Kronikk: Droner i Norge – hvor går vi nå?

I Norge har vi helt spesielle forutsetninger for å innføre ubemannede farkoster, gjerne kalt droner. Hvorfor er det et poeng at droner skal bli et viktig verktøy i den nye tiden, vil mange si? Da må man gå til de mange bruksområdene som dronene allerede fyller i dag, og vil fylle i fremtiden. For eksempel har droner i Forsvaret allerede blitt en viktig plattform for observasjon, altså det å skaffe seg overblikk – eller situasjonsforståelse.

Dette behovet finnes i mange andre bransjer og fagfelt, eksempelvis i forbindelse med oljevernoperasjoner eller ved naturkatastrofer. Også i andre beredskapssammenhenger som snøskred, flom eller søk etter savnede personer kan droner utgjøre et viktig verktøy. Andre bruksområder er inspeksjon av viktig infrastruktur, måling av helsetilstand på avlinger og skog, registrering av vilt, osv.
Bruken av droner vil øke sterkt framover, godt hjulpet av at de blir utstyrt med sensorer med stadig større kapasitet, bruk av AI (Artificial Intelligence/kunstig inteligens), og bedre kommunikasjonsløsninger.

Droneindustrien i Norge kan ikke sies å ha kommet veldig langt, vi kan nok si at droneindustrien er forholdsvis beskjeden. Internasjonalt ser man en gryende storindustri hvor noen få aktører har fått solid posisjon globalt, spesielt på volummarkeder. DJI er et slikt selskap, som selger droner til privat bruk i milliontall og som nå etter hvert også retter seg inn mot det profesjonelle markedet.

Hvor har norsk droneindustri mulighet til å skille seg ut, gitt at vi ikke vil være konkurransedyktig med kinesisk masseproduksjon? Det sies ofte at norske hoder er både kostnadseffektive, og ikke minst smarte. Det finnes eksempler i Norge hvor norske droneselskaper har laget droner i smale nisjer hvor ingen andre har lykkes.

FLIR (tidligere Prox Dynamics) er et slikt eksempel. Med sine små helikopterdroner på rundt 18 gram til militær bruk har selskapet funnet en nisje hvor de er nærmest unik i verdenssammenheng. Et annet selskap som lager unike droner er Griff Aviation, som med sine "Heavy lift"-droner vil kunne treffe et unikt marked i global målestokk. Det finnes flere gode eksempler på slike selskaper, men det er grunn til å stille spørsmål om rammebetingelsene her til lands legger til rette for å lykkes.

Per i dag mangler det målrettet satsing fra statlig hold og fra virkemiddelapparatet. Regjeringen har nedsatt regjeringens dronegruppe, som skal se på en mulig nasjonal dronesatsing. Vi venter spent på hva som vil bli foreslått. Det trengs å ta noen solide grep mht å gi gunstige rammebetingelser, og dette må skje raskt. I mellomtiden jobbes det iherdig i resten av verden, og uten at vi makter å sette inn målrettede virkemidler i Norge så vil ikke dronenæringen få tilgang på tilstrekkelig risikokapital!

Det etableres viktige testsenter for droner, både i Europa, USA og Asia. Disse bidrar sterkt til å fremme kompetansemiljøer og er viktig for å støtte arbeid med test og verifisering av nye systemer. Bare slik kan dette foregå kontrollert og ikke minst innenfor trygge rammer. Også her jobber regjeringen, og vi velger å tro at dette blir et viktig element i den nasjonale dronesatsingen. 

Droner vil i løpet av 10 år være et helt selvfølgelig verktøy som vil bli brukt i en rekke sammenhenger i både statlig og privat sektor. Utviklingen skyter voldsom fart og Norge har en mulighet til å bygge en betydelig industri, men da må det tas grep. Vi er spente på regjeringens dronegruppe. Skal vi satse?