Polarforsker og antropolog Grete Kaare Hovelsrud stiller til valg som president i International Arctic Social Sciences Association (IASSA), en organisasjon innen samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning som representerer arktiske samfunnsvitere.

Med Grete bak roret kan IASSA få sitt hovedsete i Bodø og Norge for første gang. 

– Det er store aktører som har hatt sekretariatet tidligere. Det er artig at Bodø nå kommer på banen, sier Hovelsrud til High North News. 

Bodø-vertskap for første gang

Hovelsrud var tilstede på det første møtet da IASSA ble grunnlagt i Fairbanks, Alaska i 1990. Siden den gang har hun sittet i IASSA-rådet gjennom to perioder og har fulgt organisasjonen tett. Hun sier tidspunktet nå føltes riktig for å stille til valg.

– Dette er en unik anledning til å få IASSA til Bodø og Norge. IASSA passer godt inn både med Nordlandsforskning og Nord universitet sin profilering mot nordområdene og samfunnsvitenskapen, understreker Hovelsrud. 

Samtidig som polarforskeren stiller til valg som president søker nemlig også Nord universitet og Nordlandsforskning, som Hovelsrud er tilknyttet, om å få IASSA-sekretariatet i perioden 2021 til 2024, i tillegg til å få være vertskapet for den ellevte ICASS-konferansen som organiseres av IASSA i 2024. 

– Gjennom å få IASSA hit får våre organisasjoner en mulighet til å påvirke den samfunnsvitenskapelige forskningsretningen. I tillegg er det stort at Bodø kan samle forskere på tvers av landegrensene for en viktig Arktis-konferanse som ICASS [International Congress of Arctic Social Sciences] samme året som byen feirer status som Europeisk kulturhovedstad. 

En plass ved bordet i Arktisk råd

– Ved å ha IASSA her får vi også en unik mulighet til å ta en plass ved bordet i Arktisk råd, fortsetter Hovelsrud. 

IASSA er nemlig en av 12 ikke-statlige organisasjoner som er observatører i Arktisk råd. Norge tar over formannskapet i Arktisk råd i 2023, og dermed vil eventuelt også siste del av IASSAs sekretariatsperiode i Norge sammenfalle med formannskapet. 

– Det er spennende for oss her i Bodø at vi kan få denne rollen, være med på å sette dagsorden og delta på de prosessene som skjer i Norge i forbindelse med det norske formannskapet. 

Polarforsker, klimaforsker, antropolog og professor Grete Hovelsrud har en doktorgrad i sosialantropologi og har i en årrekke forsket på Arktis ut fra en tverrfaglig tilnærming. 

Forskningen hennes er tett knyttet til hvordan urfolk og lokalsamfunn i Arktis påvirkes av og tilpasser seg klimaendringene og hun har blant annet utarbeidet en rekke rapporter for Arktisk råd og FNs klimapanel. 

Grete K. Hovelsrud på tur med grønlandshundene sine på Svalbard. Kjærligheten til Arktis har hun hatt siden barndommen. (Foto: Privat)

Gjennom årene har hun bodd og gjennomført feltstudier flere steder i Arktis, blant annet på Grønland og Svalbard.

I Østgrønland studerte Hovelsrud effekten av internasjonale organisasjoner, som Greenpeace, sine kampanjer mot selfangst på selfangersamfunn. Andre studier i Grønland har fokusert på reduksjon av sjøis og hvordan lokalsamfunn tilpasser seg. 

På Svalbard har hun de siste årene jobbet med klimatilpasning, forvaltning og turisme som følge av de store endringene som finner sted på øygruppa og den norske Svalbard-politikken. 

I 2018 ble hun valgt til første kvinnelige president i Det norske vitenskapsakademi for polarforskning, en organisasjon hun nå er visepresident i. Hun har også vært generalsekretær i Den nordatlantiske sjøpattedyr-kommisjonen (NAMMCO).

Nylig ble Hovelsrud kåret til et av hundre kvinnelige norske forbilder av magasinet Altså. 

Samfunnsfaglig nordområdeforskning

Hovelsrud er opptatt av å styrke den samfunnsvitenskapelige delen av arktisk forskning, som var og er dominert av naturvitenskapen. 

– Det er mange problemstillinger i Arktis som krever god samfunnsforskning, men også tverrfaglig samarbeid med andre disipliner. Det handler blant annet om hvordan vi skal forstå hvordan klimaendringene samspiller med samfunnsendringer og påvirker samfunnet på tvers av alle nivå og samfunn, som internasjonale relasjoner og storpolitikk, økonomiske muligheter og utfordringer, samt ressursutnyttelse og arealbruk, forklarer hun og legger til: 

– Mange av disse problemstillingene er spesifikke for urfolk, hvor vi har et spesielt ansvar for å bidra til å øke forståelsen om og ivareta språk, kultur og levesett. Dette gjelder også mange lokalsamfunn.

Økt synlighet

Om hun blir valgt til president i IASSA ved valget som avholdes i juni, ønsker Hovelsrud blant annet å fortsette med å promotere internasjonalt samarbeid og øke deltagelsen til samfunnsvitere i nasjonal og internasjonal forskning.

– Det blir viktig for meg å fortsette arbeidet i IASSA med å løfte samfunnsfaglig polarforskning. Vi ønsker å gjøre IASSA mer synlig for media, beslutningstakere og andre arktiske organisasjoner, og i enda større grad være med å påvirke den samfunnsfaglige forskningsagendaen. Vi vil ikke minst være opptatt av å sikre rekruttering av yngre arktiske forskere innen samfunnsfag. Utdanning og rekruttering til samfunnsvitenskap vil være på dagsorden, legger hun til.  

– Utfordringene for samfunnsvitenskapen og humaniora står i kø, og jeg mener at IASSA må få en enda tydeligere profil for hva vi kan bidra med og hvordan vi kan sette dagsorden for forskning.

Under presidentskapet ønsker Hovelsrud også å løfte norsk samfunnsfaglig nordområdeforskning.

– Ved å få IASSA hit vil det naturlig nok bli et litt større fokus på Norge. Jeg vil jobbe for å sette Norge enda mer på kartet når det gjelder arktisk samfunnsfaglig forskning. Vi har mange svært relevante forskere som jobber med nordområdene og Arktis, men som ikke profilerer seg som arktiske samfunnsvitere. Mange av de jobber med problemstillinger her i Norge som også har relevans i en bredere arktisk sammenheng.