Styrking av Heimevernet: Forsvarsministeren: – HV-16 i nord får to fullverdige innsatstyrker

Regjeringen foreslår å gi 277 millioner kroner mer til Heimevernet i neste års statsbudsjett. Dette framkom i en nylig budsjettlekkasje meldt av NRK. 

Fredag var forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i Tromsø for å snakke mer om satsinga på Heimevernet, og få en oppdatering på status i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16). 

– Det aller viktigste er at alle heimevernsområder skal trene hvert år, med fem treningsdager for soldater og sju dager for befal. Her hører jeg fra sjefen for HV-16 at dette allerede er tatt godt tak i, men slik er det ikke alle steder. Nå er årlig trening den nye normen, sier Gram til High North News. 

Sjef for HV-16, oberst Bjørnar Eriksen, forteller nettopp at hans distrikt allerede leverer på dette treningsmålet i år, og også vil gjøre det til neste år med satsingen som regjeringen nå legger opp til. 

– Jeg setter stor pris på denne styrkingen. Heimevernets driftsbudsjett vil økes med over ti prosent, noe som vil gi god effekt, sier Eriksen.   

HV-16 omfatter hele Troms og nordre del av Nordland (fra Tysfjord), og har totalt 4500 soldater fordelt på 20 områder og to innsatsstyrker. Hovedkvarteret ligger i Bjerkvik, Narvik kommune. 

Flere innsatsområder

– Heimevernet skal også bli større. Etter langtidsplanen skal antall heimevernssoldater økes fra 40 500 til 45 000 fram mot 2036, og til neste år skal vi få inn 500 nye HV-soldater. Utvidelsen av Heimevernet tas gradvis fordi vi må sikre at vi har nok utstyr og våpen til de nye, sier Gram og fortsetter: 

– Vi setter også av penger til anskaffelse av mer personlig bekledning og utstyr til HV-soldatene. I tillegg skal alle HV-områder styrkes med et ekstra betalt verv; halvparten til neste år og resten året etter. Dette betyr økte administrative ressurser for bedre drift. 

– Til sist vil vi stimulere til etablering av flere HV-ungdomstilbud med penger til blant annet innkjøp av utstyr. Her i Tromsø hører jeg at det er det stor interesse for et slikt tilbud. 

Vil disse midlene kunne omsettes raskt? 

– Ja, dette er penger som vi legger til grunn at vil bli omsatt mer eller mindre i sin helhet. Når det gjelder bekledning og utstyr, mener vi at vi skal få tak i det vi har satt av penger til. Denne styrkingen er absolutt realistisk å gjennomføre i praksis, og så skal vi fortsette opptrappinga med flere folk og mer utstyr i årene som kommer, framholder forsvarsministeren. 

Tillitsreform på gang

Selv gir sjefen for HV-16 følgende tilbakemelding til ministeren:

– Jeg opplever at det er litt vel mye byråkrati. Man må få kuttet ned på det og strammet opp prosessene tidsmessig, både når det gjelder materiellanskaffelser og bygg og anlegg. Deleger myndighet til oss ledere, sier Eriksen. 

– Ja, det er for lav gjennomføringskraft i forsvarssektoren; ting tar for lang tid og det er ansvarspulverisering, medgir Gram og fortsetter:

– Styringsendringer i sektoren er noe vi jobber utrolig mye med, og vi vil gjennomføre en tillitsreform. Forsvarets ledere skal få mer helhetlig ansvar.  

– Godt å høre, responerer Eriksen. 

Forsterkninger i nord 

I langtidsplanen for forsvarssektoren, enstemmig vedtatt av Stortinget i juni, ligger det også særlige satsinger på Heimevernet lengst nord, påpeker Gram. 

– Vi prioriterer de to nordligste distriktene, HV-16 og HV-17 i Finnmark, når det gjelder tilførsel av bærbart kortholdsluftvern og styrking av kapasitet til panserbekjempelse, altså evnen å ta ut pansrede kjøretøy, sier han.

Et annet grep er at etableringen av innsatsstyrke Tromsø i HV-16, som ble påstartet i 2022, skal fortsette, og denne skal videreutvikles til å bli en fullverdig innsatsstyrke, særlig innrettet for beskyttelse av objekter langs kysten. 

Tilknyttet dette er også en (gjen)oppbygging av HV-16 sin veletablerte innsatsstyrke Claymore i Bjerkvik, ifølge forsvarsministeren. 

– For å få til noe i Tromsø, besluttet vi på et tidspunkt å dele HV-16 sin eksisterende innsatsstyrke Claymore i Bjerkvik. Man gikk litt ned på antallet der, og begynte å bygge opp i her i byen. Nå skal begge disse innsatsstyrkene utvikles til full størrelse, og jeg kan bekrefte at vi legger inn ressurser til dette, sier Gram og fortsetter: 

– I motsetning til mange andre HV-distrikter, må HV-16 håndtere stor alliert aktivitet. Mange allierte fartøy og soldater kommer til distriktet i forbindelse med trening og øving i nord, og har behov for styrkebeskyttelse. HV-soldatene, også de i innsatsstyrkene, brukes til å gi dette. 

– I innsatsstyrkene har vi veldig dyktige, motiverte soldater som trener ekstra mye, og som kan ta de mest avanserte oppdragene, legger han til.

Styrkebeskyttelse består av vakthold og sikring av materiell, infrastruktur og personell. 

I gjennomsnitt håndterer HV-16 åtte ubåtanløp i året på oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter. I tillegg kommer andre typer allierte fartøy. 

Distriktets HV-soldater løser også andre former for styrkebeskyttelsesoppdrag, særlig tilknyttet store militærøvelser som årets Nordic Response.

Havnetilgang i Tromsø-regionen

I sin innstilling til langtidsplanen for Forsvaret, ber en samlet utenriks- og forsvarskomité regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen. Har regjeringen begynt på dette? 

– Etter at langtidsplanen ble vedtatt i sommer, har vi gått i gang med å lage en gjennomføringsplan for hele forsvarsløftet. Forsvarssjefen har fått i oppdrag å lede dette arbeidet. Det pågår nå for fullt, og skjer i koordinering med departementet og de andre etatene i sektoren; Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. 

– I denne prosessen jobber vi konkret med oppfølging av Stortingets anmodninger. Jeg har ikke noe nytt å melde om dette, men arbeidet er altså påstartet og vi vil komme tilbake til Stortinget utover neste år, svarer Gram. 

Er det aktuelt å leie og videreutvikle Forsvarets tidligere orlogsstasjon Olavsvern? 

– Jeg vil ikke spekulere for mye i det. Noen av våre allierte har jo allerede leieavtaler ved  Olavsvern [hos Olavsvern Group AS, journ. anm.], og vi har sett at Grøtsund havn har fungert bra. Der er også utviklingsarbeid på gang, sier forsvarsministeren og fortsetter: 

– Det kan dessuten også være andre muligheter i regionen. I dette pågående utredningsarbeidet legger vi vekt på dialog med Tromsø kommune. Jeg hadde et møte med kommunen i fjor, og skal også ha det i dag. 

Bedre utsikter

Tilbake til innsatsstyrken i Tromsø, som bygges opp under ledelsen til major Sverre Kunej Dæhli. 

– At denne innsatsstyrken nevnes spesifikt i langtidsplanen, er svært lovende. Utviklingen av den har gått noe sakte på grunn av manglende ressurser. Nå kommer det forhåpentligvis mer på bordet, sier Dæhli til HNN. 

– Per i dag har vi en tropp og en spesialkapasitet innenfor dykking på rundt 70 soldater. Etter gjeldende oppsetningsplan er målet at styrken skal bestå av omkring 200 soldater. 

Hvordan har det gått med rekrutteringa?

– Det har gått svært bra. Ettersom ting har gått litt sakte og det er noen utfordringer i forhold til materiell, har jeg ikke gjort noe aktivt for å rekruttere. Likevel får jeg alt fra tre til åtte søknader hver uke fra folk som melder seg interessert og har lyst å bidra i styrken. Dermed er jeg ikke bekymret for rekrutteringa hvis vi får materiellet på plass. 

Hva trenger dere? 

– Egentlig alt fra kjøretøy og vaktbåter til datamaskiner, radioer og telt. Den eksisterende troppen har det de trenger for å kunne operere, men det er klart at det trengs veldig mye mer utstyr for videre oppbygging av styrken. Forhåpentligvis blir det fortgang rundt dette framover. 

I aksjon

Innsatsstyrken har nærmere bestemt hovedkvarter og materiell ved Grøtsund havn, der den også gjennomfører sikringsoppdrag ved allierte ubåtanløp – som i hovedsak er amerikanske. 

– Vi er involverte hver eneste gang det er anløp i Tromsø. Slik sett løser vi allerede oppdrag med svært få ressurser. Vi sikrer mottakskaier med dykkere og står for vakthold, blant annet i båter for å sikre fra sjøsiden, forteller Dæhli og fortsetter: 

– Våre egne båter er åpne Zodiac-er, som primært brukes av dykkerne. Så inntil videre er vi avhengige av støtte fra andre deler av Forsvaret, for eksempel Kystvakten, for å løse disse anløpsoppdragene. Dette binder opp ressurser som kunne ha vært brukt til andre ting, så man har begynt å se på å sette opp styrker som kan løse dette selvstendig med egne fartøy. 

Når er innsatsstyrken ferdig utviklet og fullt operativ, anslår du? 

– Da vi startet opp med etableringen i 2022, var planen at styrken skulle være fullt operativ i 2027. Den manglende ressurstilgangen har som nevnt ført til noe forskyvning, og vi er i gang med å oppdatere tidsplanen. Hvor mye den må justeres, kan jeg ikke si akkurat nå.