Finnmarksløpet til Alaska for å snakke samarbeid med Iditarod
Styreleder Per Aronsen i Finnmarksløpet ønsker å gjøre hundekjøre-konkurransen enda mer attraktiv. Her sammen med Bjørn Wirkola under VM i hundekjøring 2015. (Foto: Finnmarksløpet/Trond Antonsen)
Styreleder Per Aronsen i Finnmarksløpet ønsker at hundekjørere fra Alaska skal komme til Norge og konkurrere. Derfor reiser han over i desember, for å diskutere muligheter med løpsledelsen i Iditarod.
Styreleder Per Aronsen i Finnmarksløpet ønsker at hundekjørere fra Alaska skal komme til Norge for å konkurrere. Derfor reiser han over i desember, for å diskutere muligheter med løpsledelsen i Iditarod.
Les også om rekord stor norsk deltakelse i Iditarod
- Det er positivt for hundesporten at norske kjørere drar til Alaska, men vi ønsker kjørere den andre veien også, sier Aronsen, som mener det å få internasjonale toppkjørere fra Alaska til Norge vil løfte sporten, Finnmarksløpet og Nord-Norge.
Ønsker flere øyne mot Finnmark
Aronsen mener det ville vært spennende og ikke minst lærerikt for to av verdens største hundeløps-arrangører å kunne utveksle erfaringer og lære av hverandre.
- Jeg tror vi kan klare å matche hverandre på hverandres arena. Ikke bare den ene veien slik det er i dag. Og nå skal vi drøfte hva som skal til for at hundekjørere skal kunne reise andre veien også, sier Aronsen.
Det er stor oppmerksomhet rundt Finnmarksløpet. Nå ønsker Aronsen at enda flere skal rette øynene mot løpet som starter i Altas gågate lørdag 5. mars.
- Vi ønsker at konkurransen under Finnmarksløpet skal være på topp-plan, slik at vi får flere internasjonale kjørerne, og at det blir enda mer attraktivt å konkurrere hos oss, sier Aronsen.
Ralph Johannessen (59) skulle egentlig kjøre Finnmarksløpets 1000-kilometer i år, men mener topp-konkurransen er i Alaska og meldte seg derfor på Iditarod 2016. (Foto: Finnmarksløpet)
Hvert annet år
For å kunne samarbeide med Iditarod, som går omtrent samtidig som Finnmarksløpet, er ikke løsningen å bytte tidspunkt ifølge Aronsen.
- Å bytte tidspunkt er vanskelig. Det handler om lysforhold, snøforhold og det er ikke tilfeldig at løpene går på disse datoene, sier Aronsen, og legger til at begge løpene hver for seg er svært krevende konkurranser.
Aronsen mener løsningen kunne vært at konkurransen mellom internasjonale toppkjørerne var i Finnmark ett år, og i Alaska det neste. Samtidig ønsker han at det skal bli enklere for hundekjørere i Alaska å ta med seg hunder og komme til Norge for å konkurrere.
- Det er klart premier er en løsning for å gjøre løp attraktivt for mennesker der livet er hundekjøring. Men det å tilrettelegge for at hundekjørere fra Alaska skal kunne komme seg over til Norge og ha en plass å trene før Finnmarksløpet vil gjøre muligheten for samarbeid enda større, mener Aronsen.
Gleder seg
Aronsen som i mange år har jobbet for å få Finnmarksløpet dit det er i dag, gleder seg til å dra til Alaska for å diskutere muligheter og framtidsvisjoner.
- Dette er en spennende idé og vi opplever at ledelsen i Iditarod er positiv, sier Aronsen
Han forteller at både Finnmarksløpet og Iditarod er avhengig av oppmerksomhet.
- Et slikt samarbeid vil løfte begge arrangementene. Og kanskje kan vi bidra til å gi Iditarod enda større publisitet, sier Aronsen, og legger til at flere undersøkelser viser at hele 92 prosent av Norges befolkning kjenner til Finnmarksløpet. Og at NRK i snitt har 400 000 seere gjennom sendingene fra Finnmarksløpet, daglig.
For å kunne samarbeide med Iditarod, som går omtrent samtidig som Finnmarksløpet, er ikke løsningen å bytte tidspunkt ifølge Aronsen.
- Å bytte tidspunkt er vanskelig. Det handler om lysforhold, snøforhold og det er ikke tilfeldig at løpene går på disse datoene, sier Aronsen, og legger til at begge løpene hver for seg er svært krevende konkurranser.
Aronsen mener løsningen kunne vært at konkurransen mellom internasjonale toppkjørerne var i Finnmark ett år, og i Alaska det neste. Samtidig ønsker han at det skal bli enklere for hundekjørere i Alaska å ta med seg hunder og komme til Norge for å konkurrere.
- Det er klart premier er en løsning for å gjøre løp attraktivt for mennesker der livet er hundekjøring. Men det å tilrettelegge for at hundekjørere fra Alaska skal kunne komme seg over til Norge og ha en plass å trene før Finnmarksløpet vil gjøre muligheten for samarbeid enda større, mener Aronsen.
Gleder seg
Aronsen som i mange år har jobbet for å få Finnmarksløpet dit det er i dag, gleder seg til å dra til Alaska for å diskutere muligheter og framtidsvisjoner.
- Dette er en spennende idé og vi opplever at ledelsen i Iditarod er positiv, sier Aronsen
Han forteller at både Finnmarksløpet og Iditarod er avhengig av oppmerksomhet.
- Et slikt samarbeid vil løfte begge arrangementene. Og kanskje kan vi bidra til å gi Iditarod enda større publisitet, sier Aronsen, og legger til at flere undersøkelser viser at hele 92 prosent av Norges befolkning kjenner til Finnmarksløpet. Og at NRK i snitt har 400 000 seere gjennom sendingene fra Finnmarksløpet, daglig.
Joar Leifseth Ulsom (28) har bosatt seg i Alaska, og har siden 2013 flere sterke plasseringer i Iditarod. I 2014 kom 28-åringen inn til en knallsterk fjerdeplass. Kanskje blir han å se i Finnmarksløpet dersom forholdene legges til rette. - Det er veldig artig at så mange kommer hit til Alaska for å konkurrere i år, sier han til High North News. (Foto: Mille Porchild)
Store premier kan være løsningen
High North News kontaktet hundekjører Joar Leifseth Ulsom (28) fra Mo I Rana, som bor i Alaska og som har konkurrert i Iditarod siden 2013. Vi ønsket å høre hva han tenker om det å reise fra Alaska til Norge og Finnmarksløpet for å konkurrere.
- Jo, det er nok flere av de beste her som ønsker å kjøre Finnmarksløpet, men de er i en helt annen posisjon enn de som kommer fra Norge og kjører Iditarod, sier Ulsom.
Han forklarer at kjørere fra Alaska må bruke mye penger på å komme seg til Norge uten at de har mulighet til å vinne tilbake utgiftene sine.
- De har ikke mulighet til å vinne tilbake utgifter på grunn av den elendige premiepotten på løpene i Norge. De beste hundekjørerne her lever av Iditarod og er avhengig av premiepotten som Iditarod har, forteller Ulsom.
Han forteller at selv en sisteplass i Iditarod får mer i premie enn en ellevteplass i Finnmarksløpet.
- På grunn av premiene er det nok veldig vanskelig å forsvare å reise til Norge for å kjøre løp. Og hva som menes med å lege til rette, det vet jeg ikke, men det hadde vært veldig bra om vi kunne sett noen av de beste her nede kjøre Finnmarksløpet. Så det håper jeg de får til, sier Ulsom.
High North News kontaktet hundekjører Joar Leifseth Ulsom (28) fra Mo I Rana, som bor i Alaska og som har konkurrert i Iditarod siden 2013. Vi ønsket å høre hva han tenker om det å reise fra Alaska til Norge og Finnmarksløpet for å konkurrere.
- Jo, det er nok flere av de beste her som ønsker å kjøre Finnmarksløpet, men de er i en helt annen posisjon enn de som kommer fra Norge og kjører Iditarod, sier Ulsom.
Han forklarer at kjørere fra Alaska må bruke mye penger på å komme seg til Norge uten at de har mulighet til å vinne tilbake utgiftene sine.
- De har ikke mulighet til å vinne tilbake utgifter på grunn av den elendige premiepotten på løpene i Norge. De beste hundekjørerne her lever av Iditarod og er avhengig av premiepotten som Iditarod har, forteller Ulsom.
Han forteller at selv en sisteplass i Iditarod får mer i premie enn en ellevteplass i Finnmarksløpet.
- På grunn av premiene er det nok veldig vanskelig å forsvare å reise til Norge for å kjøre løp. Og hva som menes med å lege til rette, det vet jeg ikke, men det hadde vært veldig bra om vi kunne sett noen av de beste her nede kjøre Finnmarksløpet. Så det håper jeg de får til, sier Ulsom.
Ketil Reitan (55) er en av åtte som i år reiser til Alaska for å delta i verdens lengste hundeløp. Et løp norske hundekjørere beskriver som den ultimate testen for både hunder og kjørere, et 1606 kilometer langt løp gjennom Alaskas villmark. (Foto: Femundløpet/presse)
Se minidokumentar fra da Hugh Neff, en profilert Iditarodkjører kjørte Finnmarksløpet:
Dette er Finnmarksløpet:
Det første Finnmarksløpet ble arrangert i 1981, og er Europas lengste og nordligste hundeløp.
Det finnes et eget dopingregelverk for hundekjøring. Det er totalforbud mot anabole steroider, og det er heller ikke tillatt å bruke noe stoff, middel eller metode som kan undertrykke symptomer på sykdom eller skade på en hund. Hundene kan bli dopingtestet i Finnmarksløpet.
Til sammen er det 4768 hundepoter som legger i vei ut på Finnmarksvidda. For å skåne hundens poter har deltagerne med seg hundesokker. I alt har en hundekjører som kjører 1000 km med seg ca 500 sokker. Bare dette koster 6000 kr.
En hundekjører trener mellom 25-30 timer i uka i toppsesongen. I tillegg kommer stell og fòring hjemme i hundegården.
En hund i arbeid krever mellom 7000 og 9000 kilokalorier i døgnet. Dvs. at hver hund tar til seg mellom 50.000 og 100.000 kalorier i løpet av Finnmarksløpet. Det tilsvarer ca 22 liter cola, 2,2 kg mariekjeks (12pk) eller 1 kg rent fett!
En treningssesong starter i slutten av juli og varer til slutten av mars. Treningsmengden er størst i perioden fra midten av oktober og fram til Finnmarksløpet starter. Ved siden av dette har alle hundekjørere en jobb å ivareta. Dette betyr mange forsakelser i forhold til familie og venner, for døgnet har 24 timer for en hundekjører også.
En topptrent hund må regnes som en løpsatlèt og må behandles deretter. Ved siden av den trenings- og ernæringsmessige siden, trenger hundene oppmerksomhet og dressur som andre hunder. Den kan trenge massasje og annen individuell pleie. Det sier seg selv at dersom hunden skal ville arbeide for deg, må den behandles med respekt og kjærlighet.
En hundekjører sover i snitt to timer i døgnet under løp. Hundene sover og hviler langt mer på sjekkpunktene enn hundekjørerne.
Om lag 400 personer i arbeid under løpet. Alta Trekkhundklubb, som er arrangørklubben, har 20 hovedmedlemmer og 23 familiemedlemmer. Ni av disse skal kjøre løpet. Det betyr at Finnmarksløpet har mange venner stiller opp for at man skal kunne gjennomføre løpet.
En «handler» er en hjelpemann/kvinne som kjører følgebil gjennom hele løpet. En «handler» kan hjelpe kjøreren med personlige behov. Men det er strengt forbudt å yte noe som helst hjelp til hundene. Hvis handleren overtrer denne reglen blir spannet disket fra konkurransen.
De som kjører 1000 km bør ha rundt 25 hunder på sin kennel. Dette for å sikre rekruttering til spannet og for å kunne plukke ut de beste og raskeste til konkurransen. De som kjører 500 km bør ha 15 hunder i trening.
På sjekkpunktene får hundenemat, potestell, eventuell massasje. Deretter hviler hundene på halm lagt ut av arrangør. Hundekjøreren legger pledd over hver hund slik at den har det godt og varmt når den hviler. Hundene kan også få seg dekken under ekstrem kulde eller vind.
Hundenes ernæringsbehov er nøye studert og hundene fores med tørrfòr, slakteavfall, lammeavskjær, hvalkjøtt, laks, frysetørret vom og hundepølse. Det er viktig å ha en variert meny slik at hundene vil spise og ta til seg væske.
En hundekjører bruker mellom 100.000 – 150.000 kr. i året på hunder og utstyr for å stille til start i Finnmarksløpet. Det koster ca. 30.000 kr. for hundeslede og seletøy til et fullverdig spann.
Hundekjørere i åpen klasse yter 60 % av makspuls i seks døgn i strekk.
Temperaturen kan synke ned til under -40 °C i løpet av Finnmarksløpet
Hvert år premierer Finnmarksløpet den hundekjøreren som har tatt seg best av hundene sine under løpet. Denne prisen henger svært høyt blant hundekjørerne.
Kilde: NRK/Finnmarksløpet