Tror det blir mer sikkerhet og geoøkonomi i den nye EU-strategien

Marie-Anne Coninsx har vært EUs arktiske ambassadør siden 2017, men går av om bare noen få uker. Dermed blir det hennes etterfølger som får hovedansvaret for å følge opp arbeidet med å oppdatere EUs strategi for Arktis.

Men Coninsx, som vil bli husket som en både engasjert, interessert og særdeles tilstedeværende ambassadør, har likevel klare forventninger til hva den nye strategien skal og bør inneholde.

Hun siterer den finske statsministeren Antti Rinne på at: «Det bør være mer EU i Arktis og mer Arktis i EU, for EU har mye å tilby regionen».

- Det er også min mening, sier hun til High North News. 

Stadig flere strategier

Som HNN har skrevet flere artikler om gjennom hele høsten, kommer stadig flere land med egne strategier for Arktis. Mange av dem er EU-land og ikke alle har de samme prioriteringene, noe som kan bli en utfordring når EU skal oppdatere sin?

- Nei, tvert imot, er EU-ambassadørens kontante svar.

- Jeg vil si at det er positivt at nasjonene har sin egen strategi. EU-strategien skal være overordnet disse, og vi må også huske på at ikke alle EU-land har sin egen strategi for Arktis. Men selvfølgelig må vi sørge for at de er sammenfallende, men det opplever jeg at de er, fortsetter hun.

Coninsx trekker fram den blodferske skotske strategien og Tysklands som eksempler.

- Begge har mange likheter med den nåværende EU-strategien. Så må vi huske på at det er naturlig at Tyskland, som er blant de fremste bidragsyterne til forskning i Arktis, har dette som et prioritert område.

På tide med en oppdatering

Det er bare tre år siden EU vedtok sin første arktiske strategi, men det har skjedd så mye i regionen i løpet av disse årene, så det er på høy tid med en oppdatering, mener Coninsx.

Det formelle arbeidet starter først etter at den nye  EU-kommisjonen trer i kraft 1. november. 

- Min personlige oppfatning er at de tre søylene til EUs nye arktiske politikk vil forbli uendret. Det vil si: Klimaendringer og beskyttelse av natur og miljø, bærekraftig utvikling og samarbeid. Men det den nåværende politikken ikke tar opp, er den geoøkonomiske utviklingen som har skjedd og konsekvensene det fører med seg, sier hun og utdyper:

- EU er ikke en «nær-Arktisk» stat. EU er i Arktis. Det som skjer i Arktis vil ha store konsekvenser for viktige europeiske sektorer og jeg mener at Arktis må bli et naturlig element i EU-strategier om alt fra energi og skipsfart og fiske og mineralnæringen.

Må snakke om sikkerhet

Men den største endringen fra den gjeldende og den kommende EU-strategien vil være innen sikkerhet.

- I EUs globale strategi har vi allerede uttalt at vi ønsker at Arktis skal forbli et lavspenningsområde, basert på solid politisk sikkerhetssamarbeid. For å få til det må vi snakke sammen. En del av diskusjonene her i Reykjavik har spunnet rundt det å åpne for å diskutere sikkerhetspolitikk i Arktisk råd eller opprette en et eget råd som skal adressere dette. Men jeg ikke vi trenger å lage nye organisasjoner, jeg tror det holder med de som allerede eksisterer, sier hun.  

Som HNN omtalte for noen uker siden, står det i den helt ferske franske forsvarsstrategien for Arktis at «Arktis tilhører ingen». I forordet signert forsvarsminister Florence Parly, siterer hun i tillegg  tidligere statsminister Michel Rocard på at Arktis er det nye Midtøsten.

- Det var ikke lurt. Dette var ikke det beste sitatet hun kunne ha brukt i forordet, erkjenner Coninsx, men understreker:

- Å ikke ta hensyn til sikkerhet er heller ikke lurt, og selv om spenningen per nå er liten, bør vi ikke være naive. Før 2014 var det mekanismer på plass som gjorde det mulig å snakke om sikkerhetspolitikk, men etter 2014 er disse blitt begrenset til kystvakten. Det er ikke tilstrekkelig, sier hun og utdyper:

- Det er faktisk en risiko i seg selv, fordi hvis man ikke kommuniserer, blir man lett mistenksom og tolker alt i verste mening. Det aller viktigste er å snakke sammen, og jeg tror det finnes en løsning. Vi må bare finne den.

«Ikke forstyrr»

Hun legger til at selv om de generelle utfordringene Arktis står overfor hovedsakelig er de arktiske statenes hovedansvar, er det noe annet når det gjelder sikkerhet.

- Hvis man får en sikkerhetsrisiko, kan ikke ansvaret for det begrenses til de arktiske statene utelukkende. Dette er grunnen til at EU har en aktiv sikkerhetspolitikk. Vi er en global sikkerhetsleverandør. Og den kommende EU-strategien, mer oppdatert og sterkere enn dagens, vil bli et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene, sier hun. 

I en av de mange debattene om nettopp sikkerhetspolitikk i Arktis, fastslo Coninsx: 

- Dere kan ikke sette opp et «ikke forstyrr»-skilt i Arktis. Mange mener EU må engasjerer seg mer enn vi gjør i dag. I den tyske strategien, for eksempel, oppfordrer man EU og Nato til å intensivere sin sikkerhetspolitiske rolle i regionen.

Vil hente ut egne mineraler

I en tale for historiebøkene, uttalte John Kerry, tidligere utenriksminister i USA, at løsningen på klimakrisen er en ny energipolitikk.

Og selv om Coninsx personlig ikke har så mye til overs for at Norge åpner opp flere steder for oljeboring, er hun imponert over den grønne omstillingen hun ser i norsk olje- og gassbransje.

Det handler om tre ting: Bærekraft, bærekraft, bærekraft. Jeg var på en olje- og gasskonferanse i Stavanger i fjor, og alt handlet om det grønne skiftet. Norge er også det landet som har den mest bærekraftige måten å utvinne olje og gass på, og det er en god ting.

Og når det gjelder mineraler, mener Coninsx at det ligger et stort og uløst potensiale i Arktis.

- Vi importerer nesten alt vi bruker fra Kina, selv om vi har det i det europeiske arktiske. EU har identifisert 25 ulike mineraler som er helt avgjørende for å utvikle ny teknologi, flesteparten av dem i Arktis. Er det ikke bedre at vi henter ut mineraler fra egne områder på en bærekraftig måte enn å importere det fra steder der det blir gjort på mindre bærekraftige måter? spør hun seg.

Lot seg imponere av Mo

Hun trekker særlig fram Mo Industripark som et eksempel til etterfølgelse.

- Jeg besøkte Mo I Rana i vår og ble imponert over hva Mo industripark får til. De resirkulerer stål, gir energi til samfunnet og har spesielle tiltak for å tiltrekke og beholde unge familier. Et  virkelig godt eksempel på sirkulær økonomi, sier hun.

Så ingen nasjonalpark i Arktis, altså?

- Svaret er nei. Det er ingen løsning. Vi har fire millioner mennesker som bor i Arktis, og jeg vil oppfordre personen som stilte dette spørsmålet om å ta seg en tur på besøk nord for polarsirkelen, avslutter hun.