Kronikk: Næringslivet må være på banen i nord

Næringslivet møter politikere, akademia og andre premissleverandører i Tromsø denne uken. Arctic Frontiers-konferansens mål er å redusere spenninger i nord. Næringslivet må henge med - i nordområdene er alt politikk.

Bærekraftig utvikling og nordområdene er i vinden. Arctic Frontiers Business går av stabelen denne uken. Mye dramatikk danner bakgrunnsteppe for arrangementet:

4. januar fastslo Oslo tingrett at Statens tildeling av nye lisenser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde var gyldig, og ikke i strid med Grunnloven § 112 ("klimaparagrafen"). Søksmålet fra Natur og Ungdom og Greenpeace kan kalles rettsaktivisme, men bør ikke avfeies lett. Det er en internasjonal trend å bruke rettsmidler mot politiske beslutninger som kan true klimaet. Vi vil se flere klimasøksmål, både mot stater og selskaper.

For næringslivet handler nordområdene om "licence to operate". I Arktis er både nye næringer (reiseliv, gruvedrift på havbunnen) og etablerte sektorer som olje og gass forbundet med store klima- og miljøspørsmål.  Kryssende regulering gjør seg gjeldende: EUs brede klimaregulering spiller sammen med mer lokale ønsker om å regulere konkrete forhold i Arktis. I 2016 lyktes norske lobbyister med nød og neppe i å hindre Europaparlamentet i å vedta en resolusjon om totalforbud mot oljeboring i nord.

Samtidig som det internasjonale presset for å verne Arktis er stadig økende, samarbeider Arktisk Råd tettere med næringslivet enn før, herunder gjennom Arctic Economic Forum. Forrige uke foreslo 60 akademikere fra 20 land Arktisk Råd til fredsprisen, fordi rådet lykkes i å opprettholde samarbeidet mellom de arktiske landene i en tid da internasjonalt samarbeid er under press.

Investeringer og risiko i Arktis

Regulatoriske og politiske forhold er viktige for næringslivsaktører som vil vokse i nord. FN-organet International Maritime Organisation har vedtatt Polarkoden, som skal sikre skip og mannskap i arktiske og antarktiske farvann. Polarkoden er "hard law", avtalen binder statene når de slutter seg til den, og vil være et viktig instrument for regulering av næring i Arktis.
Arktisprotokollen, vedtatt av World Economic Forum i Davos i 2015, inneholder prinsipper for ansvarlige investeringer. Den uttrykker "beste praksis", men vil også utgjøre en viktig del av rammeverket for næringsutvikling: Den som slutter seg til prinsippene og polarkoden, er forutsetningsvis velkommen i Arktis.  Snur du ryggen til myk regulering og "beste praksis", har du på den annen side neppe en fremtid i nord.  Derfor må næringslivet forstå utviklingen av samfunnets forventninger.

Stabile rammevilkår er en viktig forutsetning for lønnsom drift. Ny klimaregulering medfører finansiell risiko for aktører i nordområdene. Klimaendringer representerer også andre former for risiko: Akutte skader kan oppstå som følge av ekstremvær, varige endringer kan ødelegge grunnlaget for ulike næringer, og endret klima kan påvirke etterspørsel.

Nordområdene er likevel i det vesentlige åpne for næringslivet. I Tromsø vil Nordisk Ministerråd og Arctic Economic Council presentere Arctic Business Analysis.  De vil peke på potensialet i bioøkonomi og kultursektoren, ikke bare for etablerte næringer som reiseliv, fiskeri, olje og gass. Mange er opptatt av hvor iskanten går. Uansett er det viktig at man har verktøy for å håndtere aktuell risiko. For å håndtere risiko, må man forstå den.

Bygger nettverk og forståelse

Arctic Frontiers-konferansen har vært arrangert årlig i Tromsø siden 2007, og har blitt et internasjonalt anerkjent forum. Tunge aktører fra politikk, næringsliv og akademia er igjen samlet i Tromsø for å diskutere klimaspørsmål, ansvarlig utvikling og potensialet for vekst i ulike næringer i nord. Arrangementet er et forum for å oppnå en bredere forståelse for forhold som er relevant for alle med interesser i nordområdene.

Internasjonalt opprettes stadig nye møteplasser for diskusjon av nordområdespørsmål. I senere år har vi sett økende interesse og tilstedeværelse fra asiatiske land. I 2013 kom også Japan, Kina, Sør-Korea, India og Singapore inn som observatører i Arktisk Råd. Det vil være et paradoks om norsk næringsliv viser mindre interesse for potensialet for verdiskaping i nord enn det næringslivet i Asia gjør. 

Arctic Frontiers-programmet viser relevansen av dialog, både mellom aktører i næringslivet, og med beslutningstakere i samfunnet. Konferansen er en arena for å bygge tillit, gjensidig forståelse og kunnskap. Næringslivsaktører med ambisjoner om å drive eller utvikle noe i nord, bør kjenne sin besøkelsestid i Tromsø.