Kronikk: Vekst i nordområdene krever ny kunnskap, internasjonalt samarbeid og dialog

Nordområdene er særdeles rike på ressurser som kan gi grunnlag for enorm verdiskaping. Vi trenger imidlertid ny kunnskap for å få til denne verdiskapingen. Dette er kunnskap som alle arktiske nasjoner og mange andre nasjoner har interesse av. Men hvordan få til denne kunnskapsutviklingen?


Nordområdene kan løse globale utfordringer

Alt rundt år 2050 vil økningen i den globale befolkningen innebære behov for 60% mer mat enn det vi produserer i dag. Vi vil trenge 50% til 100% mer energi. Dette er en gedigen global utfordring som ressursene i nordområdene kan være med på å løse. Regjeringens nordområdestrategi med tittelen "mellom geopolitikk og samfunnsutvikling" signaliserer at nordområdene er viktige både i global og lokal sammenheng. Internasjonalt samarbeid og kunnskap er to av de fem overordnede satsingsområder i denne strategien. Utfordingen er hvordan få til den nødvendige kunnskapsutviklingen og det viktige internasjonale samarbeidet.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å utvikle den nødvendige kunnskapen

Ved Nord universitet arbeides det målrettet for å bidra både med relevante kunnskap og å stimulere til internasjonalt samarbeid. Vi bygger felles utdanningsprogrammer med universitet i andre arktiske nasjoner. Eksempelvis har vi et meget omfattende samarbeid med Russland ikke minst innenfor økonomi og det samfunnsvitenskapelige området. Noe av dette samarbeidet er nå i ferd med å bli utvidet til også å inkludere kinesiske universitet, bla gjennom et felles masterprogram med anerkjente universitet i Moskva og Shanghai. Teamet for dette programmet er "International Business and Governance", og er høyaktuelt for alle som er opptatt av samfunns- og næringsutviklingen i nordområdene.

Samarbeid på tvers av fag og grenser

Vi trenger flerfaglig og internasjonalt orientert forskning. Slik forskning er krevende og ikke lett å finansiere. Et eksempel på slik forskning er "Scenarier for petroleumsutviklingen i Barentshavet". I dette norsk-russiske prosjektet kom forskerne fra naturvitenskap, teknologi, politikk og økonomi.  Prosjektet var krevende ikke minst fordi norsk og russisk forskningstradisjoner ikke er like. Naturvitenskapelige og samfunns­vitenskapelige forskningstilnærminger er heller ikke de samme. Forskerne lyktes med prosjektet ved å lage en integrasjonsmodell hvor de ulike perspektivene og tradisjonene møttes.

Vi må kjenne nordområdene på pulsen

For å utvikle den nødvendige kunnskapen må vi vite ganske nøyaktig hvordan nåsituasjonen er. Vi trenger rett og slett å ta temperaturen på hva som skjer i nordområdene, og da i regionene. Vi har utviklet en egen "Business Indeks North" hvor hensikten nettopp er å få vite hva som skjer regionalt i nordområdene.

Så langt er Norge, Sverige, Finland og Russland med. Vi arbeider nå med å få med Canada, USA, Grønland og Island. Under "High North Dialogue" konferansen som pågår i disse dager i Bodø, presenteres årets "Business Index North". Ved denne svært internasjonale dialogkonferansen drøftes hvordan vi kan sikre en bærekraftig vekst i nordområdene. Utfordringene er betydelige og mulighetene enorme.

Selv om mye skjer, er det fortsatt stort behov for å styrke det internasjonalt orienterte forskningssamarbeidet i nordområdene. Vår bekymring er at utfordringene og mulighetene for bærekraftig vekst - og mekanismene for å få det til – stort sett bare ses gjennom naturvitenskapens briller.

Det må satses på kunnskap om samfunn og næringslivet.

En rapport fra "University of the Arctic" om arktiske forskningstrender viste at forskningen tilknyttet nordområdene i hovedsak var naturvitenskapelig. Den samfunnsvitenskapelige forskningen var svært liten. Den fremtidige forskning tilknyttet nordområdene må få fram det større bildet, og vi må få til flerfaglighet i kunnskapsutviklingen.

Vi trenger kunnskap om hvordan øke antallet innovasjoner og innovatører i nordområdene. Vi trenger kunnskap om hvordan skaffe nødvendig kapital til investeringer i nordområdene, og om hvordan regionene i Arktis i større grad kan få til samarbeid for bærekraftig utvikling i nord. Vi trenger kunnskap om hva skal til for at produktene som kommer fra nordområdene får markedsadgang, ikke minst i disse tider med økt proteksjonisme og handelsbarrierer.

Verdiene som skal sikre fremtidig velstand og velferd for Norge som nasjon, og samtidig bidra til å møte globale utfordringer når det gjelder tilgang på livsnødvendige ressurser, ligger i nordområdene. Vi trenger derfor sterke internasjonale faglige miljøer som kan utvikle kunnskapen vi trenger for å realisere disse verdiene. Vi ved Nord universitet ønsker å ta ansvar for å få dette til.