Kronikk: Hvordan binde Arktis tettere sammen?

Hva skal til for at vi får selvkjørende skip langs Nordøstpassasjen, flernasjonal jernbane på Nordkalotten, digital utvikling, bærekraftig økonomisk vekst og bedre miljøvern i Arktis? Svaret er bedre arktiske forbindelser.

Arktis blir stadig viktigere globalt. Denne uken møtes akademia, myndigheter og næringsliv på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø for å danne et enda sterkere grunnlag for beslutningstaking og bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis. Det er en stor glede å delta på Arctic Frontiers, en møteplass som utforsker og formulerer felles løsninger på den nye arktiske fremtiden.

I år er teknologi og forbindelser ett av fem hovedtemaer på Arctic Frontiers. Det blir betydelig viktigere med forbindelser i Arktis i årene som kommer. Velfungerende kommunikasjonsnettverk og -tjenester er livsviktig for menneskelig aktivitet og en forutsetning for økonomisk utvikling. Derfor må vi legge enda større vekt på å finne felles kommunikasjonsløsninger i Arktis.


Gode forbindelser

Elektroniske kommunikasjonstjenester bedrer sikkerheten og livskvaliteten for dem som bor i eller besøker Arktis. Tilgang til bredbånd forenkler e-læring, gjør det mulig å utvikle digitale helse- og sosialtjenester og gir adgang til ulike medier.

Gode forbindelser prioriteres høyt under Finlands formannskap i Arktisk råd 2017–2019. Og vi gjør vårt beste for å sikre at intensjonene i strategien blir til konkrete handlinger.

Målet vårt er å skape flere muligheter på alle områder av samfunnet. Og underveis må vi sørge for at vi planlegger og koordinerer handlingene våre med alle interessenter, spesielt dem som har mest erfaring fra Arktis. Målet er å bringe velstand, bærekraftig økonomisk utvikling og sosiale fremskritt til innbyggerne og samfunnene i Arktis.


Bredbåndstjenester i Arktis

Finland vil fortsette Arktisk råds arbeid med telekommunikasjon og utforske hvordan man kan øke forbindelsene mellom og tilgjengeligheten til bredbåndstjenester i Arktis. Dette arbeidet vil ta hensyn til behovene til både urfolk, lokalsamfunn og næringsliv, reiseliv og forskere. De mulige kommunikasjonsteknologiene inkluderer satellittforbindelser, mobile kommunikasjonssystemer, overføringer med lav båndbredde og sjøkabler.

Et konkret eksempel som Finland har foreslått, er en datakabel langs Nordøstpassasjen. Bygger man en slik datakabel fra Europa til Asia, er det en optimal løsning for å bedre forbindelsene. Samhandlingen i Arktis er multilateral i sin natur. Det krever at både Europa, Russland, Japan og Kina involverer seg, og at man bygger en bro mellom Nord-Europa og Asia som åpner nye muligheter mellom kontinentene.


Transport og sikkerhet i Arktis

Digitalisering og moderne navigasjon gir nye muligheter for transport og sikkerhet i Arktis, men vi står også overfor en rekke utfordringer som er spesifikke for Arktis. Skipsnavigasjon krever for eksempel oppdatert informasjon om isforhold, og hvis selvkjørende skip skal bli en realitet, trengs det fungerende satellittsystemer og navigasjon for arktiske breddegrader.

Det er allerede tatt konkrete grep. Den internasjonale polarkoden (fra IMO) sørger for sikkerhet og miljøstandarder for skipstrafikk i Arktis. I februar arrangerer Finland en internasjonal konferanse for å gjøre isnavigasjon enda tryggere og å samkjøre innføringen av polarkoden i arktiske farvann.

Transport- og kommunikasjonsministeriet og det finske forskningsinstituttet for geodata (FGI) tar for seg utfordringene med satellittnavigasjon i Arktis og forsøker å finne løsninger på dem.


Satellittnavigasjon

Satellittnavigasjon er stadig oftere selve grunnlaget for forskjellige transportmetoder, og smart transport basert på dette er på fremmarsj på alle områder. Det er viktig at den samme effektive og pålitelige navigasjonsteknologien er tilgjengelig i Arktis som den er på sørligere breddegrader. Sikrere posisjonering og mer pålitelige geodata danner grunnlaget for bedre livskvalitet og sikkerhet, i tillegg til at det muliggjør en ny type miljøvern.

Finland og Norge har de samme utfordrende transportforholdene i nord. Vi har allerede slått oss sammen for å finne smartere løsninger for intelligent transport som tar hensyn til det karakteristiske ved det arktiske miljøet. Vi samarbeider om å støtte testruten Aurora (E8) på begge sider av grensen. Den intelligente arktiske veien Aurora er en del av Aurora Borealis-korridoren, som starter i Kolari i Finland og ender i Tromsø. Testpersoner fra hele verden er nå velkommen til å prøve ut ny teknologi som automatisert kjøring og infrastruktur.


Den arktiske jernbanestudien

Et annet felles prosjekt mellom Finland og Norge er den arktiske jernbanestudien. Finske og norske transportmyndigheter er bedt om å undersøke nytteverdien av og utrede muligheten for å bygge den arktiske jernbanen. Målet med oppgaven er å undersøke de mulige jernbanelinjene, finne ut hva brukerne trenger, og identifisere behovspotensialet og lage en mulig forretningsmodell. Arbeidet bør være ferdig i løpet av februar 2018.

Arktis utvikler seg til å bli et viktig samlingspunkt i det 21. århundret. Det økonomiske potensialet i regionen bør utnyttes på en måte som bringer velstand, sosialt fremskritt og garanterer levebrødet til innbyggerne og lokalsamfunnene i Arktis. Bærekraftig økonomisk utvikling er nøkkelen til robuste samfunn. Bærekraft legger til rette for å utforske felles løsninger i Arktis.

Dette er spørsmålene vi skal diskutere og utvikle videre i Tromsø. Jeg er overbevist om at vi har all verdens anledning til å gjøre utfordringer om til muligheter.

Oversatt av Rune S. Alexandersen, Tekstgården.