Debattinnlegg: Et samlet Norden i Nato

Et finsk og svensk medlemskap i Nato vil være begynnelsen på en ny epoke i nordisk sikkerhetspolitikk. Selv om Sverige og Finland de siste årene har vært nære partnere av Nato, blir medlemskapet et tidsskille. Med Sverige og Finland med i Nato vil Norge være i et bindende forsvarssamarbeid med våre to naboland.

I tillegg til den geografiske nærheten vi har, vil vi være knyttet sammen gjennom en gjensidig sikkerhetsgaranti, Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på ett land regnes som et angrep på alle allierte land.

Bakteppet for beslutningen er alvorlig. Russland har invadert Ukraina og har krevd at Nato ikke slipper inn flere medlemmer. Sikkerhetssituasjonen i Europa er svært krevende. Fra russisk side trues det med mottiltak dersom Sverige og Finland blir Nato-allierte.

Den norske regjeringen har vært tydelige på at det er viktig at ethvert land må få velge sin alliansetilknytning selv, uten innblanding fra utenforstående. Vi har også sagt at vi skal bistå med alle nødvendige midler hvis Sverige eller Finland skulle bli utsatt for angrep før de formelt blir Nato-medlemmer. Deres sikkerhet er viktig for oss.

Med Sverige og Finland som Nato-medlemmer vil nye muligheter oppstå. Vi må se på kartet på nytt, og vurdere hvordan vi skal løse oppgaven med å forsvare Norden på best mulig måte. Geostrategisk vil det finske og svenske medlemskapet skape en helt annen dybde og dermed mulighet for Nato til å forsterke og forsvare både Nordkalotten og området rundt Østersjøen.

Dette vil samtidig skape operative dilemmaer for Russland, både knyttet til deres østersjøflåte og området rundt St. Petersburg, samt for deres evne til å understøtte og forsvare basekomplekset på Kola. Dette vil få betydning for den sikkerhetspolitiske utviklingen i vår del av verden, og det er viktig at vi treffer riktig for å oppnå strategisk stabilitet i området.

Samtidig består de lange linjene i vår sikkerhetspolitikk. Geografien ligger fast. Norge forblir et land med et maritimt fokus, og vil fortsette å bidra til en stabil og forutsigbar utvikling i nord og sikre de store havområdene utenfor kysten vår. Vi vil bidra til å styrke Nato, og vi vil videreutvikle våre tette bånd til USA, Storbritannia og andre allierte.

Norge vil fortsette en forutsigbar og tydelig linje i nordområdene. Vi skal fortsette å legge til rette for alliert øving og trening i Norge for å sikre at våre allierte kan komme Norge og våre naboland til unnsetning i krise og krig. Norsk evne til å ta imot allierte forsterkninger vil være en viktig faktor også i forsvaret av Finland og Sverige.

Med Sverige og Finland i Nato kan vi planlegge forsvaret av vår region på en mer helhetlig måte. Men vi starter ikke på bar bakke: Vi har hatt et nært forsvarssamarbeid i Norden over tid. Særlig har forsvarssamarbeidet blitt tettere gjennom NORDEFCO, som ble innledet i 2009. Våre militære styrker har øvd og trent sammen på land, til havs og i lufta.

Vi har gjennomgått planverk og lært av hverandre. Det militære partnerskapet har inneholdt godt samarbeid, men ikke politiske eller militære forpliktelser. Dette vil endres nå. Hele Norden i Nato betyr at vi for eksempel kan dele bilder av luftrommet enklere, og enklere bruke hverandres luftbaser.

Til sammen vil Nato få en betraktelig større luftstyrke på flere hundre topp moderne kampfly. Dette vil åpne for økt og mer integrert samarbeid på en rekke områder, blant annet knyttet til øving og trening, men også knyttet til beredskap.

Ikke minst vil planleggingen for støtte i krise og krig – ikke bare fredstid – bli tettere og mer forpliktende. Sverige og Finland har også lignende totalforsvarsordninger som oss.

Med finsk og svensk medlemskap i Nato kan også disse landene omfattes av Natos planer for forsterkning. Dette vil videre styre og legge til rette for mer forpliktende samarbeid knyttet til operativ forsvarsplanlegging også direkte mellom de nordiske land.

Samtidig må vi ikke glemme at vi fortsatt snakker om selvstendige stater med behov for separate forsvar for å ivareta nasjonale oppgaver. Det er viktig at det føres en nyansert diskusjon og at det identifiseres gode løsninger som ivaretar hele spekteret av oppgavene som de respektive forsvarene skal utøve både nasjonalt og i en Nato-ramme.

Konsekvensene av et samlet Norden i Nato vil diskuteres hyppig fremover, og det var også et sentralt tema da jeg nylig møtte forsvarskommisjonens leder, Knut Storberget. Vi ble enige om at det er naturlig at forsvarskommisjonen grundig drøfter konsekvensene av medlemskapet på et overordnet nivå, godt i tråd med kommisjonens allerede brede mandat.

Norge ønsker svensk og finsk medlemskap velkommen. Å ha hele Norden samlet i Nato styrker sikkerheten for oss alle.