Hvorfor ikke gjøre Nord-Norge til et eget skatteparadis?

Forleden sto statsminister Erna Solberg på talerstolen under konferansen Agenda Norge, denne gangen arrangert i Narvik. Her holdt hun en tale det, av mange grunner, var verdt å lytte til. For hør bare:

– Men da er det en viktig erkjennelse at et effektivt tiltak i Oslo, ikke nødvendigvis er det i Balsfjord.

En ny erkjennelse

Nei, det er ikke det. Det som virker i hovedstaden, trenger overhodet ikke å virke i verken Balsfjord eller for den saks skyld i en nordnorsk by.

Og akkurat den erkjennelsen er det nok mange i nord som for lengst har trukket. At statsministeren, og dermed også muligens finansminister Siv Jensen, har trukket den samme konklusjonen, er derfor udelt positivt.

Det er særdeles viktig for en landsdel som leverer store eksportinntekter til Norge som nasjon, som grenser til Russland, et land alle vestlige militærstyrker nå trener på å kunne møte i en eventuell konflikt, og som leverer mat til Europa, store deler av Asia og USA.

Bakteppet for Erna Solbergs analyse, i kombinasjon med ganske nedslående toner fra statistikere som de siste årene har bejublet veksten i nord-norsk økonomi, er en annen erkjennelse:

Himmelen over oss

Den himmelen vi tegnet over våre hoder for noen ganske få år siden, har gått fra å være blå til grå.

Eller som relativt nytilsatte konsernsjef Petter Høiseth i SpareBank1 Nord-Norge sier det i sin konjunkturanalyse, lagt fram for Erna Solberg på samme konferanse:

– Skylaget tetter seg litt til for nordnorsk økonomi de neste årene.

Petter Høiseth har overtatt som landsdelsmeteorolog etter den lett trippende, overoptimistiske Jan-Frode Janson, som år etter år forsøkte å overbevise sine tilhørere om at det lokaløkonomiske værvarselet la enhver annen, både nasjonal og internasjonal økonomi, i skyggen.

Men det var før det.

Det var før Donald Trump gjorde konspirasjonsteorier til en del av grunnlaget for internasjonal handel, eller som NHO-direktør i Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen sa det i en tale forleden:

– Donald Trump skader både jobb og verdiskaping i andre land.

Det var før NHO, Sparebanken1 Nord-Norge og mange andre skjønte at rikdommen som tårnet seg opp på skattelistene til eiendomsspekulanter, ikke representerte en verdiskaping som endret den demografiske utviklingen i nord. Den endret stort sett bare bankkontoen til noen få.

Og jada, vi blir eldre

Det var før økonomene lærte seg å kombinere kunnskapen som finnes på bedriftsregnskapenes bunnlinje, med Statistisk Sentralbyrås matematisk korrekte spådommer om befolkningsutviklingen i nord.

– Så vet vi at befolkningen blir eldre, fortsatte Erna Solberg.

– Dette har vi snakket om lenge. Men når er vi der, la hun til.

Ja, noen av oss har snakket om det lenge, men så lenge samtalen ikke har gjort inntrykk på Finansdepartementet, som visst nok har ansvar for å ta grep rundt befolkningsutviklingen i Norge, så har statistikkens eneste effekt vært at den har bekreftet seg selv og sendt den nordnorske befolkning stadig nærmere pensjonsalderen.

Ja, noen av oss har snakket om det lenge, men så lenge samtalen ikke har gjort inntrykk på Finansdepartementet, som visst nok har ansvar for å ta grep rundt befolkningsutviklingen i Norge, så har statistikkens eneste effekt vært at den har bekreftet seg selv og sendt den nordnorske befolkning stadig nærmere pensjonsalderen.

Det finnes også lyspunkt, selv om veksten i nord relativt sett kommer til å være lavere enn resten av landet de neste årene. Stikk i strid med prognosene som var gyldig helt til for et år siden. Bedriftene planlegger nye investeringer. Turismen, også uten den etter hvert så uønskede cruice-turismen, blomstrer, og fiskeriene går godt.

Men endres ikke befolkningsutviklingen, er dette fort gårsdagens optimisme. Og her bidrar verken fødselstallene eller innvandring. Håpet er ifølge både statsministeren og Høiseth, å få det som kalles restarbeidskraft, de som står utenfor arbeidsmarkedet, i arbeid.

Et lønnlig håp

Det er et lønnlig og nasjonalt håp, uten nok tyngde til å løse utfordringene i Troms og Nordland, som for alle praktiske formål er uten arbeidsledighet.

Det er da regjeringen, i forbindelse med den bebudede nordområdemeldingen, kan sette seg ned å vurdere nye, treffsikre, skatteløsninger.

Redusert inntektsskatt og formuesskatt for de med store inntekter og store formuer, har vært den nasjonale oppskriften på å få vekst i økonomien.

Men siden Nord-Norge ikke ligger i inntektstoppen, snarere tvert imot, og heller ikke er hjemmehavn for de store formuer, bortsett fra innenfor eiendomshandel og oppdrett, er dette av typen tiltak som virker bedre i Oslo enn i Balsfjord, for å sitere statsministeren.

Lønnsforskjeller

Vil man har fart i nordnorsk økonomi, sikre en geopolitisk og økonomisk viktig befolkning, må man tørre å utrede en målrettet skattereduksjon på inntekt i nord. Det vil kunne utjevne lønnsforskjellene mellom nord og sør, og brukt på riktig måte også sikre en befolkningsvekst.

Fra før av finnes det en skattemessig tiltakssone i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms.

Kraftsentrene i nord, de befolkningstette områdene, befinner seg utenfor denne sonen.

Og løsningen ville være helt i tråd med regjeringens øvrige bruk av skatteregimet, som et virkemiddel for å nå ambisjonen om økonomisk vekst også utenfor Oslo.

Og ifølge Finansdepartementet gir skattelettelser økte inntekt til staten, i tillegg til en robust befolkning.