– Det arktiske klimaet forsvinner

Prognosen kommer fra Rolf Ims og Nigel Yoccoz, som er økologiprofessorer ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Sammen har de forsket på effekter av klimaendring på økosystemene i Arktis i en årrekke. Men det de observerer nå er mer ekstremt enn forventet.

– Så hva skjer egentlig med klimaet i nord nå?

– Dette er de delene av det norske forvaltningsområdet hvor klimaoppvarmingen skjer raskest. Utviklingen i gjennomsnittstemperatur er omtrent som forventet, det vil si i tråd med prognosene fra klimamodellene. Det som likevel overrasker er at variasjonen rundt gjennomsnittet er så stor, sier Ims.

Brunere og tørrere

Forskerne observasjoner nå ekstremt høye temperaturer i enkelte sesonger, slik som for Svalbard i mai. For økosystemene kan slike ekstremutslag ha større konsekvenser enn den gradvise utviklingen i gjennomsnittene.

Professoren sier at Arktis blir brunere og tørrere, og at dette er noe de ser stadig mer av både i fjellområder og den nordlige barskogen. Det uvanlige mildværet gjør at eviggrønne planter våkner fra vinterdvalen. Dermed mister de kuldetoleransen de har utviklet, og dør når det fryser på.

– Dette ser vi mange steder i Arktis. Så alt blir ikke grønnere ved at klimaet blir varmere, det kan også bli brunere. Klimaet blir underlig overalt, sier Rolf Ims.

En brutal konsekvens av klimaendringen kan være at reinsdyr sulter ihjel i fordi de ikke får tilgang på beitet gjennom hard snø og is, som følge av ustabile vintre med smelting, regn, og gjenfrysing. (Foto: Geir Vie)

Uten permafrost

Og et varmere klima fører til smelting av permafrost, som igjen fører til tørke fordi smeltevannet fordamper i mildværet.

– Tørke og brann har vi sett mer av de siste årene. Blant annet store branner i tundraen både i Alaska og på Grønland, forklarer professor Nigel Yoccoz.

Så hva skjer egentlig uten permafrosten?

Nordlige kontinentale skoger og Arktis er i utgangspunktet kjent for å være nedbørsfattige områder. Når i tillegg vannet forsvinner fra jorda fordi permafrosten smelter på tundraen, samtidig som fordampningen øker, da kan det skje en forørkning.

Naturlig karbonfangst

– Permafrosten er viktig for vanninnholdet i jorda. Den gjør at vannet ikke dreneres ned i bakken slik at tundravegetasjon og nordlig skog ikke tørker ut. Det faller veldig lite nedbør mange steder i nordområdene. Uten permafrost og med høyere fordampning i et varmere klima ville disse nedbørfattige økosystemene få ørkenaktige miljøforhold, sier Ims.

Dessuten holder permafrosten store mengder jordbundet karbon i fryseboksen slik at den ikke omsettes til klimagasser. Tinende permafrost forårsaker også erosjon og store problemer for infrastruktur mange steder i Arktis.

– Kystområdene blir mest sannsynlig våtere. Mens tørre områder blir tørrere fordi det fordamper mer, supplerer Yoccoz, som forteller at nedbørsprognosene for klimaendring er mer usikre enn temperaturprognosene.

For eksempel vet man ikke helt hvor nedbøren vil lande.

Tidlig varsling

Mye av forskningen til Ims og Yoccoz foregår i Finnmark.

Der driver de prosjektet COAT – Klimaøkologisk observasjonssystem for Arktisk tundra. Målet med prosjektet er å gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i norsk Arktis. Dette skal gi grunnlag for god forvaltning og tilpasninger til klimaendring.

– Vi ser allerede grunnleggende effekter på dyrelivet, at klimaendringene forandrer økosystemet betydelig. Spesielt ille er det for dyrene som lever i og på snø og is, sier Rolf Ims som leder COAT-prosjektet.

Rolf Ims og Nigel Yoccoz forteller om vanskelige forhold i den arktiske vinteren, hvor is dekker beitet og dyrene ikke finner mat. Her er isdekket tundra på Varangerhalvøya. (Foto: Jan Erik Knutsen)

Ekstreme vintre

– Ettersom havisen i Arktis trekker seg tilbake, havner økosystemet som er knyttet til havis i trøbbel, fra stort til smått. På land ser vi at dyr som er avhengig av å grave seg gjennom snø, som for eksempel smågnagere og selvsagt reindrifta også får problemer, sier han.

Ims og Yoccoz forteller om ekstreme vintre, med hard snø og vanskelige beiteforhold.

– Denne vinteren var veldig vanskelig for reindrifta. Det var krise allerede i november i Finnmark, med mye is og hard snø. Det er uvanlig at en dårlig vinter begynner så tidlig. Det er en økonomisk krise og en krise for dyrene. De må fôres hele vinteren, sier Ims.

Dette skjer oftere enn før. Nå er det en dårlig vinter nesten hvert år.

Arter går tapt

– Også mindre planteetere påvirkes negativt av at beitene deres oftere blir utilgjengelige under hard snø og is. Spesielt lemen, som er en nøkkelart i mange arktiske næringskjeder, sier Ims.

Han forklarer at bortfall av de typiske lemenårene har både negative effekter for arktiske rovdyrarter som livnærer seg av lemen og for arktiske plantesamfunn som stimuleres av gnagerens beiting og gjødsling.

– Så reinen kan rett og slett forsvinne?

– I likhet med andre nordlige arter er reinen tilpasset et kaldt klima. De pågående klimaendringene og særlig økende hyppighet av mildværsvintre med hard snø og is på beitene, gir betydelig produksjonstap for reindrifta. På sikt kan hele økosystemet endres slik at reinen mister sine viktigste beiteplanter, sier Ims.

Den vil trolig møte nye konkurrenter om matfatet og parasitter som vandrer inn sørfra. Andre beitedyr enn rein kan på sikt gi et bedre grunnlag for naturbaserte næringer mange steder i Arktis.

Sprer seg

– Vår del av Arktis er relativt mild, og der skjer slike smelte-fryse-vintre av og til. Men i Sibir skjedde dette aldri tidligere. Nå ser vi det også der, sier Yoccoz.

Dette bekrefter at det atlantiske klimaet i Nord-Norge nå også sprer seg østover og nordover.

– Det arktiske klimaet forsvinner, sier Nigel Yoccoz.

Planteetere påvirkes negativt av at beitene deres stadig hyppigere låses av hard snø og is. Dette gjelder også de små beitedyrene. Spesielt ser det ut til at lemen - en nøkkelart i mange arktiske næringskjeder, rammes hardt. (Foto: Rolf Anker Ims)

Krise for urbefolkningen

Forskerne forteller at det vinteren 2013 var krise på Yamal-halvøya i Sibir, der urbefolkningen driver med reindrift. Det fins nærmere 700 000 tamrein på Yamal.

– For første gang landet kraftig regn på snøen midt på vinteren, etterfulgt av lave temperaturer. Dette skjedde over store områder. Det var omtrent som om hele Nord-Skandinavia var dekket av is, forteller Rolf Ims.

Innbyggerne som bor på Yamal har liten kapasitet til å fôre reinsdyrene, og det er vanskelig å skaffe fôr.

– Det hele endte med at flere titusener av rein døde.

For dårlig beredskap

Også i Norge er det problemer knyttet til fôring av rein. Professorene sier at det fram til nå har vært dårlig beredskap på dette i Norge, og det er heller ikke helt enkelt å fore rein logistisk sett. Du kan ikke heller fôre dyrene med hva som helst.

– Hva bør Staten gjøre?

– Klimaendringene i Arktis er i høy grad en varslet krise, også hvordan den påvirker reindrifta. Både næringer og forvaltningsinstanser viser generelt en mangelfull evne til å etablere god beredskap for varslede kriser enten det gjelder pandemier eller klimaendringer. Forskere kan varsle om kriser i årevis. Men det er først når ting skjer, at myndighetene reagerer, sier Ims.

Det dreier seg om å ha varslingssystemer, planer og tilgjengelig ressurser som gjør at man kan handle raskt når krisene inntrer, og slik at effektene av forskjellige tiltak evalueres kontinuerlig.

Manglende midler

– Fra forskningen har vi i lengre tid arbeidet for å etablere det klima-økologiske observasjonssystem COAT som kan bidra til en bedre forvaltningsberedskap både for reindrifta og andre naturverdier i den norske delen av Arktis. Infrastrukturen til dette observasjonssystemet vil være på plass i løpet av dette året, men det synes vanskelig å finne midler til å drifte det, sier Ims.

Men selv om forskerne har varslet om klimakrisa i mange år, er endringene mer ekstremt enn forventet.

– Svalbard har slått alle rekorder for mai måned. Og det kan slå i alle retninger: Varme, kulde og nedbør. Variasjonen er større enn forventet. Og klimaforskerne er overrasket over at disse ekstremene kommer så tidlig, forklarer han.

Mer ekstremt enn ventet

Klimaendring måles mest i global gjennomsnittstemperatur, som gjelder for alle klimamål. Men variasjon og ekstremer er også viktig.

– Hvor ekstremt er ekstremt? Det vi i alle fall kan si er at det ekstreme vi ser nå, er mer ekstremt enn forventet, sier Rolf Ims.

Ims forteller at det nylig kom en ny rapport om effekter av klimaendringer på skogen i Norge.

Her konkluderer forskerne med at nye ekstremer i form av tørke, stormer og store temperatursvingninger gjennom året vil ha større negative effekter på skogens evne til å lagre karbon, produsere treverk og huse biologisk mangfold enn endring i gjennomsnitts-temperaturen.

– I verste fall kan en enkelt ekstremhendelse tippe hele økosystemet til en vesentlig dårligere tilstand, sier Ims.

Arter erstattes

Det kan se mørkt ut for arktiske arter og økosystemer.

– At man ser på noen endringer som negative er ofte avhengig av verdier. Vi kan miste arktiske arter, men i stedet få andre arter - såkalte boreale arter - som ikke er dårlige av den grunn, sier Nigel Yoccoz.

Han sier imidlertid at det er lite tvil at det vi nå opplever er negativt for reindrifta og den samiske kulturen.

Annen flora og fauna

– Men hvis man er glad i dype skoger, kan klimaendringene muligens være bra. På lang sikt forventes det det vil nemlig bli flere trær og busker her i nord, sier Yoccoz.

– Men det er vanskelig å finne lyspunkter for arktiske arter og økosystemer. De kommer gradvis til å bli fortrengt over store områder, selv med de mest moderate klimaprognosene. Og ekstremhendelsene er ikke bra for noe, sier Rolf Ims.

Men han understreker at det fortsatt vil finnes dyr og planter, og at det på lang sikt vil etableres økosystemer som kanskje er noenlunde funksjonelle i et nytt klima.

For sent å snu

– Er det noe vi kan gjøre for å snu utviklingen?

– Utviklingen vi observerer nå er konsekvensen av mengden drivhusgasser som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Dette er det for sent å gjøre noe med. På lengre sikt vil utviklingen som kjent avhenge av om verdenssamfunnet klarer å oppfylle FN-målene om utslippsreduksjon og om mulig rense atmosfæren for det som er sluppet ut av CO2 ved hjelp av ulike tiltak, sier Ims.

Slike tiltak er helt avgjørende, men det kommer til å ta tid før verden ser effektene.

– Men hvordan økosystemene kommer til å se ut - annet enn at de vil være svært annerledes enn det vi ser nå - er svært usikkert, avslutter professor Rolf Ims.

Klimaendringer og påvirkninger

Data fra COAT viser at gjennom de siste tre tiår har gjennomsnittlig årstemperatur og nedbørsdata vist et betydelig avvik fra 1961-1990-normalen. På Varangerhalvøya har det siden 1989 kun vært ett år som har vært kaldere enn normalen. Gjennomsnittlig årlig nedbør har også avvik fra normalen i de fleste av årene siden 1990 med mer nedbør, spesielt om sommeren.

Snøsesongens lengde og maksimale snødybde har avtatt de siste årene, spesielt i mai måned.

Den så langt mest omfattende økologiske effekten av klimaoppvarmingen i Varanger, er spredningen av utbruddene av liten frostmåler. Utbruddene av dette insektet har ført til kraftige skader på bladverk samt store områder med død bjørkeskog. I tillegg til en omfattende endring i vegetasjonen i hele skog-tundra økosonen.

Klimaendringene har også vist seg å bidra til uregelmessige lemensykluser med dempede lemenutbrudd. Dette har ført til en bestandsnedgang for rovdyr som er avhengig av lemen. Noen av disse, som fjellrev, er nå på norsk rødliste for truede dyrearter.