeiding av råstoffet i Norge.

 Man bør nå gå bort fra å kun tenke lønnsomhet i flåteleddet til å tenke lønnsomhet og verdiskaping gjennom hele verdikjeden, legger hun til. 

Tilslutt foreslås også økt fleksibilitet i bearbeidingsplikten. Ifølge Nofima vil fleksibilitet i avregningen av bearbeidingsplikt redusere risikoen ved kjøp av bearbeidingspliktig råstoff, og det vil dermed øke sannsynligheten for at fiskeindustribedrifter kjøper dette råstoffet.

Les også

– Et konstruktivt initiativ

– Dette er et konstruktivt initiativ og forslag fra kystkommunene og fylkeskommunene. Alle typer forslag som kan være med å bidra til mer helårlig råstoff, til å bidra til at vi får på plass flere helårlige arbeidsplasser skal vi være positive til, sa fiskeripolitisk talsperson Cecilie Myrseth i Arbeiderpartiet på pressekonferansen.

Myrseth sier hun har sendt inn spørsmål til fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen om hvordan og hvor raskt man kan følge opp dette, særlig med tanke på en bonusordning for ferskfisk.

– Man burde ikke trenge årevis med utredning for å ta kunne ta et politisk valg for å innføre det, mener hun. 

– Vi kommer til å følge opp dette videre i dialog med ordførerne. Vi har også fått en riksrevisjonsrapport som viser til en negativ utvikling i mange fiskerisamfunn. Dette er forslag som kan være et godt grunnlag for arbeidet videre, sier Myrseth. 
 

Les også

Nøkkelord