Generalsekretæren om opprøret i Norges Fiskarlag: Alvorlig for organisasjonen
– Det er ikke noen intensjon å behandle innspill hverken fra Fiskarlaget Nord eller andre på en måte som ikke er fullt og helt seriøs. Det sier Otto Gregussen i Norges Fiskarlag til High North News i etterkant av at organisasjonens nordligste medlemslag har vedtatt å melde seg ut i protest.
– Vi visste ikke på forhånd at det var kommet så langt at de skulle beslutte å melde seg ut. Det er alvorlig for organisasjonen at et av medlemslagene går til et slikt skritt og vi tar det selvfølgelig på største alvor, forteller generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag til High North News.
Fiskarlaget Nord vedtok forrige uke å melde seg ut av fag- og næringsorganisasjonen for norske yrkesfiskere, Norges Fiskarlag.
– Det har bygd seg opp over tid og tilspisset seg mer, sa styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord. Ifølge han er medlemmer og lokallag misfornøyd med at saker og innspill som fremmes av deres kystfiskere i Troms og Finnmark ikke blir godt nok behandlet og fulgt opp sentralt i organisasjonen.
Les også
Havdelingsspørsmål
Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag sier deres målsetting er å vie alle innspill en seriøs behandling.
– Man kan selvfølgelig aldri garantere at det ikke kunne vært gjort bedre, men det er ikke noen intensjon å behandle innspill hverken fra Fiskarlaget Nord eller andre på en måte som ikke er hundre prosent seriøs.
Fra Fiskerlaget Nords side handler sakene blant annet om utfordringer for den minste kystflåten når større, moderne fartøy fisker i de samme kystnære områdene som utgjør deres driftsgrunnlag.
Generalsekretæren understreker at Norges Fiskarlag har forståelse for sakene medlemslaget i nord tar opp.
– Vi har nettopp gjennomført en større utredning internt som skal se på hvordan denne typen konfliktsituasjoner oppstår. Vi har også bedt om at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering ser på om utviklinga i fiskeflåten rett og slett har medført ulik konkurransesituasjon for de forskjellige gruppene.
Styreleder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag legger til at det ikke har vært stor forskjell i behandlingen av saken om havdeling og tilgang på areal sammenlignet med andre typer saker.
– Det som jeg oppfatter Fiskarlaget Nord er spesielt opptatt av i denne saken er at ting tar for lang tid å få på plass en konklusjon, men i vanskelige spørsmål er det også viktig å ta seg god nok tid.
Så er det situasjoner hvor man kan se for seg at man har behov for litt administrativ kapasitet for å sette dagsorden.
Kapasitet og ressurser
Hvordan vil du si at maktbalansen er innad i Norges Fiskarlag?
– I Norges Fiskarlag er mesteparten av stemmene til kystfiskerne langs hele landet og det er færre stemmer til havfiskeflåten. Så registrerer jeg at noen mener at akkurat fordeling av stemmer ikke er det viktigste. Men det er i hvert fall det som vi forholder oss til når vi er nødt til å foreta avstemming på ting man diskuterer, sier Otto Gregussen.
Hvordan er maktbalansen med tanke på ressurser til å fremme egne saker?
– Alle har samme mulighet til å fremme sine saker, vil jeg påstå. Så er det situasjoner hvor man kan se for seg at man har behov for litt administrativ kapasitet for å sette dagsorden. Og der er havfiskeflåten samlet i en organisasjon, mens kystfiskere er samlet i ganske mange. I den grad dette betyr noe, er det sikkert et poeng at det er lettere for de som har utredningskapasitet, legger han til.
Kystfiskerne har tilsynelatende flertallet i organisasjonen, uttalte også styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord i en tidligere samtale med High North News.
– Ser man på et medlemslag som Fiskeredernes Forbund [Fiskebåt, organiserer havfiskeflåten, journ.anm.] så har de imidlertid mer ressurser i økonomi, kompetanse og utredningskapasitet til å argumentere for sitt når saker skal fremmes og utredes. I tillegg til utredningskapasitet har de også ressurser til å være tilstede hvor viktige beslutningstagere er tilstede og hvor beslutninger tas.
Organisasjonsstruktur
Kjell Ingebrigtsen påpeker at de har prøvd gjennom ulike framstøt og landsmøter å få til en endret struktur på oppbygningen i organisasjon og mener det er muligheter til å samordne ressurser på en bedre måte.
– Det er det er en kjent sak at Norges Fiskarlag i lang tid har erkjent at det kunne vært gjort endringer i organisasjonen for å gjøre den mer lettbeint og bruke ressursene våre litt bedre samlet sett. Dette er en kraftig påminnelse om at det fortsatt er jobb igjen før vi kan si at vi er ferdig å diskutere hvordan organisasjonen skal se ut i framtiden, understreker Gregussen.
Roger Hansen i Fiskarlaget Nord mener det må til en holdning internt i organisasjonen til den mindre og tradisjonelle kystflåten og at reaksjoner som utmelding kommer når man føler at man ikke blir godt ivaretatt.
Hva tenker du om det?
– Jeg er sikker på at alle i hele Fiskarlaget [Norges Fiskarlag, journ.anm.] tar inn over seg at det er sånn de har opplevd det. Så får vi diskutere med dem hva dette helt konkret bunner i og hva man eventuelt kunne gjort bedre, avslutter Gregussen.