En landsdel på randen av stupet?

De siste 15 årene har befolkninga, og kanskje særlig den nordnorske befolkninga, fått det inn med teskje: oljeeventyret skal berge oss. Skal berge Nord-Norge. For vi står tydeligvis på randen av et stup. Hvor i alle dager kommer dette inntrykket fra?

I 2012 vedtok Troms FRP uttalelsen «Ja til olje og gass i Nord-Norge». Her slo partiet fast at «Videre er en nordområdesatsing uten videre leting og utvinning av olje og gass i Nord-Norge uten mening».

Er det virkelig meningsløst å ha en nordområdesatsing som ikke legger opp til massive olje- og gassutvidelser i nord? Er vi så avhengig av at olja og gassen kommer? Er det meningsløst å satse på andre sektorer og næringer?

20. januar i år åpnet Tord Lien 54 nye blokker for oljeindustrien i Barentshavet. Og med det satte regjeringen ny rekord: aldri før har en regjering ignorert alle miljøfaglige råd i tildelingen av områder til oljeindustrien. Aldri før har politikerne vedtatt å flytte en definisjon av iskanten for å kunne tillate en slik massiv åpning.
Heldigvis for Nord-Norge ble dette gjort i landsdelens navn. Da kunne Tord Lien stolt slå seg på sitt vesterålske bryst og si: «Dette vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser, særlig for Nord-Norge». Samme dag sa Erna Solberg «Olje og gass er fremtidens energimiks, og Nord-Norge fortjener en sjanse til å delta i denne sektoren». 

Det er jo fint å vite at vi har gjort oss fortjent til det. Men trenger vi det egentlig?

5. mai ble konjunkturbarometeret for Nord-Norge lagt frem. Nordnorsk eksport forventes å øke med 7 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 1 prosent. Vi høster årlig en million tonn torsk fra Barentshavet (sammen med Russland).
Ressursgrunnlaget for fiskerinæringen er godt, med bestander som i hovedsak er i bærekraftig forfatning.

Det ble i 2012 fangstet ca. 1,5 millioner tonn fisk og skalldyr i havområdene utenfor Nord-Norge til en fangstverdi av 10,8 milliarder kroner. Nordnorsk flåte sto for om lag halvparten av dette kvantumet, og er dermed et formidabelt bidrag til norsk og nordnorsk økonomi. Reiselivsnæringa øker også betydelig i nord. De nordnorske overnattingsbedriftene hadde en økning på 8 prosent fra 2013 til 2014. 

Derfor er det også viktig å huske advarslene fra nettopp disse to næringene.

I august i fjor sa konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten ASA: «Vi har to framtidsnæringer i nord - og petroleum er ikke én av de to». Han pekte på reiselivsnæringa og fiskeri- og havbruksnæringa, samtidig som han minnet politikere om at reiselivsnæringen bidrar til betydelige arbeidsplasser langs kysten.

I november i fjor sa Tommy Torvanger i Nergård AS: «Det er skremmende at vi vurderer å hente ut olje fra verdens største matfat». Dette er bekymringer fra næringene som allerede er etablert i nord. Som allerede fører til sysselsetning, vekst og økonomi i statskassa. Og det er bekymringer som fortjener å bli tatt på alvor, mer alvorlig enn å si at nå fortjener Nord-Norge sin del av oljefesten. 

For det er ikke sånn at Nord-Norge står på randen av et stup, eller at ungdom er utrydningstrua i Nord-Norge, som enkelte tidligere har hevdet. Sysselsetningsveksten øker også mest i Nord-Norge.

I Indeks Nordland sin fremlegging i januar i år kunne de slå fast at flere ungdommer blir værende i landsdelen. De samme trendene ser vi når det kommer til studievalg. Universitetet i Nordland hadde i år hadde en søknadsvekst på 18,7 prosent sammenlignet med fjoråret. Universitetet i Tromsø hadde en vekst på 7 prosent.
 

Men tilbake til oljeeventyret i nord. Om det virkelig er i gang, kan det ikke sies å være en veldig god start. Så langt er to felt bygd ut, begge med massive kostnadsoverskridelser. Der Snøhvit sprengte kostnadsramma med nesten 100 prosent, ble den på Goliat overskredet med 50 prosent. Dersom dette hadde vært en hvilken som helst annen næring ville det blitt ramaskrik. Men når det skjer i oljenæringa holder man som regel helt kjeft.

Av disse overskridelsene på til sammen 55 milliarder betaler du og jeg 78 prosent, uten å en gang ha vært konsultert om det er dette vi mener er best bruk av 43 milliarder kroner.

I følge oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities vil Goliat trenge en oljepris på over 100 dollar fatet for at prosjektet skal gå i pluss. Det er ganske langt unna dagens oljepris på 64 dollar. Med andre ord betaler du og jeg for en særdeles ulønnsom start på oljeventyret i nord.

Er det dette som er fremtida? Er det dette som skal være vår redning, en redning som vi ikke en gang trenger?