Kronikk: Sikkerhet og beredskap i nord

Vi må skape trygghet for dem som vil mot nord.



Rolf Jacobsen skriver i sitt dikt: «Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord».

Vi har de senere årene fått økt erkjennelse av at det store mulighetsrommet for ny næringsvirksomhet i årene som kommer, vil skje i nord, i nordområdene.  Det som kjennetegner mye av næringsvirksomheten i nordområdene,  er at det meste skjer til sjøs.

Lunefullt og sårbart

Det dreier seg om fiske i stadig videre sjøområder i nord og vest, økt turisttrafikk inn mot isområder, satsing på mineralutvinning på sjøbunnen, og sjøtransport i de nordlige sjørutene mellom Europa, Nord-Amerika og Asia. Den største utfordringen ligger i petroleumsaktivitet i arktiske områder.

En fjerdedel av alle uoppdagede olje- og gassressurser antas å ligge under havbunnen i Arktis. Dette gjør at både oljeselskapene, politikere og miljøorganisasjonene retter blikket mot nord. Vi ser også at Russland nå retter sin oppmerksomhet mot områdene rundt Nordpolen, av samme grunn.

Nordmenn står for mye av aktiviteten i nordområdene, og vi rår over store land- og sjøområder i Arktis. I disse områdene vil en måtte ta hensyn til en lunefull og sårbar natur, ofte islagt, og der avstanden til nærmeste havn kan være lang.  

Sårbart samarbeid

Ambisjonen til regjeringen er at vi etablerer nordområdene som en av de mest innovative og kunnskapsbaserte vekstregionene globalt. Dette krever kompetanse og kapital, og ikke minst god beredskap.

De store land- og havområdene gjør at sikkerhet for personell, ivaretakelse av miljøhensyn og terrorberedskapen ved økt kommersiell aktivitet er en utfordring for en liten nasjon. Bygging av samarbeidsrelasjoner til våre naboland blir derfor viktig.

Samtidig bidrar internasjonale spenninger og konflikter til å vanskeliggjøre relasjonene over landegrensene. Russlands uakseptable oppførsel i Ukraina gjør at samarbeidsrelasjonene til vår store nabo i øst igjen er blitt en utfordring. Selv om beredskap knyttet til søk og redning og oljevern ikke berøres av sanksjoner, er dette samarbeidsområdet også sårbart ved slike konflikter.

Norge tar ansvar

Norge har så langt tatt et stort ansvar for beredskapen i nord både når det gjelder kapasitet og kompetanse, og for samarbeid over landegrensene. Gjennom Arktisk råd har en tatt grep knyttet til søk og redning ved ulykker både til lands og til sjøs. I tillegg til fokus på havari, ulykker, ekstremvær eller naturkatastrofer, er oppmerksomheten etter 22. juli og In Amenas-tragediene blitt rettet mot å hindre vold og terror. Områdets karakter og behov for å hjelpe hverandre ut gjør at det kreves særlig kompetanse på ledelse og teknologi, og på samspill.

Hovedredningssentralen for Nord-Norge og Kystvakten har bygd opp relasjoner både mot russisk kystvakt og Nordflåten som er gull verdt i dette arbeidet. Disse kanalene må  samtidig holdes ved like skal en sikre hvis et velfungerende beredskapsapparat for aktiviteten i nord.

I tillegg er det behov for kompetansenettverk som sikrer at den samlede ekspertisen blir mer tilgjengelig, og at universitetene bør være et aktivt element i utviklingen av innovative løsninger for beredskap i nord.


Relasjoner i nord

Universitetet i Nordland har gjennom sitt Nordområdesenter arbeidet systematisk med å bygge relasjoner i nord. I FoU-prosjektet Marpart koordinerer Universitetet i Nordland 20 forskere fra ni universiteter i våre naboland, der fokus er på beredskapssamarbeid over landegrensene.

Gjennom bachelor- og masterprogrammer innenfor maritime fag, sikkerhet og beredskap utdanner vi personell til maritim næring og beredskapsapparatet i nord. Til tross for sanksjoner og et kjølig klima i nord må det faglige utviklingsarbeidet over landegrensene fortsette med full tyngde. En felles beredskapsplattform som fungerer effektivt i alle situasjoner, kreves skal en nå regjeringens mål om en innovativ, vekstkraftig og trygg arktisk region.

Mange vil se mot nord i tiden som kommer. Det er viktig å skape trygghet for dem som kommer dit.