Kompetanse der næringslivet er

Det pågår for tiden to parallelle prosesser som vil ha stor betydning for videre utvikling av de to største byene i Nord-Norge, Bodø og Tromsø. Både diskusjonen om differensiert arbeidsgiveravgift og struktur i høyrere utdanning vil påvirke byenes evne til å videreutvikle seg som kompetansesentra i nord og for videre vekst og næringsutvikling også i den nordligste landsdelen.

I regjeringens notifisering av differensiert arbeidsgiveravgift (13. mars 2014) løftes Bodø og Tromsø frem som de to viktigste bysentrene i nord. Regjeringen har altså gitt byene tydelige forventninger og tydelig ansvar for videre utvikling.  Og vi har levert. Bodø og Tromsø er i vekst, og vi skal fortsatt leve opp til forventningene om vekst i fremtiden. Og disse regionale motorenes viktigste brennstoff er kompetanse. Strukturdiskusjonen i høyere utdanning må sikre sterke fagmiljøer med utviklingsmuligheter der næringslivet faktisk er.

Arbeidsgiveravgift

Bodø og Tromsø har befolkningsvekst, og derfor straffes næringslivet i disse to byene med høyere arbeidsgiveravgift. Hele vårt omland i nord har lavere eller null prosent arbeidsgiveravgift. Fra 1. juli ble også transport-, energi-, og finanssektoren straffet med 14,1% arbeidsgiveravgift. Regjeringen har gitt løfter om at dette skal kompenseres. Næringslivet i Bodø alene har betalt over 1 milliard kroner til ekstra i arbeidsgiveravgift til DA-Bodø de siste 7 årene, og beløpet vil øke de kommende årene. Bodø Næringsforums medlemmer ble i april i år spurt om de var villige til å stille seg bak å bruke de kommende DA-midlene på tre pilarer; finansiere ny rullebane «S2», bygge opp et teknologisk fakultet ved Universitetet i Nordland (UiN) og et såkornfond.  97% av de som svarte sa ja til disse tre.

Fra Bodø Næringsforums side er det naturlig å se en strukturdiskusjon i høyere utdanning og den nye DA-ordningen i sammenheng. Bodø har nemlig et udekket behov når det gjelder lokalt tilfang av teknisk kompetanse. DA-midlene er en kompensasjon til næringslivet i Bodø, og det er naturlig at næringslivet har et sterkt ønske å påvirke hvordan «næringslivets penger» fordeles. Vi ønsker bedre tilrettelegging for at næringslivet i Bodø skal vokse, og dermed sikrer økt sysselsetting i privat sektor i Bodøregionen. Kunnskapsministeren har lovet at «positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslåinger mellom institusjoner».  Vi mener altså at DA-midlene i Bodø kan være næringslivets bidrag til å bygge opp et sterkere teknologisk fagmiljø i Bodø, og på sikt et eget fakultet.

Nytenkende universitet

Vi mener også at arbeidet med å bygge opp et teknologisk fakultet ved UiN gjerne må skje i samarbeid med Høgskolen i Narvik ,som i dag har en betydelig kompetanse å bygge videre på. Samtidig må vi sikre at denne kompetansen i størst mulig grad er tilgjengelig og kan utvikles der veksten i næringsaktivitet skjer, blant annet i Bodø og i andre byer i nord.

UiN vært nytenkende i mange år; de har bygget campus både i Vesterålen og i Rana med sin særskilte næringsstruktur. UiN anerkjenner at næringslivet trenger kompetanse der næringslivet er. UiN må få rammevilkår til å videreutvikle seg, styrke og spisse den faglige profilen og utvikle sin rolle som den fremste kompetanseleverandøren i Nordland.

Bodø har befolkningsvekst. Halve befolkningen i Nord-Norge bor i Nordland. Nordland produserer 2/3 av eksporten fra Nord-Norge. Vekstpotensialet er enormt, men det krever kloke beslutninger. Prosessen statsråd Røe Isaksens har satt i gang, må gi en tydeligere og sterkere posisjon for Universitetet i Nordland, blant annet gjennom tettere samarbeid og gjerne fusjon med høgskolene i Narvik, på Nesna - og kanskje til og med Harstad.

Fremtidens arbeidsplasser

For næringslivet i Bodø er det avgjørende å ha nærhet, kjennskap og samarbeid med et universitet som kjenner Bodøregionen og Nordlands behov. Vi ønsker oss et UiN med rammevilkår og utviklingsmuligheter til og i enda større grad levere kompetanse, kandidater, forretningsideer og innovasjonskraft til lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv. Vi ønsker både en ny DA-ordning og en universitets- og høgskolestruktur som underbygger kunnskapsbehovet innenfor teknologiske fag i vår region, slik at næringslivet og universitet sammen kan skape fremtidens arbeidsplasser.