Den amerikanske marinen øker engasjementet i Arktis, sender kryssere og jagere til Island

Den amerikanske marinen fortsetter å øke sitt engasjement i Arktis gjennom å sende en krysser og tre jagere til Island som ledd i en midlertidig ekspedisjon. I fjor kom det atomdrevne hangarskipet USS Truman og dets støtteskip inn i området som en del av NATOs Trident Juncture-øvelse. Det var det første amerikanske havgående militærfartøyet på nesten 30 år til å komme inn i dette farvannet.

De fire fartøyene som nå er islandsk farvann utgjør en del av den nylig reaktiverte amerikanske andreflåten, som er ment å møte russisk aktivitet i Nordområdene og Nord-Atlanteren. De fire skipene er den Ticonderoga-klassifiserte rakettkrysseren USS Normandy, de tre Arleigh Burke-klassifiserte jagerne USS Lassen, USS Forrest Sherman og USS Farragut, samt en helikopterangrepsskvadron. Skipene forlot sin hjemmebase i Mayport, Florida tidligere denne måneden og  dannet en såkalt Surface Action Group ved ankomst. Ettersom andreflåten ikke har et permanent hovedkvarter i Europa, har rundt 30 av dens ansatte etablert et midlertidig maritimt operasjonssenter i Keflavik på Island som skal koordinere gruppens aktiviteter.

Motvirke russisk innflytelse

Arktiske og militære eksperter har i lang tid understreket behovet for et sterkere amerikansk nærvær for å møte økende russisk militæraktivitet i regionen. Stadig skarpere retorikk fra offisielle amerikanske talsmenn som kritiserer russisk og kinesisk aktivitet i området, inkludert utenriksminister Mike Pompeos tordentale under Arktisk Ministerråd tidligere i år, har stått i kontrast til det amerikanske militærets mangel på kapasitet og erfaring i Nordområdene. Den nylige militærøvelsen kan være et tegn på at USA har til hensikt å innta en mer aktiv rolle i området.

- Disse utplasseringene gjør ordene i talen til utenriksminister Mike Pompeo i Finland tidligere i år, om til handling. Det viser et amerikansk militær som blir stadig mer oppmerksomt på behovet for å opprettholde et nærvær i Arktis. Dette er på høy tid, mener Andrew Holland, daglig leder i The American Security Project, en amerikansk tankesmie som fokuserer på sikkerhetspolitikk.

Den pensjonerte amerikanske kontreadmiralen David Titley uttrykker en lignende holdning i sin kommentar til High North News:

- Disse handlingene gir meg grunn til betinget optimisme om at det må være, uansett hvilken indre dynamikk som utspiller seg i marinen og forsvarsdepartementet, noen høyt plasserte representanter som forstår at uansett om vi liker det eller ikke, er Arktis i ferd med å bli en stadig viktigere strategisk vannvei i årene og tiårene som kommer, sier han. 

Får arktisk erfaring

Den amerikanske marinen har rikelig med operativ erfaring fra å drive ubåtaktivitet under isen i Polhavet og gjennomfører annethvert år øvelser kalt ICEX. Miljøet for overflatefartøy er imidlertid ganske annerledes, understreker kaptein Chris Slattery, direktør for andreflåtens midlertidige hovedkvarter på Island.

- Vellykkede operasjoner i Arktis krever erfaring, og vi tar det vi lærte fra denne utplasseringen med oss for å finjustere konseptet for det midlertidige maritime operasjonssenteret for fremtidige operasjoner i Nord-Atlanteren og Nordområdene, forklarer kaptein Slattery.

Den amerikanske marinen har  begrenset med infrastruktur i Arktis, noe som betyr at det er behov for nøye planlegging av logistikk for etterforsyninger og medisinsk støtte.

- Hvis du ser på kartet over Arktis og ser på hva vi har av støtte i Arktis – det er ikke mye, sier han videre.

Det å operere i arktiske farvann innebærer teknologiske utfordringer som for eksempel områdets spesielle krav til navigering og kommunikasjon, men kan også være så grunnleggende som farlig oppbygging av is på fartøy, som sjøfolkene bekjemper med baseballkøller.

- Island er en nøkkel blant våre allierte, og landets strategiske plassering i Nord-Atlanteren gir oss en perfekt mulighet for å teste ut vårt midlertidige hovedkvarter for første gang, bekrefter viseadmiral Andrew Lewis, andreflåtens kommandør og fortsetter: 

- Å operere ut fra Island forsterker vårt partnerskap, samtidig som det gir oss muligheten til å trene på å operere på ekspedisjonsvis og teste vår evne til å gå frem.

Fra politkk til økt nærvær

Den amerikanske marinen utga en rapport om sin oppfatning av arktiske strategiske utsikter tidligere i år. Mange eksperter mente at dokumentet manglet detaljer om hvordan USA vil øke sitt nærvær i regionen og tvilte på at marinen virkelig var interessert i å dedikere overflatefartøyer til Arktis eller finansiere isgående fartøy for å øke sitt nærvær i regionen.

Og mens marinen fortsetter å være avhengig av kystvakten når det kommer til å besørge isbryterkapasiteter, har den dog utforsket mulighetene for hvordan marinens fartøyer kan operere under stadig lettere isforhold. Ny forskning fra NAVSEA, marinens systemkommando, en slags ingeniøravdeling i marinen, indikerer at Bruke-klassifiserte jagere – den typen skip som akkurat nå er rundt Island – vil kunne oppgraderes til å opererer under lette isforhold.

Jagerskipenes motorkraft er tilstrekkelig til å navigere gjennom 80 centimeter is, mens skipenes nåværende skrog tillater dem å passere gjennom opptil 30 centimeter is. Forskningen bekrefter at forsterkning av skrog ville utvide denne kapasiteten ytterligere, og oppgradering av varme- og airconditionsystemene og avisningssystemet vil kunne gjøre jagerne til is-forsterkede fartøyer.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.