Kvalitet i forskning: UiT leverer

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bedt landets universiteter og høyskoler komme med innspill til strukturelle endringer i sektoren som kan bidra til økt kvalitet i forskning og utdanning. Målet er å utvikle verdensledende norske forskningsmiljøer.

I strukturdebatten har geografi og demografi til nå preget debatten, både i Nord-Norge og nasjonalt. Vi vil minne om målsettingen med strukturarbeidet; økt kvalitet i forskning og utdanning. Den internasjonale gjennomslagskraften til forskningen ved UiT Norges Arktiske Universitetet er allerede i dag blant de beste i landet.

Universitets- og høgskolesektoren har de siste 10 år i stor grad blitt målt på antall publikasjoner våre ansatte produserer. Kunnskapsministeren har sagt at kvantiteten nå er god, men ikke kvaliteten.

UiT leverer færre publikasjoner per vitenskapelig ansatt enn de tre breddeuniversitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. UiT har hatt et sterkt fokus på å øke den vitenskapelige produksjonen, men aldri på bekostning av kvaliteten av den forskning som gjøres. Vi har lykkes med denne strategien.

Men hva er kvalitet i forskning? På mange måter er dette som  god musikk: Vanskelig å definere, men vi kjenner det igjen når vi ser eller hører det. En måte å måle kvalitet på, om enn langt fra perfekt, er å måle i hvor stor grad andre forskere tar i bruk resultatene av vår forskning, forskningens gjennomslagskraft.

Kunnskapsministeren har etterlyst fagområder hvor Norge kan bli internasjonalt ledende. I en rapport fra NordForsk undersøkes gjennomslagskraften til forskningen utført ved nordiske forskningsinstitusjoner. Ingen norske miljøer topper listene for de åtte fagområder som er undersøkt.

Men rapporten viser at biologimiljøet ved UiT har størst gjennomslagskraft av alle norske biologimiljøer. Innen kjemi og innen landbruk, fiskeri og skogbruksfag er vi nest best i landet. Forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge (som i de fleste tilfeller har hoved- eller bistilling ved UiT) leverer forskning som kun står tilbake for Haukeland Universitetssykehus i Bergen. 

Innen fire av de sju fagfelt hvor det er betydelig faglig aktivitet i Nord-Norge, så har forskningen ved UiT/UNN større internasjonal gjennomslagskraft enn den fra tilsvarende fagmiljøer i Oslo-området. Det kan landsdelen være stolt av! 

Utfordringen fra kunnskapsministeren er nå hvordan vi kan heve oss fra å være best på kvalitet nasjonalt, til å bli best på kvalitet internasjonalt.

Det er ingen automatikk i at fusjoner bidrar til å øke kvaliteten i forskningen.  En fusjon kan på kort sikt ikke forventes å øke verken mengde eller kvalitet på forskningen som skjer i de fusjonerte organisasjonene. Men gjennom gode fusjonsprosesser vil ulike miljøer med ulike forskningstradisjoner kunne stimulere hverandre og over tid kunne heve både kvantitet og kvalitet på forskningen som gjøres. 

Vi ser dette ved UiT. Av de sju fagområdene ved UiT som dekkes av Nordforsk-rapporten, er det kun på to områder hvor vi har redusert gjennomslagskraft før og etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø (HiTø) i 2009. Det er innen kjemi og fysikk/matematikk. Dette er fagområder som i liten grad har blitt påvirket av denne fusjonen.. Samtidig ser vi vekst i publiseringen i miljøer fra den tidligere Høgskolen i Tromsø. Antall publikasjoner ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk har blitt tredoblet fra fusjonsåret 2009 til 2013. Også på ingeniørvitenskapene ser vi en positiv trend.

UiT har et godt utgangspunkt for å skape fagmiljøer med internasjonal gjennomslagskraft og som kan bli internasjonalt ledende. Vi håper regjeringen og landets politikere tør ta de grep på struktur og finansiering av UH sektoren som vil gjøre det mulig for UiT å levere på bestillingen om å utvikle ledende internasjonale forskningsmiljø, med den nytte slike miljøer har for Nord-Norge. Vi er klar!