Grønland: "Ugjenkallelig på vei mot selvstendighet"

Med den beskjedne boktittelen "Hvis Grønland river seg løs" har den danske journalisten og forfatteren Martin Breum levert et solid stykke folkeopplysning – kanskje aller mest for det danske folk.

Det er uendelig mange forståelige og følelsestunge argumenter for å støtte drømmen om og arbeidet for Grønlands selvstendighet fra Danmark og Riksfellesskapet.

Det er uendelig mange rasjonelle, økonomiske, demografiske og realpolitiske argumenter for å riste på hodet og si at det forblir en drøm. Grønland har ikke nok mennesker, inntekter, hjernekraft og egne ressurser til å kunne bli et eget land. Med mindre landet er i tett samarbeid med andre.

Martin Breum 
er dansk journalist og forfatter. Han skriver jevnlig om Arktis i danske og grønlandske medier, og har skrevet flere artikler i High North News.

To store drømmer - på kollisjonskurs

Journalist og forfatter Martin Breum har i årevis interessert seg sterkt for Grønland, for nordområdene og for Riksfellesskapets fremtid. Foruten Danmark og Grønland omfatter dette fellesskapet Færøyene.

I boken "Hvis Grønland river seg løs - en rejse i kongerigets sprækker" belyser Breum de store skisma for Grønlands selvstendighet. For det er, om noen skulle tvile på det, mange skjær i denne sjøen.

To hoveddrømmer står imidlertid steilt mot hverandre: Den danske drømmen om å være en arktisk stormakt, og den grønlandske drømmen om å bli en selvstendig nasjon.

Disse to drømmene er uforenlige. Grønland utgjør, som Breum påpasselig påpeker, 98 prosent av Riksfellesskapets areal. Danmark og Færøyene kan neppe anses som noen arktisk stormakt.


Nyanser og forskjellige tankesett

Samtidig fremstår ikke en nasjon med 57.000 innbyggere, som er det samlede antall grønlendere på Grønland, som noen stormakt heller.

Det Martin Breum klarer i boken er å få frem nyansene, og forskjellene, i tenkemåten. Det er vanskelig å finne danske stemmer som ser at Grønland har noe som helst å tjene på løsrivelse. Ikke minst fordi direkte tilskudd fra Danmark utgjør over halvparten av Grønlands statsbudsjett.

Men det fremstår like vanskelig å finne en grønlender som ikke sier at selvstendighet er et hovedmål for landet – og at det kommer til å skje – en gang.

Gjennom intervjuer med sentrale personer på Grønland og i Danmark får Breum frem både nyanser og motsetninger. Han bruker anekdoter og historiske kunnskaper for å male bakgrunner til de ulike innfallsvinklene, og han går heller ikke av veien for å bringe inn små, gjerne syrlige, bemerkninger.


En følelsesmessig spagat for Løkke

"Hvis Grønland river seg løs" gir leseren et solid innblikk i Grønlands politiske virkelighet, og Breum bruker mye plass på å beskrive den bitre striden mellom tre av landets mest markante politiske skikkelser; Lars-Emil Johansen, Kim Kielsen og Vittus Qujaukitsoq.

Det ønsker alle tre selvstendighet for landet, de var alle medlemmer av samme parti (Siumut), men de er grunnleggende uenige om hastigheten i selvstendighetsarbeidet.

Med solid kunnskap om både grønlandsk og dansk politikk klarer Breum å formidle den danske angsten for å miste 98 prosent av sitt landområde. Han beskriver statsminister Lars Løkke Rasmussens følelsesmessige spagat - statsministerens svigerfamilie er fra Færøyene, og han lar sine intervjuobjekter beskrive ulike mulige utfall av den tilsynelatende uløselige knuten.

Regjeringserklæringen til den – for øyeblikket – sittende koalisjonen på Grønland slår fast at Grønland er ugjenkallelig på vei mot selvstendighet.


Ikke et ord i dansk presse

Boken gir et godt innblikk i hals-over-hode-gjennomføringen i det grønlandske parlamentet (Inatsisartut) da det nedsatte en egen forfatningskommisjon – og i den nasjonale gledesrusen som utspant seg i bakkant av vedtaket.

Vi får lese om hvordan den danske regjeringen nesten umiddelbart viftet med det økonomiske gule kortet foran et slikt grunnlovsarbeid, og at det dessuten ikke ble nevnt et ord i de danske massemediene om at en av medlemmene i Riksfellesskapet hadde satt ned en kommisjon for å utarbeide en egen forfatning.  

Det i seg selv er en oppsiktsvekkende observasjon.

Breum tar for seg skeptikernes klare oppfatning om at grønlenderne ikke vil være i stand til å forsvare sitt eget land alene, at de ikke er mange nok til å opprettholde normal samfunnsdrift uten dansk økonomisk hjelp.


Et selvoppfyllende profeti?

Samtidig beskriver han de samme skeptikernes redsel for at alt snakket på Grønland om selvstendighet blir et slags selvoppfyllende profeti, en snøball i bevegelse som ikke lar seg stoppe, men som vil skade både Grønland og Danmark.

Uten å gå altfor mye i detalj om innholdet i boken må det likevel nevnes at leseren får et godt innblikk i Grønlands strategiske betydning – for USA og NATO.

Striden omkring vedlikeholdskontrakten for Thule Air Base (USA) beskriver også at amerikansk proteksjonisme også kan fungere utenfor landets egne grenser, og blåser nytt liv i spekulasjonen om at "Danmark slipper billigere unna sine NATO-forpliktelser" ettersom USA har denne svære basen på Grønland.

Vi får høre om hvordan språkstrid blir et selvstendighetsargument – skal dansk eller engelsk være første andrespråk for grønlandske skolebarn? Og vil den oppvoksende slekt bidra til at den dyptsittende harmen mot dansk kolonialisering svekkes?

Eller er det slik at den nasjonalismen som preger mange europeiske land, og ikke minst USA, for tiden vil styrke også ungdommens ønske om løsrivelse?

Martin Breums sympati for det grønlandske selvstendighetsønsket skinner gjennom i boken, uten at det dominerer eller skygger over det faktum at det finnes tunge argumenter imot.


Vi har alltid klart oss

Kanskje er det tanghøsteren Ulrik 'Maki' Lyberth som er nærmest beskrivelsen av forskjellene i tankegangen når han går i rette med Breum for spørsmålet om fremdrift og hastighet i selvstendighetsarbeidet:

"Du tenker som en danske. Din mentalitet er svært administrativ: Først gjør vi ditt, og så gjør vi datt. Vår tankegang er tilpasset naturen. Vi tar tingene i den rekkefølge og orden de kommer".

Når danskene sier at grønlenderne ikke klarer seg alene, svares det fra Grønland: Vi har alltid klart oss.

Knuten er gordisk, og kan kanskje bare løses på gordisk vis: Den må hugges over. For Grønland er ugjenkallelig på vei mot selvstendighet…

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Martin Breum har tidligere skrevet: 

Portræt af et mord (Thorups Forlag 1990)
Menneskeret i Afrika (Det Danske Center for Menneskerettigheder 1993)
"Mareridt i to akter (Blødersagen)" i: Magtens Bog (Aschehoug 2002)
Når isen forsvinder – Danmark som stormagt i Arktis, olien i Grønland og kampen om Nordpolen (Gyldendal 2011)
Når isen forsvinder – Danmark som stormagt i Arktis, Grønlands rigdomme og kampen om Nordpolen, revideret, udvidet udgave (Gyldendal 2013)
Balladen om Grønland (Gyldendal 2014)
Rigsfællesskabets Historie (tv-serie, DR 2016, med Jakob Gottschau)