Ingen klare svar fra ministeren

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk se noe av det ypperste innen marine utdanningsmiljø da han besøkte Universitetet i Nordland. Men om han lot seg sjarmere røper han ikke. 

Ledelsen ved Universitetet i Nordland (UiN) har denne uken tatt til orde for en større satsing på havbruk. De ser for seg en nasjonal strategisk rolle og å bygge Nordland som havbruksfylket. 

På spørsmål om Norge trenger et havbruksuniversitet svarte kunnskapsministeren kort og godt "kanskje". 

- Bør det ligge i Nordland? 

- Vi har sterke akvakulturmiljø flere steder i Norge, så det er vanskelig å si. I stortingsmeldingen om høyere utdanning som kommer til høsten skal vi identifisere noen sentrale satsingsområder, og med den lange kystlinjen vi har i Norge er det ikke rart om ett av satsingsområdene handler om havbruk, sier Isaksen. 

Egoist

Under besøket sitt hos Universitetet i Nordland fikk Isaksen også høre om de tre ulike forskningsmiljøene ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, marin økologi, marin genomikk og akvakultur. Han fikk møte en stipendiat, en post.doc, og havbruksstudent Lars Berg-Hansen.

Som ikke er i tvil om at Norge trenger en større satsing på forskning og utdanning innen Havbruk. 

- Jeg studerer her fordi jeg er egoist. Jeg vet at her vil jeg nå målene mine i den næringen jeg vet vi skal leve av framover, fortalte Lars Berg-Hansen til ministeren. 

Etter besøket på genomikklaboratoriet hastet ministeren videre til et møte med representanter fra alle de tre institusjonene innen høyere utdanning i Nordland, UiN, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik. 

Les også: 

Staten må ta grep om oppdrettsnæringen

Rektor og direktør ved Universitetet i Nordland lanserte denne uken ideen om Nordland som havbruksuniversitetet. Helt konkret ønsker de en strategisk nasjonal rolle i arbeidet som kan gjøre Nordland til havbruksregionen, slik Stavanger er det for petroleum.

- Universitetet i Nordland som Havbruksuniversitet –er det realistisk? 

- I mitt hode er de allerede havbruksuniversitetet. Både på forskning og utdanning, sier stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen (Ap). Og den rollen må de gjerne snakke høyere om mener hun.

Mulighetene ligger i nord

Tirsdag besøkte hun UiN sammen med andre stortingspolitikere fra Arbeiderpartiet. 

- Trenger vi at UiN tar en dedikert nasjonal rolle?

- Ja. For det første peker utviklingen nordover. Mulighetene ligger i nord, både på grunn av mer tilgjengelig areal og fordi temperaturene stiger. For det andre har Norge en internasjonalt ledende rolle i utviklingen av havbruk. Alle fagmiljøene som er knyttet til havbruk må prestere som om de er med i OL hver dag, sier Berg-Hansen.

Mange utfordringer

Kunnskap, kompetanse og innovasjon i bunn skal gjøre det mulig for Norge å lede utviklingen av nye arter, løse miljøutfordringer og skaffe mer mat til verdens befolkning.

Den forrige fiskeriministeren har god kunnskap om feltet og skisserer raskt hva som er hovedutfordringene i havbrukssektoren:

-  På kort sikt er det utfordringene som næringen allerede jobber med, lus og rømming. På mellomlang sikt handler det om arealtilgang og politiske utfordringer knyttet til dette. Jamfør debatten som nå går om fiskeressursene i Finnmark ser vi hvor viktig det er at næringen gir noe tilbake til lokalsamfunnet, sier Berg-Hansen.

 Og på lengre sikt handler det om hele kloden. Hun nevner fôrtilgang og langsiktig bærekraft, og håper det kommer flere arter enn laks som lykkes kommersielt.

Vi trenger mer mat

- Rett og slett fordi vi trenger mer mat i verden framover. Landarealene er allerede godt utnyttet, og havet utgjør 70 prosent av jordas overflate, så norges bidrag globalt bør være å sette andre i stand til å forvalte ressursene i havet, sier Berg-Hansen.