Kommentaren: De mange virkelighetene i norsk og russisk presse

Det kan være vanskelig å prøve å forstå Russland, men vi får ikke bedre journalistikk om ikke journalistene prøver.

"Norge er en ideell verden, men de naive nordmennene må forstå at Russland ikke er som Norge".

På Barents Press sitt årsmøte i Murmansk møtes journalister fra Norge, Finland, Sverige og Russland. Organisasjonen ble startet i 1995, og har jobbet for dialog mellom pressefolk over grensa. Hensikten er at journalister i Barentsregionen skal få et bedre nettverk og bedre forståelse av hva som foregår i sine naboland. Det er under dette årsmøtet at en russisk journaliststudent sier hva hun har på hjertet. Hun har nettopp fått sine første norske venner gjennom ulike møter i Barents Press, og hun har et inntrykk av at norske journalister kan forandre verden – men ikke Russland.

Det råder ingen tvil om at deltagerne på møtet allerede har sett forskjellene. Norge er verdensledende i pressefrihet. Nabolandet er plassert 148 plasser lenger ned på lista. For veldig mange er naboen i øst kun et gigantisk land uten nyanser. Utfordringen for nordmennene ligger i å få en bedre forståelse av Russland som helhet.

En ung svensk journalist mener vestlige journalister har mye å lære av russerne. Det er hennes første gang i Russland, og etter to dager ser hun verdien av møtene med russisk presse. Å møte mennesker som jobber i en bransje under press er verdifull lærdom. Russernes måter å komme seg igjennom vanskelige tider imponerer. Problemet er likevel de store kontrastene.

"Norske og svenske journalister vet alt for godt at de er verdensmestere. De må være forsiktige med å snakke nedlatende til russiske journalister, for om russerne mister interessen av samarbeidet kan vi like gjerne legge ned hele Barents Press".

Virkelighetsoppfatning er den største utfordringen. Vi nordmenn er generelt flinke til å huske på vår rolle som verdensledende i sammenhenger hvor vesten er uenig med Russland. I Norge gjelder en oppfatning om at norske reaksjoner er rasjonelle. En god journalist er kritisk til et slikt utsagn.

"Du utestenger en av våre som dere ikke liker, da utestenger vi en av deres som vi ikke liker". Vesten og Russland kaster ball om hvem sin tur det er til å utvise diplomater. Storpolitikkens kamp blir gjenfortalt i media på begge sider, og dyktige journalister strekker seg langt for å legge frem nyanser for leserne i vår fargerike verden. Men det er problematisk når journalister blir kasteball i internasjonal storpolitikk. Utvisning og reaksjoner mot russiske journalister i den vestlige verden får konsekvenser for journalister i Russland. Stormaktene svarer som alltid med samme mynt.

Da Russia Today og den russiske kanalen Sputnik i desember ble stemplet som fremmed agent i USA fikk det raskt følger for journalister i Russland. Etter kun to uker vedtok russiske myndigheter at også massemedia kan inkluderes på deres fremmed agent-liste. Foreløpig er ni amerikanske medier på lista, men hvilket utfall loven får gjenstår å se.

"Underparagrafen ble laget og vedtatt på svært kort tid, og den er derfor utydelig. Det gjør at russiske journalister er redd for å bli stemplet som fremmed agent, og dermed ikke ønsker samarbeid med utenlandske aktører".

Jeg snakker med en russisk advokat som har spesialisert seg på media. Det uklare lovverket gjør ham bekymret. Han er redd for at russiske journalister vil føle seg presset til å kutte kontakten med vestlige kolleger i frykt for å bli stemplet som fremmed agent. Men hvorfor skal norske journalister fortsette kontakten med russiske journalister når pressens vilkår og uavhengighet er svært ulike?

Barents Press ønsker å legge til rette for en faktabasert og nøytral dekning av de fire landene. Det kommer tydelig frem i tematikken under kursene og møtene de arrangerer. Her diskuteres problemstillinger, som for eksempel hvordan journalistene kan jobbe sammen mot Fake News.

Utbyttet av samarbeid er mer gjensidig enn mange norske journalister har inntrykk av. Utveksling av kunnskap, metoder og selve dialogen er verdifull. For russerne er det viktig å unngå isolasjon fra vesten, mens nordmenn får kunnskaper om Russlands nyanser. Begge parter får utfordret virkelighetsoppfatningen sin.  

Ville norske journalister klart seg uten dialog over grensa? Ja, det ville de. Det er ikke journalistenes oppgave å bygge gode relasjoner over grensa. Samtidig gir samarbeidet muligheter til å bygge nettverk som gir kontakter og kilder. Resultatet er at publikum på begge sider av grensen får servert grundig journalistikk, fordi journalistene har flere verktøy til å lage gode og balanserte saker.