Nordområdemeldingen 2020 Forventer svar på tre konkrete utfordringer i nord

Nordområdene blir betegnet som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Samtidig handler nordområdepolitikken om å utvikle en landsdel. Her møtes storpolitkken og lokalpolitikken. I dette skjæringspunktet skal regjeringen legge frem en ny nordområdemelding høsten 2020. Hva bør denne inneholde?

Dette er tema for en av mange debatter om nordområdene under Arendalsuka som arrangeres neste uke. Debatten samler representanter fra politikk, næringsliv, akademia og miljøorganisasjoner. 

Vil ha en mer offensiv nordområdepolitikk

Blant dem, Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, som sier til High North News at han har klare forventninger til en mer offensiv nordområdepolitikk enn den Norge har ført til nå. Det har gått åtte år siden regjeringen la frem den første nordområdemeldingen. 

- Denne regjeringen har vært passiv i nordområdepolitikken og tatt seg svært god tid, så jeg både imøteser og har store forventninger til en ordentlig stortingsmelding om nordområdene, innleder han. 

Han håper nordområdemeldingen vil gi gode svar på tre store utfordringer:

- Den må dreie seg om folka som bor og lever i nord og legge tilrette for at de får et enda bedre liv. For å få til det må den vise vilje til å bruke politiske virkemidler for å utløse det potensialet som ligger i nord og sørge for at verdiene blir igjen i landsdelen. Nordområdene kan ikke kun være en ressursleverandør og se på at alt av verdier forsvinner ut. Verdiene som genereres må reinvesteres i samfunnet. For å få til det må man investere i kunnskapsinstitusjoner, infrastruktur og kommunikasjonsløsninger, samt kompensere for ulemper gjennom for eksempel differensiert arbeidsgiveravgift og mer effektive transportløsninger, sier han. 

Lokale løsninger på globale utfordringer

Den andre store utfordringen er, ifølge Sivertsen, å finne lokale løsninger på en global utfordring: Klimakrisen. 

- Klimaendringene treffer først og hardest i nordområdene og er en stor trussel mot verdiskapingen som skjer her, spesielt for fisken. Et varmere og surere hav vil ødelegge vårt fremste konkurransefortrinn. Derfor må meldingen svare på hvordan vi kan jobbe for å styrke torskestammen i Barentshavet, som er selve grunnlaget for lofotfisket, og også hvordan vi kan jobbe for internasjonale tiltak for å møte klimautfordringene, sier han. 

Det tredje og siste punktet på stortingsrepresentantens ønskeliste for den kommende Nordområdemeldingen er at den inneholder ambisjoner om at Norge skal ta tilbake sin rolle som en aktiv og premissgivende aktør i Arktis.

- For å få til det må det vises politisk vilje og evne til å sette dagsorden og ta lederansvar internasjonalt. Nordområdepolitikken som har vært ført de siste seks årene har etter min mening vært mer tilbakelent enn offensiv og jeg forventer at det er en langt med offensiv politikk  som presenteres på mandag, avslutter han. 

Fokuserer på nasjonal utvikling

Rune Jensen i Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med Stortingsmelding om nordområdene. Han sier til High North News at arbeidet med Stortingsmelding om nordområdene har foregått det siste året. 

- Jeg har reist rundt i Nord-Norge sammen med en gruppe bestående av kolleger fra Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for å få innspill til hva man er opptatt av, da særlig under overskriftene internasjonale spørsmål, næringsutvikling, kunnskap og kompetanse, infrastruktur, sikkerhet og beredskap, klima og miljøvern. Nå går vi inn i en mer intensiv skrivefase, sier han. 

Det er etablert en bredt sammensatt interdepartemental gruppe som arbeider med meldingen. Jensen sier at departementene også videre vil holde dialog med fylkeskommuner, lokale aktører og Sametinget. 

Hovedlinjene i den kommende stortingsmeldingen presenteres mandag. Og Jensen forteller at den vil omhandle både internasjonale spørsmål og fokusere på den nasjonale utviklinga. 

Det nærmer seg ni år siden den forrige Nordområdemeldinga ble lagt fram. Og verden har endret seg mye siden den gang. Dette vil gjenspeile seg i en neste Nordområdemeldingen som man tar sikte på å legge fram i 2020, sier Jensen og avslutter: 

- Som utenriksministeren og andre allerede har uttalt i ulike fora, er det behov for en oppdatert analyse om situasjonen.  

For eksempel holdt statssekretær Audun Halvorsen et innlegg på et seminar om sikkerhetspolitikk og stormaktsinteresser i Arktis - i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) - i januar, der han beskrev nordområdene som regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde. 

I talen kom han inn på de mange utfordringene man står overfor, både når det gjelder forholdet til Russland, USA og Kina, samt Brexit. Men også nasjonale problemstillinger som demografisk utvikling og konsentrasjon i byene. 

"Meldingen skal legges fram høsten 2020, og beskrive regjeringens ambisjoner for et fortsatt sterkt og kompetent Nord-Norge. Dette vil også bygge på dialog med fylkeskommunene i nord, Sametinget og andre aktører fra næringsliv og forskning", uttalte Halvorsen. 

Du kan lese hele talen her

Forventer klare ambisjoner om nord

UiT, Norges arktiske universitet har bidratt aktivt med å gi innspill til nordområdemeldingen, som skal presenteres av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og kommunalminister Monica Mæland (H) allerede mandag, men vedtas først i 2020. 

Rektor Anne Husebekk har i en kronikk i High North News påpekt at forskere gjennom de siste åtte årene har utviklet ny kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og den betydningen endringer i arktisk natur og samfunn har globalt.  "Den økonomiske utviklingen i nord blir stadig viktigere for den økonomiske veksten i Norge, og sysselsetningen er høy. Ringvirkningen av olje- og gassindustrien i Nord-Norge er betydelig. Fiskeri- og havbruksnæringene, reiseliv, bygg og anlegg er bærekraftige næringer som vokser og som har et betydelig vekstpotensial", skriver hun blant annet. 

Men Husebekk er likevel bekymret for den demografiske utviklingen vi ser i nord, sterk sentralisering, urfolksamfunn under press og mangelen på arbeidskraft og såkornmidler: "Vi forventer at meldingen uttrykker en klar ambisjon for nord på disse områdene", mener hun. 

Hun skriver også at UiT bidrar aktivt  i arbeidet med å utvikle mer klimavennlig infrastruktur både når det gjelder jernbane, havner og fly. Og mener samarbeidet mellom de akademiske miljøene og næringslivet gir gevinster som styrker næringsutviklingen i nord både med forskningsresultater og velutdannede kandidater.  "Den nye nordområdemeldingen bør være tydelig på at kompetansebygging er en forutsetning for økonomisk og bærekraftig utvikling i nord". 

Og avslutter med at forventningene til nordområdemeldingen er stor, og at det er stor vilje til å bidra i arbeidet med meldingen: "Nordområdene er viktige, vakre og rike på ressurser og må utvikles med varsomhet og klokskap".

Medvirkende i debatten, som skal foregå tirsdag 13. august klokken 12, er: 

• Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant, Stortinget
• Anne Husebekk, rektor, UiT, Norges arktiske universitet
• Even Aas, konserndirektør, samfunnskontakt, Kongsberggruppen
• Bård Vegard Solhjell, generalsekretær, WWF
• Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring, Troms fylkeskommune
• Ole Øvretveit, direktør, Arctic Frontiers Open