Kronikk: Nordlandsmodellen
Næringslivet i Nordland har sammen med det det offentlige vært flinke til å ta inn lærlinger. I fjor ble det satt ny rekord. (Foto: Kvikk/Wikimedia)
I 2017 brøt vi gjennom glasstaket for en av de store utfordringene i Nordland: At vår ungdom i større grad gjennomfører videregående opplæring og at flere får læreplass.
I 2017 brøt vi gjennom glasstaket for en av de store utfordringene i Nordland: At vår ungdom i større grad gjennomfører videregående opplæring og at flere får læreplass.
For første gang ligger vi foran landsgjennomsnittet. Flere enn noen gang gjennomfører videregående opplæring i Nordland. Vi formidler også flere læreplasser enn gjennomsnittet i Norge, mer enn 1300 i fjor, noe som er ny rekord.
Nordland er industri- og næringsfylket framfor noen. Vi er helt i front når det gjelder å skaffe landet inntekter gjennom eksport, og storprodusent av fornybar kraft. Både som vannkraft og gjenvunnet fra en moderne og framtidsrettet industri.
- Langsiktig arbeid for å formidle flere lærlinger
- Øke gjennomføringen
- Bedre karakterer og resultater
Grepene vi tar i Nordlandsmodellen handler om:
- Målrettet arbeid for å skaffe flere lærlinger. Systematisk arbeid sammen med bedrifter, kommuner og andre for å øke bevisstheten rundt ansvaret vi alle har for at ungdommene våre får læreplass.
- Vi endrer utdanningstilbudene våre etter arbeidslivets behov. For å unngå at ungdommene utdanner seg til ledighet eller fraflytting er det viktig å gi dem et tilbud som er etterspurt av arbeids. og næringsliv. Derfor må vi også å ha en regional samordning slik at flest mulig elever kan få flest mulige tilbud i nærheten av der de bor. Selv om det ikke alltid er populært å endre tilbudene, er det viktig og riktig.
- Vi har økt oppmerksomheten påkvalitet og nærvær. Elever som er på skolen gjør det bedre enn elever som ikke er der. Til syvende og sist handler mye om kvaliteten på den undervisningen som gis.
Rammebetingelsene for elever og lærere betyr også mye, derfor bygger vi nye skoler og fornyer flere. De siste årene har vi brukt milliardbeløp på skolene og flere står for tur. I Mosjøen, Narvik, Vest-Lofoten, Hadsel og Bodø. Det skal ikke være prangende bygg, men gode, praktiske og trivelige lokaler for å hente lærdom i. Også byggene skal vise lærere og elever at det som foregår der er viktig for framtida.
Men vi skal videre.
Selv om vi ligger over landsgjennomsnittet, er det fortsatt for mange elever som ikke gjennomfører. Og altfor mange som står uten læreplass.
Sånn skal vi ikke ha det.
Vi arbeider derfor med å få på plass en lærlingegaranti, en garanti om at alle som har bestått skoletida skal få mulighet til å ta fagbrev. Dette kommer ikke til å være enkelt å få til, men hvis vi klarer det går vi foran. Om vi klarer det blir vi det første fylket som gjør noe slikt.
Og vi har tenkt å klare det, for vi tar ungdommene våre på alvor. Vi skal gi dem de mulighetene de fortjener, og fordi vi trenger dem og innsatsen deres i arbeidslivet.
I Nordland trenger vi både sjåfører, maskinkjørere, tunneldrivere, sveisere, snekkere, elektrikere, rørleggere og andre fagarbeidere. Vi trenger også flere sykepleiere, flere leger og flere ingeniører.
Det gjør vi også noe med.
Helsedirektoratet har fått utarbeidet en rapport om hvordan helse-Norge vil se ut i 2040.
Et tydelig funn i rapporten er at behovet for helsepersonell vil øke fremover. Det spennende er at denne økningen vil avhenge av hvor raske og omfattende de teknologiske endringer blir i helsesektoren.
Dette berører naturligvis våre videregående skoletilbud. Vi fortsetter å vri på studietilbudet sånn at flere tar fag som gjør at de treffer arbeidslivets behov. Det kan bety at flere må inn på universitetene, altså at flere må ta studieforberedende.
Det er grunnen til at vi vil sette i gang et større arbeid med en analyse av Nordlands behov for arbeidskraft. Nordlandsmodellen er rett og slett viktig for utviklingen og veksten i fylket vårt.
Men mest av alt er den viktig fordi den tar elevene våre på alvor.