Grønland slutter seg til Parisavtalen om klima
Nå er det vedtatt at Grønland skal tiltre Parisavtalen og utarbeide en nasjonal klimastrategi. Strategien skal stake ut klimamål, og retning for hvordan øya skal oppnå økonomisk vekst sammen med grønn omstilling. (Foto: Lisa Ouellette)
Grønlands landsting Inatsisartut har nå vedtatt at øya skal tiltre Parisavtalen om klimapolitikk og utarbeide en nasjonal klimastrategi. – Jeg er stolt av at vi tar et medansvar og handler i møte med klimakrisen, sier den grønlandske ministeren for energi og miljø.
Tirsdag ble Grønlands tilslutning til Parisavtalen vedtatt av landstinget Inatsisartut.
Den internasjonale klimaavtalen av 2015 etablerer målet om å begrense global temperaturstigning til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader.
Kalistat Lund, naalakkersuisoq for landbruk, selvforsyning, energi og miljø. (Foto: Naalakkersuisut)
– Dette er en gledens dag. Med denne avgjørelsen utviser Inatsisartut handlekraft, besluttsomhet og omsorg for vårt land og vår klode, sier Kalistat Lund (Inuit Ataqatigiit), naalakkersuisoq (minister) for blant annet energi og miljø.
– Jeg er stolt av at vi tar et medansvar og handler i møte med klimakrisen. Grønlands tiltredelse til Parisavtalen vil sikre utvikling til gagn for vårt land og for våre etterkommere, fortsetter Lund.
Vedtaket applauderes også av Sara Olsvig, leder for Inuit Circumpolar Council og tidligere leder for det grønlandske partiet Inuit Ataqatigiit.
– Dette er et viktig steg for Grønland, for inuitter og for arktisk klima-governance, skriver Olsvig på X (Twitter).
Lang prosess
Grønlands tilslutning til Parisavtalen ble først annonsert på FNs klimatoppmøte i 2021 av daværende landsstyre Naalakkersuisut, og så fremmet til behandling i Inatsisartut.
Da hadde en ny utredning vist at Grønland kunne tiltre avtalen uten å forplikte seg til en bestemt reduksjon i CO2, og uten å måtte ta del i Danmarks byrdefordeling.
Vurderingen var tidligere at avtaletilslutning kunne skape hindre for utviklingen av næringsliv, og på sikt oppnåelse av uavhengighet for Grønland.
Landstinget har også kommet til at avtalen kan kombineres med næringsutvikling og økonomisk vekst.
– Det grundige forarbeidet viser at Parisavtalen ikke er en hemsko for Grønlands utvikling. Tvert imot. Selvstyreloven skal danne grunnlag for vår tiltredelse til avtalen. Vi tiltrer i anerkjennelse av at vi er et urfolk med rett til selvbestemmelse. Vi er ansvarlige for vår klimapolitikk, og vi tiltrer Parisavtalen på disse premissene, sier Lund.
I september fikk for øvrig Grønlands naalakkersuisoq for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt, også ansvar for spørsmål rundt selvstendighet. Hennes departement skal fokusere på selvstyreloven, arbeid med utkastet til en grønlandsk grunnlov – samt sikre framdrift i arbeidet for egen statsdannelse.
Vekst og grønn omstilling
I fortsettelsen skal Naalakkersuisut utforme en nasjonal klimastrategi, og i dette arbeidet skal både innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn involveres.
– Strategien skal inneholde klimamål, og legge retningen for hvordan Grønland skal oppnå økonomisk vekst sammen med den grønne omstillingen, skriver Naalakkersuisut.
Med utgangspunkt i strategien skal det fastsettes nasjonalt bestemte bidrag (NDC) med klimamål for hver sektor. Noen sektorer kan samtidig bli unntatt fra slike mål, som råstoffer og/eller fiskerier, framgår det.
Innmeldingen av Grønlands nasjonale klimaplan til FNs rammekonvensjon om klimaendringer forventes innmeldt slik at den får effekt fra 2030.
I 2021 besluttet daværende Naalakkersuisut å stanse all oljeleting ut fra miljø- og klimahensyn, og heller satse på øyas store potensial for vannkraftproduksjon.
