Kronikk: Digitale forbindelser i nord - et globalt vendepunkt?

Global digitalisering er en av de viktigste faktorene i utviklingen av Arktis’ fremtid.

I noen deler av Arktis er det dårlige forbindelser. Liten tilgang på rimelig og stabilt bredbånd hindrer de fjernere delene av Arktis fra å delta i den digitale utviklingen. Men hvis man klarer å gjennomføre planene om å bedre forbindelsene i Arktis, kan det bli et vendepunkt – ikke bare for denne regionen, men også globalt.

Alt handler om geografi, for å si det enkelt. Den arktiske regionen binder sammen hele tre kontinenter, og i den digitale økonomien er det datakablene som er de nye handelsrutene. Hvis Arktis kan tilby den korteste veien og dermed øke effektiviteten, har man en viktig geografisk ressurs. Den kalde temperaturen er også en av Arktis mest verdifulle naturressurser. I de digitale forbindelsenes tidsalder, med økt behov for raskere Internett og større digital lagringsplass, er Arktis’ plassering på toppen av kloden nemlig en stor konkurransefordel.

Et globalt knutepunkt ... 

Den teknologiske utviklingen over de to siste tiårene har ugjenkallelig forandret vår forståelse av tid, rom og avstand. På grunn av økningen i globale forsyninger av varer, tjenester, ideer, mennesker og data er verdensøkonomien mer sammenkoblet enn noen gang før.

En viktig faktor når de globale økonomiske forbindelsene brer om seg, er den underliggende digitale infrastrukturen. Men for at den skal innfri sitt potensial, er den digitale økonomien avhengig av fysisk infrastruktur som muliggjør den digitale flodbølgen. Og aller viktigst – digitale strømninger er avhengig av teknologiske midler og infrastruktur, slik som serverparker, fiberoptiske kabler og satellitt-tjenester.

Arktis er en region med både klimatiske og geografiske konkurransefordeler, og en oppgradering av de digitale motorveiene er en grunnleggende forutsetning for å være konkurransedyktig i dagens digitale økonomi.

Det er her geografien spiller inn: Fiberoptiske kabler gjennom Arktis kan knytte Nord-Amerika, Europa og Asia tettere sammen. Nordishavet kan være en lønnsom snarvei for børsmeglere. Derfor investerer arktiske land allerede i digitale forbindelser til sine europeiske naboer.

Selv om den arktiske regionen varmes opp dobbelt så raskt som resten av kloden, er den fortsatt et av de kaldeste stedene på jorda. Og jo kaldere et område er, jo mindre energi trengs for å kjøle ned datasentre. På toppen av det hele kan det arktiske potensialet for fornybar energi være en løsning på det energibehovet som fortsatt finnes.

Ifølge Data Centre Risk Index 2016 har den arktiske regionen det laveste risikomiljøet for datasentre. Basert på en vurdering av kriterier som energikostnader, selskapsskatt, båndbredde for Internett, naturlige katastrofer, energisikkerhet og politisk stabilitet plasserer indeksen Island (1.), Norge (2.), Finland (4.) og Sverige (5.) på topp fem.

… med stor lokal påvirkning

Utvidet infrastruktur for bredbånd kan også sørge for bedre digitale forbindelser for arktiske samfunn, fordi avsidesliggende samfunn får tilgang til rimelig høyhastighetsnett. Andre fordeler kan være alt fra bedre helsetilbud og raskere responstid i nødsituasjoner til utdanning over Internett og generelt sett bedre tilgang til den globale økonomien og relaterte informasjonstjenester. Sistnevnte kan også få fart på digitalt entreprenørskap i nord. Og det kan bidra til å styrke samfunnsdeltagelsen og aktivitetene i nærmiljøet samt gi friske impulser til samarbeidet mellom nord og sør.

Ja, de ulike regionene i Arktis har behov for å ta igjen resten av verden på det digitale planet, som nevnt i Arktisk økonomisk råds rapport om bredbånd i Arktis (Arctic Broadband Report).  

Men det er også nødvendig å sørge for bedre sammenkobling av de forskjellige teknologiene som allerede er i bruk i Arktis, slik som satellitt-tjenester, fasttelefonlinjer og trådløst mobilnett, og å støtte oppgradering av disse systemene. Vi bør vurdere investeringer i bredbåndsutvikling på linje med tradisjonelle investeringer i infrastruktur.

For å lykkes med å håndtere regionale telekommunikasjons-utfordringer på en effektiv måte er nøkkelen et samarbeid mellom offentlig sektor og private initiativer. Offentlig-private samarbeid har ofte vist seg å være helt essensielt for å komme videre.

Å overbevise aktørene

Arktis og innbyggerne her burde ikke bare være passive mottakere av globaliseringen, men også spille en aktiv rolle i den globale landsbyen ved å utvikle en viktig del av verdens teknologiske og internettbaserte infrastruktur. Det bedrer ikke bare forbindelsene innenfor regionen, men kan også ha en positiv effekt globalt i form av bedre forbindelser mellom nordområdene og resten av verden.