Behov for oppdaterte analyser om samfunnsutviklingen i nord

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) publiserte nylig rapporten «En systematisk sammenstilling av kunnskap om utviklingstrekk i nord». Rapporten sammenstiller kunnskapskilder om utviklingstrekk i nord, med fokus på vekst og verdiskaping, og er et av dokumentene som KMD vil se på i arbeidet med den kommende nordområdemeldingen. 

Det er Utenriksdepartementet som skriver nordområdemeldingen, men den involverer også hele regjeringen, deriblant Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som nå har fått sluttrapporten fra NORCE.

Rapporten er et ledd i regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om nordområdepolitikken (Nordområdemeldingen) som planlegges ferdigstilt høsten 2020. Samtidig bygger rapporten videre på noen av temaområdene fra regjeringens «Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling» fra 2017.

Det er forskningsinstituttet NORCE, Norwegian Research Centre AS, stiftet i 2017, som på oppdrag fra KMD har utført rapporten. NORCE har hovedkontor i Bergen, men  har aktivitet i andre deler av landet, blant annet Alta, Tromsø, Bardu og Bodø i Nord-Norge. Selve rapporten er levert av NORCE, avdeling Tromsø, ved forskningsgruppen Regional Utvikling.

Målet med rapporten og oppdraget NORCE fikk fra KMD var å identifisere kunnskap om «vekst og verdiskaping» i Nord-Norge gjennom å systematisere og sammenstille relevante eksisterende analyser avgrenset til temaet. 

I en epost til High North News skriver May-Britt Ellingsen, forskningsleder Regional Utvikling ved NORCE, og leder for prosjektet, at rapporten er en sammenstilling av en rekke analyser og kunnskapsbidrag.  

May-Britt Ellingsen, Forskningssjef, Regional Utvikling, NORCE. 
Foto: Barbro Simonsen

En sammenstilling av kunnskapskilder på feltet

Rapporten har gjort et utvalg av relevante analyser og sammenstiller kunnskapskildene på feltet innenfor tre nivåer: internasjonale og nordiske arbeider med fokus på Nord-Norge og nordområdene, det nasjonale nivået, og det regionale/lokale nivået. 

Hovedtrekkene i kunnskapskildene ser slik ut:

• De internasjonale og nordiske kunnskapskildene: innspill fra internasjonale kontakter, deriblant den Europeiske kommisjonens smart spesialiserings-enhet i Sevilla, Spania, og det Regionale rådet i Lappland, Finland.
• Det nasjonale nivået: Regionale utviklingstrekk 2018 (RUT) er en viktig kunnskapskilde.
• Regionens egen kunnskapsproduksjon: Offentlig finansierte rapporter og forskningsbasert kunnskap.

Formålet med oppdraget er å bidra til en mer samlet oversikt over relevant kunnskapskilder som eksisterer på feltet, skriver Ellingsen som påpeker at formålet er å gi en oversikt, ikke trekke slutninger. 

Ellingsen sier at de på eget initiativ likevel valgte å gi noen avsluttende kommentarer på basis av det de fant i kunnskapsgjennomgangen. Kommentarene kan oppsummeres på følgende vis, skriver Ellingsen: 

1)    Nord-Norge er integrert i globale og internasjonale trender og eksisterende kunnskapsgrunnlag har i varierende grad fanget opp nye trenders fremvekst i nord. For eksempel: Hva er status for grønn omstilling, bærekraftig produksjon og digitalisering i landsdelen, hvordan bidrar landsdelen til videreutvikling av bioøkonomien og fornybare energikilder? Det er derfor et tydelig behov for å samle inn og etablere en oppdatert kunnskapsbase med analyser av utviklingen i nord. 

2)    Nordområdene omfatter en stor del av Norge; det er et område med stor variasjon i geografi, næring og samfunn og inngår i komplekse utenrikspolitiske prosesser. Samspillet mellom ulike nivåer komplekst også i Nord-Norge, men det er ikke tematisert i nevneverdig grad i de gjennomgåtte analysene. En mer helhetlig tilnærming som ser på samspillet mellom ulike trender, tiltak, politikk og regional/lokale utviklingstrekk er derfor nødvendig.

3) Norge har et ansvar for utvikling av kunnskap om Arktis, og den sterke internasjonale oppmerksomheten rettet mot Norges del av Arktis krever også at en har et oppdatert kunnskapsgrunnlag om nærings- og samfunnsutvikling. Det kreves en kontinuerlig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og det er viktig at regionale kunnskapsmiljøer mobiliseres i dette arbeidet – kunnskap om nord må også utvikles i nord. En oppfølging av denne rapporten vil være et viktig steg i retning av å utvikle en samlet kunnskapsbase i Nord-Norge som oppdateres jevnlig.

Innspillsmøte i nord 

Tidligere har High North News satt søkelys på prosessen rundt den kommende nordområdemeldingen. Spørsmål har blitt rettet mot hvor politisk forankret den er, samt hvor mye den involverer aktører fra det geografiske området den skal omhandle. Stortingsmeldingen må belyse både muligheter og utfordringer i nord, da er det også viktig at de regionale miljøene blir hørt og at kunnskapen som finnes i regionen blir brukt. 

Arbeidet med denne rapporten har pågått siden april 2019 og i forbindelse nordområdemeldingen ble det avholdt et innspillsmøte i Tromsø der et midtveisnotatet, som rapporten utført av NORCE baserer seg på, ble sendt ut til deltagerne.

Blant deltagerne, som var invitert av KMD, var flere nordnorske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, representanter fra næringslivet samt representanter fra fylkeskommunene, Sametinget og departementer.  

I rapporten står det at: «I utvelgelsen til kunnskapsgrunnlaget har NORCE fått verdifulle innspill ikke bare fra KMD og referansegruppen, men også fra en rekke nordnorske institusjoner som har bidratt inn i prosessen med forslag til relevante kunnskapsbidrag.»

Ifølge sluttrapporten til NORCE, inkluderes faglige relevante bidrag fra innspillsmøte i regi av KMD den 19. september 2019. 

Til High North News påpeker Ellingsen:

– Innspillene ble videresendt til oss, gjennomgått og lagt inn i rapporten i den grad innspillene ble vurdert som relevante i forhold til oppdragets mandat – som var gjennomgang av eksisterende kunnskap på feltet.    

Hun legger til: 

 – Denne rapporten er resultat av et mindre oppdrag fra departementet og rapporten er en av mange kunnskapskilder departementet benytter seg av i arbeidet med meldingen. Jeg tror at innspillsmøtene (det hadde vært flere slike møter før oppdraget ble igangsatt) og innspillene fra septembermøtet er nyttige i departementets arbeid. Prosessen rundt rapporten var også en plattform for dialog og avsjekk med det regionale nivået i landsdelen.