Hot or not?
Tor Stein-Andersen er en ung Hønefoss-gutt med interesse for Nordområdene. Forleden overleverte han sine tanker til Finansdepartementet. Stein-Andersen var den eneste av deltakere i Young Ambassadors, en mentorordning for elever på videregående, som skrev om Nordområdene. Les hva Tor Stein-Andersen, som er født i Canada, tenker om det som skjer og skal skje i nord.
Hot or not?
Klimaendringer i Nordområdene mot 2030. Utfordringer, men også store muligheter. Hvordan kan Norge få en sentral rolle i utviklingen av Arktis?
Norge er sentralt plassert i forhold til de arktiske områdene, som i den senere tid har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Issmeltingen har ført til interesse for regionen, med både økonomiske og ressursmessige begrunnelser. Frem til nå har issmeltingen hatt liten praktisk betydning for Norge, men i tiden fremover kan Norge posisjonere seg til å bli en ledende nasjon i å utvikle kompetanse og teknologi for utnytte ressursene som finnes i regionen.
Regionen har stor strategisk betydning for flere nasjoner, som USA, Canada, Danmark, Island, Sverige, Finland og Russland. De fleste landene vil bli berørt av utviklingen i Arktis, da regionens skipsfart, energi, mineralproduksjon, forskning og fiske påvirker nasjonal økonomisk velferd og sikkerhet.
Høyere gjennomsnittstemperatur har gitt mindre is i nordområdene, og dermed åpnet opp for nye og kortere skipsruter som Nordøstpassasjen. Dette vil kunne få positive konsekvenser for eksportnasjoner som Kina. Vi ser dermed en økende internasjonale interesse for de muligheter som åpner seg i nord.
Mange mente at man med Nordøstpasjen hadde muligheten for å konkurrere mot Suezkanalen for å kutte ned distansen mellom øst Asia og Europa, men etter hvert har man endret syn på dette. Med fall i oljeprisene i midten av 2014 og flere konflikter mellom vesten og Russland, er Arktis ikke like «hot» som rute for varetransport. Til tross for at Arktis globalt kanskje ikke like hot lengre, er det fortsatt store muligheter for Norge i Arktis.
Både Asle Toje i en artikkel i DN og The Economist ser en avtagende internasjonal interesse for nordområdene som et tegn på at alt pratet om nord var en bløff. Det henvises til at isen ikke har smeltet like raskt som forventet, at det er konflikt mellom Russland og vesten og at det kreves investeringer for å utnytte det økonomiske potensialet i nordområdene. Men ser vi ut over 2015 og heller retter blikket fremover, vil vi ha en annen virkelighet. Isen vil gradvis forsvinne, konflikter endres og potensialet vil over tid interessere investorer.
Ingen ting kommer imidlertid til å skje av seg selv. Norge må posisjonere seg og fokusere på å utvikle den kompetanse som trengs for å utnytte nordområdene. For uansett om Arktis er ”hot” eller ikke, smelter isen, og Norges nye økonomisk bakhage vil være i nord. Mye avhenger av tilrettelegging og insentiver. Norge må tørre å satse og tenke langsiktig. Selv om prosjekter ikke nødvendigvis ser samfunnsøkonomisk lukrative ut i dag, er dette områder som det er avgjørende å være involvert i på sikt, både politisk og økonomisk. Noen ganger virker ting ufornuftig under rådenende forhold, men viser seg å være verdifulle i fremtiden.
Norge må derfor stille spørsmålet: Hvordan kan vi utnytte nærområdene rundt oss?
Svaret er; vi må satse på kunnskap og utvikling av teknologi. Det vil på sikt være behov for ny og bedre teknologi som er tilpasset for å operere i et kaldere klima. Norge kan få et forsprang i teknologisk utvikling og bli verdensledende innen forskning i nord. Allerede i dag er forskningsprosjekter igangsatt som kan få betydning i nordområdene.
Volvo, Statoil, Hydro og Sintef har gått sammen for å utvikle kostnadseffektive brenselceller som kan redusere kostnadene ved å operere i temperaturer under frysepunktet. Dette er bare ett av mange eksempler på at Norge kan få en ledende rolle innen teknologisk utvikling tilknyttet Arktis.
Ved økt aktivitet i Arktis er det også en økt fare for flere ulykker. Dette vil kreve spesialutstyr for å håndtere krisesituasjoner. Norge kan for eksempel fokusere på utvikling av satellittsystemer og overvåkning av flytende isfjell som vil være til fare for skipstrafikk i området. Behovet for slikt utstyr kan bli stort, og vi må være i forkant og se muligheter i de langsiktige prosessene som pågår i nord.
Arktis står uten tvil ovenfor store endringer. Selv om den internasjonale oppmerksomheten kan fluktuere, og satsingen se ulønnsom ut på kort sikt, må vi tørre å satse. Da Bergensbanen ble bygget så det ut som å være en dårlig ide. Hundre år senere er banen verdifull, både økonomisk, politisk og kulturelt. Vi må ha visjoner og å være en pådriver i utviklingen av nordområdene i et langsiktig perspektiv- selv om valgene kommer hvert fjerde år.