Kronikk: Kina og Norge er sentrale i viktige beslutninger rundt fiske i Sørishavet

Et av Norges største fiskerier er krillfisket i Sørishavet. Fiskeriene her forvaltes av en regional fiskeriforvaltningsorganisasjon – Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR).

Den har et bredt mandat knyttet til bevaring av økosystemer og har derfor også myndighet til å etablere marine verneområder. Blant annet Norge, Kina, Russland, Japan, EU og USA er medlemmer i kommisjonen. CCAMLR skal holde sitt årlige møte i Hobart, Tasmania senere i høst.

Der skal de 29 medlemsstatene ta stilling til spørsmål som gjelder 1) arbeidet med marine verneområder og 2) utvikling av forvaltningen av krillfisket. Disse to spørsmålene henger sammen. To land vil ha særlig innflytelse på utfallet – Kina og Norge.

Marine verneområder

Et hovedanliggende for CCAMLR sitt arbeid de senere årene har vært etableringen av et nettverk av marine verneområder.

Som mange andre regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, opererer CCAMLR med konsensus som grunnleggende beslutningsregel. Derfor kan et enkelt medlem blokkere beslutninger.

I 2016 ble det oppnådd konsensus om det marine verneområdet Rosshavet, som er omtrent like stort som Norges samlede havområder på to millioner km2.

Imidlertid har Kina og Russland siden da blokkert etableringen av nye marine verneområder og gjennomføringen av eksisterende slike.

Dette er noe overraskende når det gjelder Kina, ettersom landet støtter det globale målet om 30 prosent bevaring av verdenshavene innen 2030. Kina har også støttet den nye avtalen om bevaring og bruk av biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Denne har arealbaserte forvaltningstiltak som en viktig komponent.

Norge har støttet etablering av nye marine verneområder i CCAMLR og vært medforslagsstiller til forslag om slike områder i Øst-Antarktis og i Weddelhavet.

Forvaltning av krillfiske

På årsmøtet i CCAMLR i oktober vil også forvaltningen av krillfisket stå sentralt. Krill er en rik naturressurs. Siden krill er i begynnelsen av næringskjedene, har denne ressursen stor betydning i økosystemene.

Hvor mye som fiskes, og hvor fangstene tas, kan derfor ha betydning for andre arter. Krill er etterspurt som ingrediens i fôr innen akvakultur, som dyrefôr og som kosttilskudd. Dette gjør at en rekke fiskerinasjoner nå driver krillfiske.

Forvaltning av krillfiske var hovedgrunnen til etableringen av CCAMLR i 1982. På denne tiden drev fartøy fra daværende Sovjetunionen et betydelig fiske.

På grunnlag av råd fra CCAMLR sin vitenskapskomité, har kommisjonen satt en øvre grense på 620.000 tonn for fangst i områdene i Sør-Atlanteren hvor fisket foregår (i Sør-Atlanteren).

Kommisjonen har også etablert en fordeling av fisket på ulike underområder, slik at pingviner, sel og hval ikke skal berøres uforholdsmessig mye av fisket.

I tiåret frem til 2023 var det fem land som drev krillfiske, og nærmere to tredjedeler av fangstene har vært tatt av norske fartøy, fulgt av Kina (17 prosent) og Sør-Korea (11 prosent). For 2024 sesongen har seks land notifisert krillfiske med til sammen 14 fartøyer.

Av disse er fire norske og fem fra Kina.

Bevegelse i posisjonene?

De to sentrale politiske spørsmålene i CCAMLR – nye marine verneområder og en revidert forvaltning av krill – har fått flere stater til å tilstrebe harmonisering av arbeidet på de to områdene. I juli i år ble det avholdt en ekspertworkshop om dette i Sør-Kora.

Et interessant element i arbeidet med en slik harmonisering er at økning i tillatt krillfiske kan bidra til å få Kina til å akseptere marine verneområder som de hittil har vært mot.

Et hovedspørsmål da vil være hvor mye økning i krillfisket som skal til for at Kina skal kunne slutte seg til vedtak om nye marine verneområder. Dette er også av stor interesse for Norge, som den største aktøren i krillfisket.

Sett utenifra er et sentralt spørsmål derfor hvordan Norge vil nærme seg disse drøftelsene. Vil Norge søke kompromisser og bidra til at Kina støtter forslagene om marine verneområder slik også blant annet USA og EU legger opp til?

Hvordan vil Norge stille seg til kinesiske krav om betydelige økninger i tillatt fangst av krill? Dette vil være i Norges kommersielle interesse, men kan være utfordrende i forhold til bevaringsinteresser.

Det er ikke klart om CCAMLR vil være i stand til å løse disse spørsmålene på årets møte. Men over tid er presset for å finne frem til løsninger økende. Det gjenstår å se hva utfallet blir.