Forsvarsanalytiker: – Hvis dette går veien, har vi trolig to nye medlemmer i Nato før nyttår

Søndag kunngjorde Finlands president og regjering at de vil ta Finland inn i Nato. Sveriges regjering går inn for å søke om Nato-medlemskap, melder den svenske utenriksministeren Ann Linde (S) på Twitter i dag, mandag.

I dag behandles også Nato-spørsmålet både i den finske Riksdagen og den svenske Riksdagen.

– De to landene har tydelig koordinert prosessene sine. Hvis det treffes formelle politiske vedtak om å sende Nato-søknader, vil deres Nato-ambassadører overlevere søknadene til alliansens ledelse i Brussel, sier Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk forskningsinstitutt (NUPI) og seniorrådgiver ved Nord universitet.

Ifølge han behøver ikke den svenske regjeringen noen fullmakt fra parlamentet for å kunne søke, mens det på finsk side trengs et parlamentarisk vedtak.

– Den finske presidenten skal på statsbesøk til Stockholm tirsdag 17. og onsdag 18. mai. Da vil det kunne komme en felleserklæring fra landene om at begge vil søke, fortsetter Solli.

Opptaksprosessen

I en ny policy brief fra NUPI, ser han og Øystein Solvang på ulike forhold rundt Finlands og Sveriges mulige vei inn i Nato og hva innlemmelse av disse landene kan implisere. Solvang er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Hvis søknader legges inn og intensjon om medlemskap erklæres, vil landene stå overfor en trinnvis opptaksprosess i alliansen.

– Da vil de trolig få status som «inviterte» i løpet av et par uker. Dette betyr at de vil inviteres til kommende Nato-møter og kan delta med talerett, men ikke stemmerett, sier Solli.

Neste trinn er at alle de 30 medlemsstatene i alliansen må ratifisere en endelig og detaljert avtale om medlemskap for Finland og Sverige. Avhengig av den enkelte stats politisk system, foretas slik godkjenning enten av regjeringen eller parlamentet.

Etter endt ratifiseringsprosess, vil Finland og Sverige formelt tas opp som medlemmer ved en signeringsprosess i Washington D.C. Først da vil den sentrale kollektive sikkerhetsgarantien i Atlanterhavspaktens artikkel fem også omfatte dem.

– En slik ratifiseringsprosess tar vanligvis et år, men det er grunn til å forvente at det hele vil gå raskere i lys av krigen i Ukraina og russiske trusler mot landene. Hvis dette går veien, har vi trolig to nye medlemmer i Nato før nyttår, påpeker Solli.

Tyrkias utspill

Både Finland og Sverige oppfyller allerede alle viktige krav til medlemskap, og alle Nato-stater har under uformelle sonderinger og samtaler denne våren bekreftet at de er positive til innlemming av landene i alliansen.

På fredag kom imidlertid nye signaler fra Tyrkia da president Recep Tayyip Erdogan sa at han er negativ til svensk og finsk Nato-medlemskap, og hevdet at Sverige er frihavn for kurdiske militante grupper, som Tyrkia anser som terrorister.

Den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist (S) har varslet at Sverige vil sende en delegasjon til Tyrkia for å finne ut hvordan saken kan løses, melder SVT.

Flere har tolket Erdogans utsagn som et forhandlingsutspill, og det samme gjør Solli.

– Fra tyrkisk side handler dette om å få i gang forhandlinger rundt vestlige lands restriksjoner på våpensalg til Tyrkia. Da Tyrkia for noen år tilbake bestemte seg for å kjøpe et russisk luftvernsystem, ble landet kastet ut at kampflyprogrammet F-35. Restriksjoner har også kommet i lys av tyrkiske angrep mot kurdere og PKK i Irak og Syria, sier forsvarsanalytikeren.

– For Tyrkia er det ikke kurdere i Sverige som er problematisk, men kurdere i Irak, tilføyer han.

Viktige sikkerhetsforsikringer

Russland gir uttrykk for at finsk og svensk Nato-medlemskap vil oppfattes som truende, og varsler «militærtekniske» mottiltak. Eksempelvis har Moskva truet med utplassering av atomvåpen ved Østersjøen, og både finsk og svensk luftrom har nylig blitt krenket av russiske militære fly.

For å sikre seg beskyttelse gjennom en mulig søknadsperiode, har Finland og Sverige denne våren hatt uformelle konsultasjoner med USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nato-ledelsen, forteller Solli.

– For landenes politiske lederskap har det vært veldig viktig å få avklaringer rundt sikkerhet før de igangsetter parlamentarisk behandling av søknadsspørsmålet. De har fått så sterke forsikringer fra amerikansk og britisk hold at de nå føler seg trygge nok, tross trusler fra Russland, sier han.

Sist onsdag signerte Storbritannias statsminister Boris Johnson en ny sikkerhetsdeklarasjon med Sverige og Finland, og lovte å støtte begge lands forsvar ved et eventuelt angrep mot dem.

– Danmark, Island og Norge har også varslet at de i løpet av kort tid vil gi en sikkerhetsforsikring til Finland og Sverige for søknadsperioden, som antakelig vil inneholde både en felles politisk erklæring og militære tiltak, tilføyer Solli.

Nye, store mulighetsrom

Å få Finland og Sverige inn i Nato vil utgjøre en historisk styrking av alliansen, både politisk og militært, skriver Solli og Solvang i NUPI-briefen.

De peker også på at en slik Nato-utvidelse vil åpne opp for omgripende endringer i norsk (og nordisk) forsvarsplanlegging og totalforsvarskonsept.

– I over 70 år har vi i Norge aldri opplevd å ha en landegrense til et annet Nato-land. Svensk og finsk medlemskap i alliansen vil åpne opp store nye muligheter. Alle de tre landene vil kunne tjene på dette på ulike vis, sier Solli.

– For eksempel vil vi kunne sende Telemarksbataljonen til Nord-Norge via Sverige. Og hvis Østersjøen og Skagerak blir stengt av den russiske marinen, med den konsekvens at all sjøtransport til Sverige og Finland stopper opp, kan man sende forsyninger til havnene i Trondheim eller Narvik og så videre til landene med jernbane.

– Der er en del praktiske fordeler som vi aldri har kunnet tenke på før, tilføyer Solli.

Den nordiske forsvarsrammen

I forlengelsen tror Solli og Solvang på at nordisk forsvarssamarbeid innenfor rammen av NORDEFCO sannsynligvis vil bli styrket hvis Finland og Sverige trer inn i Nato.

«Selv om alle de fem nordiske landene er medlemmer av Nato, vil det fremdeles være relevant å bruke NORDEFCO til å utvikle regionalt samarbeid innen totalforsvar, øving, trening, vertslandsstøtte og andre områder der geografisk nærhet spiller en rolle.», skriver de i NUPI-briefen.

Forrige onsdag hadde forsvarsministrene i Norge, Finland, Sverige, Danmark og Island møte i Kirkenes i Øst-Finnmark og besøkte Pasvik grensestasjon.

I en felles uttalelse, sier ministrene at nordisk forsvarssamarbeid vil styrkes ytterligere – både med hensyn til operativt samarbeid og totalforsvar.

Viktig finsk-russisk presidentprat

Lørdag ringte Finlands president Niinistö til Russlands president Vladimir Putin. Niinistö og fortalte om planene om finsk Nato-medlemskap.

Niinistö ga uttrykk for at Finland også i framtiden vil ivareta praktiske naboskapsspørsmål med Russland på en «korrekt og profesjonell måte», framgår det i en pressemelding fra presidentens kontor.

– Samtalen var direkte og rett frem, og den ble gjennomført uten overdrivelser. Å unngå spenninger ble ansett som viktig, sier president Niinistö i pressemeldingen.

– Dette var en betydningsfull samtale. De to presidentene har selvsagt ulike syn, men hadde en sivilisert dialog om saken. Den finske presidenten snakker russisk flytende, og har hatt kontakt med Putin over mange år. Framover vil det også være svært viktig å holde denne kanalen åpen som en sikkerhetsventil, mener Solli. 

Mulige russiske motgrep

Den russiske militære handlefriheten til å påvirke Nato-prosessen i Finland og Sverige er svært innskrenket, påpeker Solli og Solvang i NUPI-briefen.

De viser til at en betydelig andel av russiske konvensjonelle militærstyrker er virksom i invasjonen av Ukraina og utmattet av denne aktiviteten.

I så måte kan det synes mer aktuelt at mulige russiske motreaksjoner vil komme i gråsonen mellom fred og krig, i form av hybride (sammensatte) sikkerhetstrusler. Dette peker vårens finske Nato-rapport på.

Eksempelvis kan dette bestå i en blanding av virkemidler som desinformasjon, cyberangrep, grensekrenkelser med militære fly eller marineskip, kanalisering av flyktninger og ulike former for trusler som kan skape frykt og usikkerhet, skriver Solli og Solvang.

De vurderer Finland og Sverige som godt forberedte på slike trusler, og at russiske tiltak i liten grad vil kunne innvirke på deres interne prosesser.

Russland kan tenkelig også forsøke å påvirke visse Nato-land under ratifiseringsprosessen, men dette vil trolig sikkerhets- og etterretningstjenestene i medlemslandene være obs på og avdekke, mener de.