Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland styrkes i nord

Nibio og Karelian research centre of the Russian Academy of Sciences, KarRC RAS, har over lang tid hatt et forskningssamarbeid og felles aktiviteter i Norge og Russlands grenseområder. I begynnelsen av mars signerte de en avtale om utstrakt forskningssamarbeid. 

- Her på Svanhovd har vi samarbeidet med det kareliske forskningsinstituttet før i mange sammenhenger, ikke minst i samarbeidet om brunbjørn, forteller Snorre Hagen, avdelingsleder og forskningssjef ved Nibio Svanhovd. 

Svanhovd ligger i Pasvikdalen, like ved Pasvikelva som i dette området danner riksgrensen mot Russland. 

- Det er nå økt satsing på forskningssamarbeid med Russland på Svanhovd. I lys av det har vi tatt kontakt med det kareliske forskningsinstituttet igjen, med tanke på å sette i gang et utvidet forskningssamarbeid. Vi ønsker å jobbe sammen om mer enn bare bjørn, sier Hagen.

Han forteller at satsingen på felles forskning over grensene nå er sterkt økende fordi Nibio Svanhovd har fått mer bevilgning fra Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet for å styrke samarbeidet med Russland.

- Det er det som nå gjør at vi kan gå inn i samarbeid med flere russiske aktører, slik at vi kan slå oss sammen for best mulig forskning. For oss vil hovedfokuset være her i det grensenære området, hvor det er mye spennende og verdifull natur, og mange felles interesser på tvers av grensene. Vi må rett og slett lære mer av hverandre. 

Utvider samarbeidet

De siste årene har Nibio, med flere andre samarbeidspartnere både i Norge og Russland, blant annet forsket på fisken i Pasvikelva. Nå ønsker de mer felles forskning også i de landbaserte økosystemene. 

- Det vil jo strekke seg fra innsekter til store dyr. Vi skal sette i gang felles innsats på flere tema, sier Hagen. Han legger til at de felles interessene for begge instituttene strekker seg fra genetikk og bioteknologi, landbruk og skog, til mer klassisk naturforskning og miljøfag.

- Vi har begynt enn oppbygning her i nærområdene, for å sette i gang en bred internasjonal forskning basert på de lokale økosystemene. Dette vil være relevant for regionen og for våre samarbeidspartnere i Russland, særlig de som holder til ved grensen, sier han.

Hagen forteller at mye av den forskningen de skal gjøre framover settes i sammenheng med den planlagte nedleggelsen av Nikel-verket senere i år. 

- Mange av de tingene som vi gjør setter vi også i sammenheng med det. I forskningen som blir gjort på fisk nå, samles det også samtidig miljøprøver for å analysere for stoffer som kvikksølv. Dette blir viktig med tanke på å spore endringene etter nedleggelsen, for å følge med på hvor kjapt det går i riktig retning. 

- Dette kommer vi til å se i sammenheng, og prøver å skape synergier mot andre forskningsaktører. I de nye prosjektene vi setter i gang fra og med i år, så skal vi prøve å sant det er mulig, å skaffe til veie gode referansedata med tanke på å spore utviklingen i etterkant av nedleggelsen. 

Hagen sier at gode relasjonene med deres russiske samarbeidspartnere har vedvart over lang tid.

- Vi har aldri hatt brudd i samarbeidet uavhengig av politiske svingninger. Når man jobber med natur og biodiversitet er det lett å være enig om at det er viktig, det er på en måte ikke kontroversielt. Jeg tror det også bidrar til at interessen vedvarer og at vi får til et godt samarbeid slik som vi gjør

- Vi synes det er veldig spennende å kunne satse så stort som vi gjør lokalt. Mye av den forskningen vi har gjort før, har vært storskala og snevrere, mens nå har vi fått et annet spillerom til å ta tak i mange viktige temaer for nærområdet vårt, avslutter han.