Det arktiske kystlivet: Ørjan (53) står på for fiskerinæringa i Båtsfjord

Read in English

Nestleder i Båtsfjords fiskerigruppe, styreleder i den nasjonale torskeklyngen, tidligere råstoffleder i Lerøy, og tidligere havnesjef – og nå – i arbeid for å starte opp egen fiskeproduksjon. 

Det skorter ikke på engasjement for hav og fisk hos daglig leder Ørjan Nergaard (53) i Patriot AS. 

– En ekte båtsfjording, understreker han selv.

Vi møter Ørjan i møtelokalet "Lagunen" tilhørende Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe. Fra møtelokalet i andre etasje er det utsikt over havnen og snødekte fjell. 

Fiskeværet Båtsfjord befinner seg langt nord på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark. Det iskaldt Barentshavet slår mot klippene på andre siden av fjorden. Ute er det ettermiddag med dets blå og rosa lys på denne tiden av året. 

Ørjan har vært med i fiskerigruppa siden 2001. Men arbeidet med hav har bestandig vært der.

– Jeg studerte ved fiskerihøgskolen i Tromsø i noen år før jeg flyttet hjem igjen og begynte i jobben som havnesjef med områdeansvar for Båtsfjord og Vadsø, forteller han. 

I 2012 begynte Ørjan i jobben som råfstoffleder for hvitfisksektoren i Norway Seafoods, den gang et av Norges største fiskerikonsern. Som råstoffleder i konsernet hadde Ørjan ansvar for innkjøp av hvitfisk ved anleggene i et område som strekker seg fra Vardø i nordøst og helt ned til Lofoten. 

Da Lerøy gjennomførte storoppkjøpet av Norway Seafoods i 2016, fikk han tilbud om å flytte til Bergen, men takket pent nei. I stedet tok han fatt på en idé han har båret på i mange år, nemlig å starte opp et eget fiskeriselskap i Båtsfjord. 

En ny fiskeprodusent blant gigantene

– Vi ønsker å starte opp en ny hvitfiskprodusent. Dét er det ikke så mange som gjør nå. Mange bedrifter legger jo heller ned, sier Ørjan. 

Selskapet heter Patriot og Ørjan er daglig leder. Bedriften er stort sett lokalt eid, med noen eksterne investorer. 

– Vi etablerte selskapet for litt over to år siden og holder på med å få i gang drifta, men det er mye som skal på plass for en bedrift som skal opp i 300 millioner i omsetning. Men vi kommer nærmere og nærmere, og har tro på at dette skal lykkes. 

– Og så er det jo akkurat dette vi er best på i Båtsfjord, fortsetter han. 

Båtsfjord omtales ofte som Fiskerihovedstaden. Kommunen, med sine 2 121 innbyggere, huser blant annet landets to største filetfabrikker innen hvitfisk; Insulas "Båtsfjordbruket" og Lerøys avdeling Båtsfjord.

Hittil i år har Båtsfjord kommune tatt i mot 12 prosent av alle landinger av fisk i Region Nord (Troms og Finnmark). Dette tilsvarer om lag 61 000 tonn, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Bak Båtsfjord ligger Senja med 7,4 prosent av landingene. Foran Båtsfjord ligger kun Tromsø med sine 242 000 tonn. 

– Konseptet vi har i Patriot er litt annerledes enn hvordan alle andre gjør det, legger Ørjan til. 

– Vi tror det kommer til å gjøre driften bedre. De som er med på laget har mange års erfaring bak seg og kjenner hvitfisknæringa godt. Vi har sett på hva som ikke bør gjøres – samt hva de som lykkes gjør – og "tweeket" oss inn på å gjøre de smarteste tingene. 

Mer enn bare fisk

I fiskerigruppa er det om lag 20 medlemmer som ulønnet arbeider for næringslivet i regionen. Selve gruppa ble etablert tilbake i 1946 og er en samling av aktører i fiskerinæringa på landsiden. Også selskap som betyr mye for næringslivet og samfunnet i kommunen er med, slik som Avinor, Havnevesenet og Byggmakker. Sistnevnte har også havneagent. 

– Vi jobber mye med infrastruktur også; særlig med tanke på de nye FOT-rutene. Det blir en omkamp på disse, for å si det sånn. 

FOT-rutene er flyruter satt ut på anbud, som får offentlig støtte. Målet er å ivareta regionale flytilbud. 

– Utfordringa vi ser nå er at ruter som man har jobbet lenge for å få på plass tas bort. Man kan skryte av at man halverer flyprisene i denne anbudsrunden, men tar man flyrutene bort, hjelper det lite, sier Ørjan og fortsetter med en sammenligning:

– Vi har også gratis tog i Finnmark. Saken er bare den at vi ikke har tog. 

– Det er ikke noe tvil at det er en kamp å bo langt unna sentralmakta. Det har det bestandig vært, legger han til. 

Fiskerigruppa med på ny videregående skole

Ørjan beskriver Båtsfjord som et lite annerledes-samfunn – med en mentalitet som blant annet er formet av de gamle fiskekjøperne.

– Vi aksepterer ikke helt at man tar ting ifra oss. Vi bretter opp ermene og setter oss ned, og finner løsninger. Slik har det vært lenge, forteller han og viser til den gangen det ikke var vei over fjellet.

– Da begynte båtsfjordingene å bygge vei.

Slike typiske "Båtsfjord-prosjekter" inkluderer også filetfabrikkene, flyplassen, idrettshallen og den private videregående skolen. 

I 2002 gikk to av fire filetfabrikker i Båtsfjord konkurs og til sammen 450 arbeidsplasser ble borte.

– Situasjonen var dramatisk. Vi arrangerte blant annet konferansen "Bare gjeld og elendighet" og fikk inn folk utenfra for å sammen kunne se på hvordan vi skulle løse situasjonen. Da vi var ferdige ble vi enige om at vi skulle bli enda bedre på å produsere filet enn vi var. Ikke mange år etter produserte de to fabrikkene som var igjen like mye som de fire gjorde.

Og så har dere en privat videregående skole? 

– Ja, den gamle videregående skolen ble lagt ned. Fylkeskommunen vil samle ungene fra de er 15, og det synes vi er litt tidlig å sende dem bort. Da må ungdommene, dersom man følger fylkeskommunen, sendes til Kirkenes, Vadsø, Hammerfest eller Alta, sier han og fortsetter:

– Saken er jo at man har veldig høyt frafall fra videregående skole i Finnmark. Naturlig nok – ettersom man sender ungene av gårde 40-50 mil. 

– Da vi i Båtsfjord sto uten videregående, lagde vi den selv, forteller Ørjan, som også er styreleder ved skolen. 

– Fiskerigruppa, Linken Næringshage og Båtsfjord kommune eier Båtsfjord private videregående og vi starta den for noen år. Der har vi null frafall. 

Helårig tilgang til fisk

Samtalen beveger seg tilbake til fiskeri – som åpenbart er tett sammenvevd med båtsfjordsamfunnet. 

Ørjan er også styreleder i Cod Clusters, en nasjonal torskeklynge med rundt 100 medlemmer. I tillegg til villfanget torsk, er blikket i klynga også rettet mot torskeoppdrett, som han mener kan bli en stabil fot å stå på for å sikre helårig arbeid med fisk. 

– Målet våres er jo å bygge bærekraftige kystsamfunn. 

Så langt er det imidlertid lite innslag av torskeoppdrett I Finnmark. En av de store fordelene med fisket i denne regionen er den helårige tilgangen på spesielt torsk, hyse og sei – som også gir grunnlag for helårig arbeid.

– Vi er veldig fornøyd med den arbeidskrafta vi har her og har veldig lite innslag av sesongarbeidere. I andre deler av Nord-Norge brukes brukes ofte bemanningsbyrå der 3-400 personer kommer inn og arbeider i sesongen –for så å dra igjen etterpå, forteller Ørjan. 

Han legger til at de som kommer for å arbeide i Båtsfjord som oftest blir en del av lokalsamfunnet. 

– Av befolkningen i Båtsfjord er rundt 29 prosent av utenlandsk opprinnelse. Men det er sjelden du hører noen her bruke ordet utlending. Vi sier at man er båtsfjording etter en uke. 

– På 70-tallet da jeg vokste opp var det finlendere i fiskeindustrien, deretter var det tamilske flyktninger på 80-tallet. Da jobbet det rundt 150 tamiler i fiskeriindustrien her. På 90-tallet var det mye svensker og russere, og så kom polske og litauske arbeidere utover 2000-tallet, fortsetter han.

Nå er det flest litauere i finnmarkskommunen – og dette er den mest vellykkede integreringen Båtsfjord har hatt, ifølge Ørjan. 

– De bor ikke på hybler som på 80-tallet; de kommer hit og kjøper seg hus, gjerne litt eldre hus som de pusser opp. Det er ofte unge folk som kommer og mange har barn i barnehage, er med i idretten og politikk, sier han.

Det går tilsynelatende veldig bra med fiskerinæringa i Båtsfjord – ser du noen utfordringer framover?

– Bildet er nok litt sammensatt. Fangstleddet, altså fiskerne, gjør det bra. Dette ser vi på omsetning og nybygging av båter. 

– På landsiden er det langt mellom de nye byggene med unntak av de store konsernene som bruker mye penger på produksjonslinje og bygg. Lerøy, for eksempel, investerer stort her i Båtsfjord, i Lofoten og Kjøllefjord. Det er imponerende. Enkeltaktører på landsiden i fiskeindustrien, særlig de store selskapene, gjør det ok og har kapitalen til å investere selv i nedgangstider.

Ørjan legger til at en del av produsenter sliter særlig på grunn av de høye råvareprisene.

Båtsfjordingen tror imidlertid Finnmark vil bli en vinner framover. Han viser blant annet til at flere fiskeriselskaper fra Nordland etablerer seg i regionen. 

– Jeg tror klimaendringene er mye av grunnen til det; at fisken flytter seg nordover til kaldere farvann. Torsken gyter mer og mer her oppe, og det har ikke vært så vanlig. 

– Når vi nå skal drive i fiskerinæringa framover, så er jeg veldig glad for at jeg bor her i Finnmark, avslutter han. 

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet. Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye.