Kontroversielle forslag skal gi mer lønnsom sjømat

Sjømatindustriutvalgets leverte i dag sin rapport etter halvannet års arbeid. Som ventet kommer utvalget med en rekke kontroversielle forslag, det skal gi økt lønnsomhet i sjømatnæringen.

Utvalget vil som en overordnet regel legge til rette for at næringsaktørene selv får bestemme sin vertikale koordinering i verdikjeden. Industrien skal også få bestemme sin geografiske lokalisering, og ett konkret forslag som følger er å fjerne leverings- og aktivitetsplikten. Deltakerloven står også, som ventet, for fall. Det kan bli slutt på at det kun er aktive fiskere som kan eie kvoter. 

Utvalgsleder Ragnar Tveterås la ikke skjul på at det er villfisken som har fått størst oppmerksomhet i arbeidet. For det er her utfordringene ligger. I oppdrettsnæringen møter man ingen av de samme lønnsomhetsutfordringene som fiskerinæringen har, og i stor kontrast til villfiskbransjen kan bedriftene i havbruksnæringen i stor grad selv velge den organiseringen som fungerer best. Noen av forslagene fra utvalget er ment å minske denne forskjellen mellom de to sektorene. 

- Det store spørsmålet er om det er mulig å gi politiske rammebetingelser som gir både fiskeflåten og industrien bedre rammebetingelser, sier Tveterås. 


Globalt marked

Norge som sjømatnasjon eksporterer flere hundre ulike typer produkter til flere hundre ulike land hvert år. I hvert land er det mange forskjellige markeder og mange kunder. Det er stor variasjon og ulikhet i hva som kreves, og utvalget ønsker å gi næringsaktørene frihet til å tilpasse seg. Det som kompliserer bildet ytterligere er de biologiske svingningene i havet. Med det følger store variasjoner i tilgang, priser og kostnader. Utvalget foreslår at man styrker kunnskapsgrunnalget for fiskebestander gjennom økt datainnsamling og bestandsvurderinger. 

Alle disse utfordringene krever stor omstillingsevne. En omstillingsevne som må støttes gjennom økt tillit til næringen. Fiskerinæringen må gis frihet til å selv tilpasse seg markedet mener utvalget. 


Overmodent for endringer?

Med unntak av råfiskloven har det ikke vært noen større gjennomgang av forvaltningsregimet for fiskeri de siste årene. Tiden for endringer er overmoden vil mange si, og under utvalgets presentasjon i dag nærmest haglet det med forslag til endringer: 

Siden sjømatindustrien har spesifikke forskningsbehov foreslås det et forskningsmiljø med spesielt søkelys på fiskeindustrien. 
Utvalget er også konkret når det kommer til kapital og støtteordninger: Statlige og lokale myndigheter skal ikke bidra til å opprettholde ulønnsomme bedrifter. Pengene må gå til innovasjon. 
Utvalget anbefaler at bøtene som gis ved regelbrudd økes. Det må tas i bruk moderne informasjonsteknologi for å utvide andelen som kontrolleres, og etter hvert som teknologi og infrastruktur tillater det bør alt råstoff som landes bli kontrollert av en uavhengig tredjepart. 
Det anbefales at fiskeflåten selv skal få bestemme hva som er mest lønnsomt, det skal de få gjennom å selv velge fangstredskap, og kvotesalg uten tak. For å kunne påvirke egen råstofftilgang skal også fiskeindustrien kunne eie kvoter. 
Men, det må settes begrensninger slik at man sikrer norsk eierskap. Det må også lages begrensninger for hvor mye hver enkelt kan eie. Myndighetene kan vurdere om det bør settes regionale begrensninger.


Råfisklag eller ikke?

Et flertall i utvalget foreslår at villfisken skal ha sin førstehåndsomsetning hos en nøytral tredjepart. Mindretallet ønsker at dagens ordning med fiskesalgslag skal bestå. Felles for hele utvalget er at de alle ønsker en evaluering av den nye fiskesalgslagsloven. 

Ett av temaene som på forhånd har møtt størst motstand er avviklingen av leverings- og aktivitetsplikten. Dette vil gjøre det opp til hvert enkelt selskap hvor de skal lande fisken og hvor den eventuelt skal bearbeides. Det blir opp til hver enkelt bedrift å velge den mest lønnsomme og verdiskapende løsningen, uavhengig av geografi.  


Fisk foran landbruk

Utvalgslederen understreker at dette er tema med store verdier, derfor må det skje på en akseptabel måte både økonomisk og juridisk. 

Men det overordnede budskapet er at færre regler og økt frihet gir bedre tilpasningsevne, og med det økt lønnsomhet. 

- Aktørene må selv få velge hvordan de organiserer seg, og hvor de organiserer seg, sier Tveterås. 

Han ber politikerne om å være ambisiøse når det kommer til vekst og lønnsomhet, men også gi næringen tillit når det kommer til omstillingsevne og tilpasninger. Det er kun gjennom innovasjon næringen kan styrke sin verdi over tid mener han.

Hvor stor verdi sjømatnæringen vil ha for landet kommer helt an på vår forvaltning og utnytting av den. En forutsetning er god tilgang til det globale matmarkedet. Sjømatindustriutvalget har derfor bedt politikerne om å prioritere markedsadgangen for sjømat foran landbrukets interesser.  




Nå blir utredningen gjenstand for en høringsprosess med frist i april. Umiddelbart etterpå startes arbeidet med en stortingsmelding, og fiskeriministeren antydet på dagens pressekonferanse at stortingsbehandlingen kan skje om ca ett år. 


Les hele utredningen her. 

 

Noen av forslagene fra Sjømatindustriutvalget: 

• Egne dedikerte FoU-programmer
• Fortsatt generisk markedsføring
• Markedsadgangen for sjømat må prioriteres foran landbruksinteresser
• Man må styrke arbeidet med bestandsestimering slik at bestandssvingningene reduseres
• Fiskeindustrien må ha adgang til å eie fiskekvoter 
• Myke opp dagens begrensninger i hvilken teknologi det er tillatt å bruke
• Oppheve dagens begrensninger i kvotetak per fartøy, ressursrentebeskatning bør vurderes
• Fjerne leverings- og bearbeidingsplikten. (Flertallet i utvalget ønsker å fjerne aktivitetsplikten)
• På sikt opprette en nøytral markedsplass for førstehåndssalg av villfisk
• Gi mulighet for jevn vekst innen havbruk
• Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger
• Økt koordinering av tilsynsmyndigheter
• Regelverket må harmoniseres internasjonalt