Grønlands politiske ledelse er i spill

Alequa Hammond er leder for selvstyremyndighetene på Grønland. Nyttårsaften serverte hun politisk sprengstoff til det grønlandske folket. Så mye sprengstoff at dette også kan bli hennes siste nyttårstale. Allerede i neste uke møtes det grønlandske parlamentet. Opposisjonen vurderer om de skal stille et mistillitsforslag mot den sittende koalisjonsregjeringen. Resultat kan få stor betydning for Grønlands nordområdepolitikk.

I nyttårstalen har Alequa Hammond i utgangspunktet et tradisjonelt nyttårsbudskap: Utvikling av det grønlandske samfunnet er regjeringens viktigste oppgave.

Det utradisjonelle ved Alequa Hammonds er veien til dette målet. Etter en opphetet debatt i det grønlandske parlamentet i oktober i fjor ble det besluttet at Grønland mener tiden er moden for å oppheve forbudet mot utvinnelse av uranforekomster. Hammond kjemper nå mot Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt for å få denne politikken godtatt også i København.

Det ingen tvil om at Hammonds kamp for å oppheve forbudet mot utvinning av uran bunner i en større ambisjon; et selvstendig Grønland. For Hammond står det klart at opphevelse av forbudet mot uranutvinning vil gi det Grønlandske selvstyret større handlingsrom i prosessen med full løsrivelse fra Danmark. Det er politisk sprengkraft i denne retorikken. Spørsmålet er om politikkens eksplosivitet først og fremst kommer til å ramme Hammond selv. Dette vil vi få svar på allerede mandag 27. januar. Da vil opposisjonspartiene i det Grønlandske parlamentet vurdere et eventuelt mistillitsforslag mot den sittende koalisjonsregjeringen.

Den vanskelige hjemmebanen

I sin nyttårstale understreker Hammond at det er avgjørende at den økende internasjonale interessen for Grønland og nordområdene skal benyttes til fordel for utvikling av det grønlandske samfunn. I 2013 etablerte eksempelvis Island generalkonsulat på Grønland. I løpet av høsten skal Grønland etablere et representasjonskontor i Washington D.C.

De politiske motstanderne i det grønlandske parlamentet mener Hammond er mer opptatt av nettopp internasjonale relasjoner enn den daglige innenrikspolitikken. Hammond mener seg misforstått. For henne står det klart at en utadrettet nordområdepolitikk er det som vil føre til utvikling av det grønlandske samfunn.

Dette er kjernen i Hammonds store politiske prosjektet – en Grønlandsk stat – hennes reason d’etat er at en selvstendig grønlandsk stat best vil bidra til utvikling av det grønlandske samfunn. Opphevelse av uranforbudet vil tillate at de grønlandske selvstyremyndighetene kan gå i dialog med utenlandske mineralselskaper. Et av selskapet som har arbeidet for at forbudet skal oppheves er det australskbaserte Greenland Minerals and Energy. Dette selskapet har ambisjon om å utvinne sjeldne jordartsmineraler i Narrsaq-området sør i Grønland. Det kan de bare gjøre ved å fjerne uran fra jorda.

Utenrikspolitikk?

I selvstyreavtalen med Danmark fra 2010 står det klart at Grønland ikke skal drive en egen forsvars, utenriks- eller sikkerhetspolitikk. Her ligger også striden med Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt. Den danske statsministeren har uttrykt at utvinning av uran skal ansees som en del av dansk forsvars, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har Hammond avvist på det sterkeste. Dagen før deres møte 8. januar i år fikk Hammond fremlagt en 28 siders rapport fra en folkerettsekspert. I denne går det frem at uranutvinning må sees som en del av vanlig mineralutvinning, ikke som del av sikkerhets- og utenrikspolitikken. Den danske regjeringen har ikke kommentert denne rapporten.

Omstridt leder

Alequa Hammonds Siumitparti gjenvant makten i mars 2013. Siden den gang har Grønlandsk politikk opplevd en kraftig kursendring. Kursendringen har vært omstridt både i opposisjonen og i Hamonds eget parti. Dette kombinert med Hammonds lederstil kan altså føre til at Hammond blir felt i et mistillitsforslag førstkommende mandag.

Allerede i juni i fjor fikk vi et tydelig varsel om at Hammond hadde en utfordrende lederstil. Hennes tidligere så lojale partivenn og frem til da spesialrådgiver Julie Rademacher trakk seg fra sin stilling. Det vakte oppsikt da hun uttalte at hun var skamfull over å ha hjulpet Hammond til makten når hun nå så åpenbart ikke evnet å håndtere denne makten.

På nyåret toppet de politiske stridigheten i eget parti seg da den svært så markante grønlandske politikeren, og mangeårig leder av Siumitpartiet Hans Enoksen, meldte seg ut av partiet. Hammond har forsøkt å unnskylde dette med politisk tretthet. Andre mener Enoksens avgang reflekterer at Hammond nå er mer isolert enn noen gang i eget parti.

Lyberth-Ostermannskandalen

Enoksens avgang kommer i kjølevannet av en politisk skandale hvor Hammond beskyldes for å utnevne sine egne til viktige stillinger i det grønlandske samfunnet. Nestleder i Siumutpartiet, Tom Ostermann, ble ved årsskifte utnevnt til spesialrådgiver for fiskeriminister Karl Lyberth. Hammond har nektet enhver befatning med saken. Etter en turbulent periode valgte fiskeriministeren å trekke seg. Saken har av Grønlandske medier fått tilnavnet Lyberth-Ostermanskandalen. Uavhengig om Hammond har kjent til utnevnelsen, er det ingen tvil om skandalen har svekket hennes politiske posisjon.

Da Hans Enoksen valgte å trekke seg fra partiet gikk opposisjonsleder i det største opposisjonspartiet Kuupik Kliest ut i media med et frontalangrep mot Hammond og mente Enoksens avgang føyde seg inn i rekken med skandaler fra det sittende regimet – ni måneder med skandaler – var hans betegnelse av de regjerende selvstyremyndighetene.

Hammond har brukt partipisken i uransaken og tvunget igjennom lovendringer i forhold til hvordan mineralselskaper skal kunne drive på Grønland. Dette har ført til stor misnøye innad i eget parti. Da det grønlandske parlamentet vedtok å oppheve forbudet mot uranutvinning skjedde dette med èn stemmes overvekt. Hans Enoksen – Grønlands politiske Grand Old Man – stemte imot. Han mente saken ikke var godt nok forankret i det grønlandske folk. Dette er en torn i øyet mot Hammond. Enoksen uttalte sågar etter sin utmeldelse av partiet at han nå ser seg selv som en del av opposisjonen og har etablert partiet Parti Naleraq. Flere kommentatorer tror han vil trekke til seg flere misfornøyde parlamentarikere fra sitt tidligere Siumutparti.

Nyvalg?

Det er vanskelig å spå hva som vil skje på mandagens møte i det Grønlandske parlamentet. Uansett er det klart at balansen i parlamentet er forrykket. Hans Enoksen kan få en anledning til å takke for sist. Hvis Hammonds koalisjonsregjering blir felt er det duket for nyvalg i mars. Da vil trolig det største opposisjonspartiet Inuit Ataqatigiit gjenvinne makten i en eller annen form for koalisjonsregjering. Det vil helt klart får konsekvenser for den grønlandske nordområdepolitikken. Inuit Ataqatiqitt stemte imot opphevelsen av uranforbudet i oktober i fjor. Mye tyder på at de vil omgjøre opphevelsen av uranforbudet. Andreas Flåm Seniorrådgiver Nordområdesenteret