Geopolitiske myter om Svalbard avkreftet av forsker

Read in English.

Øygruppa Svalbard er et interesseområde for lesere på tvers av medier og vitenskapelige publikasjoner. Beliggenheten, halvveis mellom Norge og Nordpolen i Polhavet, er også av strategisk interesse for internasjonale aktører og gjenstand for spekulasjon når det gjelder suverenitet og ressurser.

Nylig presenterte norske myndigheter den nye Svalbardmeldingen, to år før forventet. Geopolitikk ble nevnt som en av drivkraftene bak den fremskyndede meldingen.

Men detaljene rundt regjeringens geopolitiske bekymringer blir holdt tilbake. Mens den norske regjeringen er stille om sine Svalbard-bekymringer, fortsetter misforståelser og misoppfatninger å oppstå i media og forskning.

Photo: Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. (Kilde: FNI)

Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, publiserte nylig en forskningsartikkel med tittelen The Myths of Svalbard Geopolitics: An Arctic Case Study, hvor han utforsker disse misoppfatningene.

I artikkelen skriver Østhagen: "Vanlige misoppfatninger om 'geopolitisk rivalisering' som følge av eller til og med fremskyndet av smeltende sjøis er for enkle."

"Arktisk sikkerhetsforskning er ofte for generell og drevet av brede konklusjoner som unnlater å ta regionale kompleksiteter i betraktning, samt ulikhetene i sikkerhetsutfordringene som fins nord for polarsirkelen," skriver forskeren.

I stedet etterlyser han større åpenhet rundt de faktiske utfordringene rundt Svalbard for å kunne unngå misoppfatninger.

Uomstridt suverenitet

Den vanligste misoppfatningen gjelder Svalbard status som et "delt område" eller at øygruppas juridiske status er "tvetydig". Østhagen fremhever at mange forskere har betvilt norsk suverenitet eller karakterisert den som omstridt, men at dette ikke stemmer.

Forskeren sier at norske lover og reguleringer gjelder på øygruppa og at selv ikke militaristiske Russland kan hevde noe annet. Han fremhever også at NATOs sikkerhetsgarantier også gjelder for Svalbard.

"Forestillingen om at suvereniteten er omstridt eller at det finnes noen juridisk 'tvetydighet', kan stamme fra en forveksling av tvisten som gjelder traktatens relevans for aktiviteter utover 12 nautiske mil," skriver FNI-forskeren.

Diskusjonen rundt traktatens geografiske virkeområde er skissert nedenfor, i tillegg til utfordringer rundt norsk regelverk og politikk på Svalbard, ifølge forskeren.

Utfordringer rundt norsk regelverk og politikk på Svalbard

Østhagen sier at tredjeparter har kritisert hvordan Norge har implementert reguleringer på øygruppa samtidig som de overholder 1920-traktaten.

Norge regulerer alle aktiviteter på øygruppa, men borgere og selskaper fra andre signaturstater kan gjennomføre aktiviteter der. Med tiden har Norge derimot implementert strengere og mer koordinerte reguleringer for alt fra turisme til forskning, noe som har gjort det vanskeligere å gjennomføre aktiviteter på øygruppa for noen underskrivere av traktaten.

Noen stater, hovedsakelig Russland, har dermed klaget på begrensninger på aktivitet, som for eksempel at russiske selskap ikke får bruke helikopter i sin turismevirksomhet, skriver Østhagen.

Han mener at klagene ikke direkte utfordrer norsk suverenitet over Svalbard, men at summen av klager kan føre til en større utfordring når det gjelder hvordan Norge forholder seg til og tolker traktaten. Dette kan igjen føre til voksende misoppfatninger om Norges suverenitet.

I tillegg kan det fungere som et grunnlag for å undergrave Norges suverenitet hvis Russland skulle ønske å eskalere en konflikt og samtidig beholde en form for plausibel benektelse, sier Østhagen.

Utfordringer rundt norsk jurisdiksjon

Havområdene rundt Svalbard-øygruppen har også sine utfordringer.

Flere parter har bestridt de maritime sonene rundt Svalbard og om traktaten også skal gjelde til sjøs utenfor 12 nautiske mil. Traktaten referer bare til 'territoriale farvann', som er 12 nautiske mil fra grunnlinjen. 

I 1975 fikk kyststater rett på en 200-mil lang eksklusiv økonomisk sone (EEZ) rundt nasjonens territoriale farvann. Norge møtte motstand da de prøvde å etablere en slik sone rundt Svalbard.

Dermed valgte Norge å etablere en fiskevernsone rundt Svalbard i 1977, hvor tilgang til fiskeri ble basert på aktivitet i tiåret før.

Selv om dette var for å unngå konflikt med andre stater rundt tolkningen av traktaten, har det også vært noe motstand mot denne løsningen.

Snøkrabbesaken og torskekvotesaken illustrerer denne konflikten og hvordan konkurransen om tilgang til ressurser kan eskalere.

Østhagen anser også konflikten til sjøs som en bekymring i en mulig eskalering mellom russiske fartøy og Kystvakten i fiskevernsonen.

Russiske fartøy har tillatelse til å fiske i sonen, men den russiske stat har gjort et poeng ut av å ikke anerkjenne norsk jurisdiksjon til å inspisere og arrestere i disse farvannene.

"Jo mer anspent den generelle sikkerhetssituasjonen mellom Norge og Russland er, jo større er frykten for at slike små hendelser til sjøs som involverer norske myndigheter og russiske aktører skal eskalere ut av proporsjoner", skriver forskeren.

Etterspør tydelighet

I en kronikk i Dagens Næringsliv sier Østhagen at den norske regjeringen må være tydeligere på hva de faktiske utfordringene på Svalbard er. Det ville forebygget et økende antall misoppfatninger om geopolitikk og Svalbard.

I en tidligere sak fra High North News sa forsker Arild Moe at den nye Svalbard-meldingen hovedsakelig tydeliggjør norsk jurisdiksjon på øygruppa. Meldingen understreker at all aktivitet på Svalbard er underlagt norske lover og reguleringer

Østhagen mener derimot at den mangler åpenhet overfor det norske folk om hvorfor slike tiltak er nødvendige. Dermed øker misoppfatningene.

"Det er til tider en tendens til å overdrive den geopolitiske spenningen knyttet til Svalbard uten å spesifisere over hva, eller hvor, denne spenningen kommer fra," skriver Østhagen i forskningen sin.

Du kan lese hele artikkelen, inkludert en analyse av den militære bruken av Svalbard i en konflikt mellom øst og vest og misoppfatningen om Svalbard som et demilitarisert område, her.