Foreslår at russisk statseid shippingselskap skal subsidiere containertransport i Arktis

icy waters

Et lasteskip seiler gjennom isfarvann i Arktis. (Foto: Fiona Paton/Flickr)

Selv om transport av olje og gass er i sterk vekst i Arktis, er det lite interesse for Den nordlige sjøruten blant internasjonale shippingselskaper. Nå undersøker Russland muligheten for å etablere en statseid operatør som i praksis vil subsidiere containertransport langs sjøruta.

Transport langs Russlands nordlige kyster har satt nye volumrekorder alle de seks siste årene. Mengden last har økt fra 1,6 millioner tonn i 2013 til 20 millioner tonn i fjor. Dog har ikke noe av denne veksten kommet fra containershipping, annet enn et småskala testseilas gjennomført av Maersk i september 2018. Faktisk har tre av verdens fem største shippingselskaper uttalt at de ikke vil operere i Arktis ut fra miljøhensyn.

Nå har det russiske departementet for utvikling i det fjerne østen kommet med et forslag om å skape et statseid selskap for containershipping som skal tilby tjenester mellom Murmansk i vest og Kamsjatka i øst.  Dette forslaget er det nyeste i rekken som bekrefter igjen og igjen at det å utvikle Den nordlige sjøruten (NSR) til å bli en ledende og full-service transportkorridor er en nasjonal prioritet for Russland og president Putin.

Det viser imidlertid også at det kreves enorme investeringer i dollar, fra isbrytere og beredskapsopprustning til nye havner for å friste internasjonal handel og shippingselskaper til å benytte sjøruten. Det at tre av de fem største shippingselskapene i verden erklærer at de vil holde seg unna shipping i Arktis er kanskje en innrømmelse av at ytterligere statssubsidier er nødvendige for å kontre økonomiske og PR-messige kostnader for vestlige selskaper når de opererer i området.

Overføre containerlaster langs NSR

Forslaget ser for seg at det vil være transportskip som leverer containere fra store europeiske eller asiatiske havner til baser i Barentshavet og ved Beringstredet, hvor containerne vil bli lastet over på isbryterklassifiserte skip, som så seiler de 3.500 nautiske milene med islagt farvann mellom de to ytterpunktene. Departementet vil samarbeide med den Moskva-baserte tankesmien Skolkovo for å utrede prosjektet videre.

I følge forslaget vil shippingoperatører kunne hoppe over de mest utfordrende delene av arktiske farvann og i stedet stole på det nyskapte selskapet er i stand til å ta risikoen som ligger i å operere i islagte farvann. Denne tilnærmingen gjenspeiler det russiske gasselskapet Novateks plan om å transportere flytende naturgass til hvert av ytterpunktene for sjøruta for å holde transportkostnadene nede.

Nestleder for departementet, Alexander Krutikov, forklarer at høye forsikringskostnader og behovet for spesialiserte isklassifiserte fartøy gjør ruten lite attraktiv for de fleste shippingselskapene til tross for at sjøruten utgjør en snarvei mellom Europa og Asia.

- Dette reduserer transportkostnadene betraktelig, ettersom utenlandske selskaper ikke vil trenge isklassifiserte fartøy, sier Krutikov ifølge Bloomberg. – Staten betaler for risikoen i Arktis og shippingselskapene må selv dekke de gjenværende kostnadene.

Nok til å tiltrekke seg containerfrakt?

Shippingeksperter har i lang tid stilt spørsmål ved hvorvidt det er økonomisk levedyktig å sende containerfrakt gjennom Arktis. En rekke studier på området konkluderer med at containerfrakt-industriens nettverkslogistikk, avhengighet av pålitelige tidsplaner og storskala-økonomi utfordrer tanken på å bruke NSR som en snarvei mellom Europa og Asia.

Containerskip følger fastlagte ruter med mer enn et dusin havner, opererer med nøyaktige timeplaner og bruker noen av verdens største fartøy som kan romme opptil 20.000 containere. I Arktis finnes det imidlertid få store havner, tidsplanene må være fleksible på grunn av uforutsette is- og værforhold, og fartøystørrelsen er begrenset.

- De største og mest økonomiske containerskipene kan ikke passere på grunn av grunne farvann, ruten kan bare brukes deler av året, og selv på sommerstid kan isforhold forsinke seilaser, noe som gjør det umulig å garantere levering i rette tid, bekrefter Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Viseminister Krutikov uttrykker imidlertid optimisme om at transportkostnader kan holdes nede og ‘burde være lavere enn i Suez-kanalen, i det minste i begynnelsen’, det vil si i den perioden Russland ville gjøre mye for å promotere sjøruten.

En måte å unngå negativ PR på?

Dersom et russisk statseid containershippingselskap skulle bli etablert, vil det kunne være en måte vestlige shippingselskaper kunne omgå sine tidligere løfter om å ikke operere i Arktis på. Globale shippingselskaper ville muligens vurdere å levere containerlast på omlastingsbaser som ligger langt utenfor isdekte farvann, for så å stole på at et annet selskaps skip kunne navigere i de risikable arktiske farvannene, for så å få sine containere tilbake omtrent ei uke senere i motsatt ende av NSR. Tidligere i år kom det rapporter som tydet på at det danske fraktselskapet Maersk sikter mot et samarbeid med russiske Atomflot for å tilby transport langs Den nordlige sjøruten.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.