Europeisk kulturhovedstad: Arktiske tråder gjennom Bodø2024

English version.

3. februar 2024 går startskuddet for kulturhovedstadsåret i Bodø og Nordland.

Gjennom året vil regionen være arena for hele 1000 arrangementer med stor spennvidde – musikk, dans, teater, kunst, revy, mat, litteratur, friluftsliv og idrett. 

Henrik Sand Dagfinrud, programsjef i Bodø2024. (Foto: Fredrik Stenbro)

I mange av disse ligger tydelige arktiske og samiske tråder.

– Det arktiske er en gjennomgående dimensjon i prosjektet, stadfester Henrik S. Dagfinrud, programsjef i Bodø2024, og fortsetter:  

– EU-søknadens tittel ARCTICulation har fulgt prosjektet siden starten. Vi utvikler kunstneriske prosjekter som foregår i eller spiller på den arktiske naturen og samfunnsutvikling i nord. I kommunikasjonsarbeidet vektlegger vi at Bodø den første arktiske kulturhovedstaden nord for polarsirkelen.

Spennvidde

I 2019 mente EUs evalueringspanel at Bodø2024 ikke hadde utnyttet det arktiske potensialet i prosjektet godt nok. Hvilke grep har blitt tatt i møte med denne responsen?

– Panelet har i sin dialog med prosjektet Bodø2024 påpekt en rekke områder med utviklingspotensial. Noen ganger kan disse anbefalingene møtes med enkle grep, mens det i andre tilfeller er snakk om elementer som står i direkte motsetning til hverandre og som må møtes med kompromisser. Vi tok grep ved å intensivere fokuset på det arktiske i alle ledd av prosjektets utvikling, forteller Dagfinrud og fortsetter:

– I en tilsvarende evaluering fra ekspertpanelet i juni 2022 var tilbakemeldingen at det ikke bare må være arktiske koblinger i programmet, men også europeiske. Denne balansen er forsøkt ivaretatt ved å behandle vår region som både arktisk og europeisk.

I 2022 framholdt nevnte panel, slik programsjefen er inne på, at Bodø2024 trengte «et sterkere europeisk mangfold da vekten legges på arktiske og nordiske/baltiske partnerskap». Altså må prosjektet favne svært bredt.  

Samspill med Umeå og Oulu

I nord, men litt sør for polarsirkelen er det to andre europeiske kulturhovedsteder: foregående Umeå2014 i Nord-Sverige og kommende Oulu2026 i Nord-Finland. Disse er nære sparringpartnere for Bodø2024, ifølge Dagfinrud.  

– Vi samarbeider tett med begge byene. Umeå2014 har vært en kilde til erfaring og inspirasjon fra starten av søknadsarbeidet, helt tilbake i 2016-2017. Kunstnerisk leder for Umeå2014 og nå kulturdirektør i Umeå kommune, Fredrik Lindegren, har vært styremedlem i Bodø2024 fra organisasjonens opprettelse.

– Oulu er i en helt annen fase av sitt arbeid. Vi har et langt bredere samarbeid med dem da de er en aktiv organisasjon. Samspillet går ut på alt fra erfaringsutveksling og rådgivning til konkrete kunstneriske samarbeid. De er for eksempel invitert til å delta aktivt allerede under åpningsuka i februar.

Oppmerksomhet og kompetanse

På konferansen Agenda Nord-Norge tidligere i høst framholdt Bodøs ordfører Odd Emil Ingebrigtsen at Bodø2024 også er et nordnorsk prosjekt.

Hva vil Bodø2024 kunne bety for Nordland og Nord-Norge?

– Dette er et veldig stort spørsmål. Kort oppsummert vil det kunne bety oppmerksomhet, kompetanse, nettverk og erfaring. Europeisk kulturhovedstad er en status, og skal man få maksimalt ut av statusen må hver enkelt sektor og bransje bruke den aktivt. Bodø2024 gjennomfører en markering, og samler fokus gjennom selve året. Deretter legges organisasjonen ned, og samfunnets ulike aktører må ta vare på mulighetene på hvert sitt felt, svarer Dagfinrud. 

– Bodø2024 har sterkt fokus på å bygge nettverk og skape bærekraftige prosjekter, og mindre fokus på store enkeltarrangementer. Det er for eksempel gjennomført 12 søknadsprosjekter til Creative Europe [EUs støtteprogram for kultur, journ. anm.] i løpet av de forberedende årene, og fem av prosjektene er innvilget. Kun ett av disse skal gjennomføres av Bodø2024 IKS selv. Forholdene ligger svært godt til rette for at det kan bli et «før og etter» Bodø2024, stadfester han. 

Smakebiter fra programmet

I fortsettelsen presenteres et utvalg arrangementer med tydelige nordlige og arktiske tilsnitt som går av stabelen gjennom året.

Kick-off

Kulturhovedstadsåret innledes 3. februar i Bodø havn – uansett vær og vind (!), ifølge Bodø2024. Publikum inviteres til å samles i ring rundt havna med en flytende scene som midtpunkt. Der loves en spektakulær og fargerik åpningsforestilling som gjenspeiler Nordlands kultur og arv – blant annet med Nordlandsbåten som symbol på håndverk og sjøfart i nord.

Utpå kvelden kan kalde kropper bli jazzet og varmet opp på åpningskonserten i Stormen konserthus.

Unge prisbelønte jazzmusikere fra nord – Liv Andrea Hauge (Mosjøen), Joakim Rainer Petersen (Bodø) og Alexander Aarøen (Balsfjord) – vil presentere nye verk, komponert spesielt for Bodø2024.

De og deres egne besetninger vil samles på scenen med Arktisk Filharmoni, verdens nordligste profesjonelle orkester. Festivalen Bodø Jazz Open er også bidragsyter.

ÁRRAN 360°

Fra 3. februar kan også publikum tre inn i et innovativt digitalt rike der samisk historiefortelling kombineres med høyteknologi og nye fortellerformater.

ÁRRAN 360° byr på 360-graders kunstfilmer laget av ledende filmskapere og kunstnere i Sápmi. Filmene presenteres i verdens største spesialbygde lávvu – utstyrt med et 28 meter langt lerret.

Dette nyskapende samiske filmprosjektet hadde premiere i 2022 på Veneziabiennalen, en framtredende internasjonal kunstutstilling i Italia. I vinter var det en sentral del av Tromsø internasjonale filmfestival. Prosjektet er initiert av Internasjonalt samisk filminstitutt.

Nå reiser det til Bodø med nye filmproduksjoner laget av Ken Are Bongo, Aleksander Olai Korsnes, Ann Holmgren Aurebekk, Hans Pieski, Liselotte Wajstedt, Marja Helander og Siljá Somby. Disse er både fra norsk, svensk og finsk side av Sápmi, og flere av dem var bidragsytere til ÁRRANs første utgave. 

Rådhusplassen i Bodø, 3.-17. februar.

Juovssaheaddji – tilbakeføreren

Denne forestillinga handler om den samiske noaiden (sjamanen) Poala-Ánde, også kjent som Anders Paulsen. I februar 1692 ble han ført for retten i Vadsø, tiltalt for å bruke samisk tromme (runebomme) og utføre trolldomskunst. Dette var i den siste av de store trolldomsprosessene i Finnmark.

I retten fortalte Poala-Ánde om de mange symbolene på sin tromme, goavddis på nordsamisk. Noen av disse knyttet seg til storm, torden, sol, måne og villrein – mens andre var koblet til kristne begreper om treenighet, bibelske skikkelser og djevelen. Hans nedskrevne fortelling og bevarte tromme er en sentral kilde til kunnskap om den gamle samiske religionen og dens forhold til kristendommen. For Poala-Ánde endte livet på brutalt vis da han ble drept med øks av en utilregnelig person før dommen falt.

Forestillinga dykker ned i relasjonen mellom samisk spiritualitet og tilknytninga til landet. Historiske referanser kobles til moderne landrettighetsspørsmål – og formidles gjennom musikk, dans, joik og poesi. Etter hvert som fortellinga utfolder seg, går det fram hvordan den 350 år gamle rettssaken mot Poala-Ánde er aktuell også i dag.

Medvirkende: Jakop Janssønn, komponist og slagverk. Niillas Holmberg, dramatikk, joik og poesi. Biret Haarla Pieski og Gáddjá Haarla Pieski, dans og koreografi. Stig Henrik Hoff, skuespill. Daniel Herskedal, tuba og basstrompet. Kammerorkesteret til Arktisk Filharmoni. Outi Pieski, scenografi.

Stormen konserthus i Bodø, 7. februar.

Å gi den rette form

I kulturhovedstadsåret vil det nye Bymuseet i Bodø transformeres til et samisk museum, Bådåddjo musea.

Å gi den rette form er åpningsutstillinga. I denne vil over 50 utøvere innenfor duodji, samisk tradisjonshåndverk, presentere sine verk. De kommer både fra norsk, svensk, finsk og russisk side av Sápmi. Arbeidene gjenspeiler ulike tradisjoner og teknikker, formspråk og materialvalg. Kurator er Kristoffer Dolmen.

I duodji brukes gjerne naturmaterialer, som skinn, pels, tre, røtter, horn og bein. Det er vanlig å skille mellom hard og myk duodji – der hard viser til sløyd i bein eller tre, mens myk referer til sløyd i skinn og stoff. Duodji er både brukskunst og næring.

Bymuseet i Bodø, 26. april til 11. august.

Fra nord

Fra nord er en todelt utstilling med felles tittel.

Den ene delen består av malerier skapt av Peder Balke (1804–1887), den første norske kunstneren som skildret Nord-Norge. En reise i nord gjorde sterke inntrykk på Balke fra Hedmark, og han festet disse til lerretet på karakteristisk vis. Med originale motiver og særegen teknikk, vekket Balkes sine verk internasjonal interesse. På midten av 1800-tallet bestilte den franske kongen Ludvig Filip 30 verk med nordnorske motiver til Versailles-slottet. Februarrevolusjonen hindret imidlertid bestillinga.

Den andre delen av utstillinga byr på innblikk i den tidligste trykte dokumentasjonen fra nordområdene. Terje Øiesvold presenterer Nordkalottens bildehistorie gjennom et utvalg av trykk, illustrasjoner og sitater fra utgivelser i perioden 1550-1850. Sentrale kilder til slike skildringer var tilreisende europeere. De la an både interessante og overraskende blikk på landskap og mennesker i nord.

Bodøgaard – kunst & kultur i Bodø, 4. mai til 15. september.

Rækved

I konsertforestillinga Rækved utspilles et livlig møte mellom de lekne danserne i Kartellet og nordnorske folketoner fra strykerne i Arktisk Filharmoni. 

Tittelen henspiller på alt som kommer rekende i fjæra og som kan bli del av noe nytt – slik elementer fra ulike folketradisjoner kan veves sammen til nye uttrykk. Koreografien kombinerer folkedans i nord med grep fra ritualer og idrettsleker. Langs liknende linjer tar musikken utgangspunkt i nordlig folkemusikk i moderne drakt – mikset med musikalske leker og rytmisk driv.

Tematisk griper forestillinga an hvordan vi forsøker å forstå hverandre og samhandle i lek og alvor. Dansekompaniet Kartellet er et fysisk samarbeid menn imellom som utforsker mannlig fysikalitet og lekenhet. På scenen skaper de nære og kraftige visuelle uttrykk. 

Stormen konserthus i Bodø, 25. mai.

Polarhav

Utstillinga Polarhav består av 30 malerier av Karl Erik Harr. De er malt på hans reiser til ishavsøyene Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen og Grønland. Den første besøkte Harr i 1980-årene, og de andre på 2000-tallet.

I bildene trer det fram vakre, merkelige og sårbare naturlandskap. Med isbreer og havis i skildringene, har maleriene fått fornyet aktualitet i lys av den raske oppvarmingen av Arktis. Mange av Harrs motiver er nå borte.

Utstillinga vil åpnes av Arne O. Holm, sjefredaktør i High North News. Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, vil holde foredrag om hvordan arktisk fugleliv påvirkes av plast i havet og miljøgifter. På programmet er også et foredrag om polarlitteratur av Henning Howlid Wærp, professor ved UiT Norges arktiske universitet. Cellist Aage Kvalbein vil stå for et musikalsk innslag.

Karl Erik Harr-museet på Kjerringøy, 10. juni til 1. september.

Northern Expo

Northern Expo er en satsing for å synliggjøre og feire musikkscenen i nord – og samtidig løfte fram en ny generasjon nordnorske artister inn i det internasjonale rampelyset.

Over flere dager vil utvalgte artister by på særegne konsertopplevelser innenfor pop, elektronika, jazz, rock og folkemusikk. Lineupen presenteres etter hvert.

Tidligere har Northern Expo blitt gjennomført på Svalbard (2018) og digitalt i samarbeid med South by Southwest (2021), en av verdens største musikkfestivaler. Dette utstillingsvinduet er ment å koble nordnorsk musikkbransje med internasjonale partnere.

Northern Expo arrangeres av Musikkontoret Nord i samspill med Bodø 2024, Scene Nord og Innovasjon Norge i Nordland.

Flere steder i Bodø, som Svømmehallen scene og Beddingen kulturhus, 13.-15. juni.

Se klart, snakk fritt

Opptil 200 unge hoder (13-26 år) fra Norge og Norden skal samles for å dykke ned i tema som demokrati, kultur og utfordringer i den digitale verden.

Underveis vil de få møte ulike samfunnsledere, dele tanker og bygge ferdigheter for framtida. Dette skal være en arena der alle stemmer blir hørt – og der feilinformasjon korrigeres og forståelse bygges.

Samlinga arrangeres av UNG2024, ungdomsprosjektet til Bodø2024, i samarbeid med Ungdom og Fritid, Unge Stormen, Ung Kultur, UNG Salten og ungdomsrådene i Bodø og Fauske.

I Bodø 6.-10. august.

Prosjekt 67

Prosjekt 67 er en del av Bodø2024 som bygger arktisk kunstnerisk samarbeid på tvers av Grønland, Norge, Sverige, Finland og Russland.

Denne sensommeren har kunstnerne Julie Edel Hardenberg (Grønland), Marita Solberg (Norge), Timimie Märak (Sverige), Matti Aikio (Finland) og Alisa Gorshenina (Russland) deltatt i forprosjektet Threads. De har samhandlet med hverandre i Bodø og på Hamarøy, og skapt verk som skal munne ut i et magasin.

På nyåret vil disse kunstnerne ha residensopphold i den grønlandske byen Sisimiut, ved The Arctic Hideaway på Fleinvær i Nordland eller ved tettstedet Moskosel i Arvidsjaur, Nord-Sverige. Der vil de arbeide med prosjekter som skal presenteres i Bodø på høsten. Oppholdene vil også filmes og bli til en minidokumentar.

I første del av september presenteres det hele i Bodø. Hvert land vil vies en egen dag med fokus på dets mat, kultur, musikk og liknende. På dag seks avrundes prosjektet med visning av minidokumentaren, og en elektronikakonsert på Svømmehallen scene med musikeren Molecule som bruker lydopptak fra Grønland.

Ulike lokasjoner i Bodø, første del av september. Flere prosjekter vil også presenteres i Prosjekt 67 sitt galleri utenfor Beddingen kulturhus fram mot høsten.

Det nye nord & litteraturfestival

I prosjektet Det nye nord, med artist Pål Moddi Knutsen i spissen, skal gamle klisjeer røskes opp og nye bilder av landsdelen tegnes. 

Moddi og åtte andre nordnorske låtskrivere har latt pennene sine løpe fritt på feltopphold ulike steder i regionen – fra Kirkenes i nordøst til Træna i sør. Oppdraget deres har vært å la seg inspirere av folk, natur, historier og stemning, og skape musikk som er mer relevant og virkelighetsnær. Lokale folkebibliotek har også tjent som sentrale arenaer for dette feltarbeidet.

Med på prosjektet er Ida Maria og Thomas Langvann (R.Ø.D. Jazzkvartett), Jon-Are Masternes (Klish), Ingvild Austgulen (Opphav), Lars Bremnes, Emil Kárlsen, Risten Anine Gaup og Frode Larsen (Kantona).

Under Bodø2024 presenteres den nye nordlige musikken og poesien med flere konserter. Dette kombineres med et litterært bransjetreff for bibliotek- og forfattermiljøet i Nordland, Troms og Finnmark.

Stormen bibliotek i Bodø, 27.-28. september.

Ruoktot

Ruoktot er nordsamisk for å vende hjem. Med tilbakeføring av samiske trommer som tema, viser denne utstillinga 3D-animasjoner av fem autentiske trommer. Fra 1600- til 1800-tallet ble mange samiske trommer beslaglagt av myndighetene, og endte opp ved ulike europeiske museer og i private samlinger.

Sentral i utstillinga er den ovennevnte tromma til noaiden Poala-Ánde. Etter flere tiårs innsats ble eierskapet til tromma i 2022 overført fra det danske Nasjonalmuseet til De samiske samlinger i Karasjok. De fire andre trommene er fortsatt på tyske og svenske museer.

Animasjonene suppleres av forskningsbaserte kart og tekster. Utstillinga inkluderer også replika av trommer, samt trommeinspirerte kunstverk skapt av Hans Ragnar Mathisen, Iria Čiekča Schmid, Per Anders Noaidegárri, Folke Fjällström, Fredrik Prost, Håvard Larsen og Per Isak Juuso.

Utstillinga er produsert av den samiske museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat, som blant annet består av De samiske samlinger i Karasjok.

Bymuseet i Bodø, 8. november til 31. desember.

Nordland by light

Mens mørketida Nordland nærmer seg, avrundes kulturhovedstadsåret med regionens første lysfestival.

Lyskunst vil lyse opp ulike lokasjoner, som Bodø, Værøy og Alstahaug, og invitere til lysvandring. Forestillinger og konserter vil også by på kunstneriske tolkinger av begrepene lys og perspektiv. 

Slik sluttes sirkelen i Bodø2024 – som har hatt lyset i Nordland som utgangspunkt for sitt programkonsept ARCTICulation.

Ulike steder i Nordland, 11.-17. november.