Norge mot strømmen med oljeboring i Arktis

Motstanden mot petroleumsvirksomhet i Arktis vokser. I sin klimaplan varslet USAs president, Joe Biden, at han vil ha et midlertidig forbud mot offshore oljeboring i Arktis. Nylig opphevet han tre planlagte olje- og gasstillatelser i Alaska. En avgjørelse som kommer i et utfordrende politisk landskap med stadig høyere gasspriser.

Også EU ønsker et forbud mot utvinning av olje og gass i Arktis.

Likevel vil Equinor bygge ut verdens nordligste oljefelt i Barentshavet, kalt Wisting, over 300 kilometer fra land. Et oljefelt de fant i 2013, og som ligger lenger nord enn de noensinne hadde funnet slike mengder tidligere.

Mot strømmen

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen. (Foto: Jenny Marie Sveen).

En eventuell produksjon ved Wisting-feltet vil være et symbol på at Norge går sin egen vei, understreker leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, overfor High North News.

– Det vil sende et signal om at Norge ikke bryr seg om hva resten av verden mener, hverken om klima eller Arktis, sier han.

Får utbygging av dette feltet klarsignal fra regjeringen og Stortinget, vil feltet produsere olje i 30 år.

– Dette er nytt fossilt brensel; nesten bare olje, i det høye Arktis, som vil koste mye. Det vil være dyr infrastruktur og dyr drift. Hvis Norge velger å drive dette likevel, er det rett og slett å vise tydelig at man ikke bryr seg om hva man har signert eller hva andre mener om slike satsinger, sier Gulowsen.

Oljeskattepakke

Lenge så det ikke ut til at Wisting-feltet ville bli noe av. Så fikk vi en pandemi og det ble vedtatt en skattesubsidie til oljenæringen i Stortinget. Dermed ble det sikret lønnsomhet for verdens nordligste oljefelt fra politisk hold.

Nå gjelder lisensen til mai 2049.

Men for å kunne benytte seg av oljeskattepakken, måtte Equinor levere en plan for utbygging og drift (en PUD) og en konsekvensutredning innen 2022. Den må godkjennes i løpet av neste år.

I mai gikk høringsfristen for konsekvensutredningen ut.

I sin høringsuttalelse sier Miljødirektoratet at de anser utredningsplikten for ikke å være oppfylt for Wisting.

Vi mener at Equinor i liten grad har beskrevet utfordringene knyttet til petroleumsaktivitet så langt nord. Dette inkluderer blant annet miljørisiko, beredskap mot akutt forurensning, avbøtende tiltak og teknologiutviklingsbehov. Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er grunnlag for å konkludere med at Wisting-utbyggingen representerer lav miljørisiko, slik Equinor gjør i KU. Beredskapsanalysen viser at det i deler av året er åpenbare begrensninger i effektiviteten av oljevern, trekker Miljødirektoratet fram. 

Miljøkonsekvenser

– Som Miljødirektoratets høringsuttalelse er tydelig på, er både utredningen dårlig og miljørisikoen høy, sier Gulowsen. Han trekker fram utfordringene knyttet til operasjoner ved brønnen, som tåke, ising, mørke og frost og andre spesielle værutfordringer som iblant forekommer i denne regionen. Det er vanskelige forhold dersom det skulle skje noe, samtidig som det er litt større sjanse for at det skjer faktisk skjer noe grunnet værforholdene. 

Det er kritisk å få fram at det ligger store verdier i nærheten som kan rammes, legger lederen i Naturvernforbundet til. De direkte miljøkonsekvensene handler blant annet om at et eventuelt utslipp vil kunne treffe iskanten og Bjørnøya. Samt svømmetrekket til lomvien, fra Bjørnøya og Barentshavet, som ligger midt i veien.

– I tillegg vil aktivitet i det høye Arktis, være seg skipsfart eller oljeutvinning, i det hele tatt bidra til forurensning. Sot og svart karbon bidrar ekstra til smelting i denne regionen. Det er et ekstra element som gjør at man bør være ekstra forsiktig med aktiviteter så høyt i Arktis, sier han.  

Oljeskattepakker framfor klimaomstilling

– Fra et klimaperspektiv er det helt vilt å bruke så store ressurser på å åpne fossile reserver som verdens klima ikke tåler - i et så sårbart område, sier Naturvernforbund-lederen. 

– Europa kan trenge mer norsk gass akkurat nå, men det er ingen som sier man trenger mer norsk olje fra et felt i Arktis om ti år.

Dersom utbyggingen blir godkjent, vil oljen som eksporteres til utlandet stå for 200 millioner tonn CO2 i klimagassutslipp. Det tilsvarer rundt 50 kullkraftverk årlig, skriver en rekke miljøorganisasjoner, inkludert Naturvernforbundet, i en felles høringsuttalelse. 

De mener det er svært kritikkverdig at Equinor ikke har utredet hvorvidt en godkjenning av Wisting-feltet er i tråd med 1,5-gradersmålet. De trekker videre fram at både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel er tydelige på at en godkjenning av Wisting ikke er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. 

– At EU-land har brukt opp mot 70 prosent av tiltakspakkene under koronapandemien til klimaomstilling, er ekstra interessesant. I Norge har store deler av midlene gått til olje og gass-næringa. Det er nettopp koronaordningene med oljeskattepakken som har gjort dette feltet aktuelt igjen. Og det er hastverk å få dette gjennom før årsslutt; hastverk som forsterker miljøkonsekvensproblematikken, avslutter Gulowsen. 

Den arktiske klassen

Ifølge en rapport fra Verdens naturfond (WWF) sitt Arktisprogram i samarbeid med Vivid Economics, er Norge nest dårligst i klassen i en sammenligning av koronakrisepakkene i de arktiske landene, samt effektene på klima, miljø og nye grønne jobber. 

– Dette er en pinlig plassering for Norge. Denne rapporten viser hvor oljedominert vår økonomiske koronahåndtering har vært, og hvor skadelig det er for både miljøet og vår egen omstillingsevne, kommenterer Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.

– Det er ikke det at ikke Norge har gjort positive investeringer. Tvert imot viser rapporten til viktige grep, som støtte til grønt skipsfart og bærekraftig fiskeri. Men dette er for lite, og klimaeffekten av innsatsen overskygges totalt av de store skattelettelsene som Stortinget vedtok for oljenæringen i vår, legger Andaur til. 

På grunn av skattelettelsene, økte investeringene i olje og gass i 2020 sammenlignet med året før.

– Fellesskapet, og naturen, vil sitte igjen som den store taperen når resten av verden tar sats mot nullutslippssamfunnet. Politikerne må så fort som mulig endre oljeskatteregimet slik at selskapene tar størst andel av investeringsrisikoen og det blir mindre attraktivt å investere i olje og gass, sier Andaur.

Behov for flere energikilder

Sigrid Ina Simonsen. (Foto: Fotograf Mats Bakken)

Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Regionsjef Sigrid Ina Simonsen i Norsk olje og gass avdeling nord, sier til High North News at det vil bli behov for en bred miks av energi framover.

– Både den akutte energisituasjonen vi ser nå i Europa, men også mer langsiktige prognoser, viser at det er behov for en bred miks av energi, inkludert olje og gass, sier Simonsen, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– Vi mener det da er viktig at den oljen og gassen produseres med så lave utslipp og så lave kostnader som mulig. Det er gode muligheter i nord for både å utvikle nye olje-  og gassprosjekter som vil gi arbeidsplasser i en landsdel som virkelig trenger aktivitet, og inntekter til fellesskapet. Vår bransje jobber også aktivt med å utvikle nye verdikjeder innen havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring, noe som er svært aktuelt i Europa og resten av verden nå. Det vil kunne gjøre energi fra norsk sokkel konkurransedyktig som energinasjon i mange tiår fremover, avslutter regionsjefen.