De øver seg på arktisk storpolitikk

Hvor lett er det å forhandle seg frem til felles enighet i vriene, storpolitiske spørsmål i Arktisk råd? Det trener morgendagens ledere i nordområdene på i dag, på konferansen High North Dialogue.

Arktiske stater har i århundrer vært avhengig av marine og fornybare ressurser, og store bestander av torsk, vårgytende sild og makrell har utgjort en viktig del av livsgrunnlaget for befolkningen. Nå er olje- og gassindutrien i ferd med å bevege seg inn på et av de viktigste fiskeområdene i nord. Fra flere hold – blant annet organisasjoner – uttrykkes det bekymring for det som synes å være en uunngåelig ekspandering i olje- og gassvirksomheten. Flere frykter at aktiviteten kan føre til at de viktige fiskebestandene minker  eller i verste fall utryddes.

- Hva kan Arktisk råd gjøre for å løse denne konflikten, spør professor Anatoli Bourmistrov foran de rundt 100 norske og utenlandske master- og doktorgradsstudentene som har samlet seg i auditorium 5 på Universitetet i Nordland.

Langs benkeradene sitter russere, nordmenn, canadiere, amerikanere, briter og også studenter fra land som Turkmenistan, Uzbekistan og Nederland. 

Det er tidlig morgen, og i løpet av ettermiddagen i dag skal de forhåpentligvis ha kommet opp med en løsning på problemet.

Rollespill om Arktisk råd

Rollespillet, eller «Mock-øvelsen» som konferansearrangør Nordområdesenteret kaller det, er en del av High North Dialogues mastergradskurs.

Målet med det ukelange kurset – som innleder High North Dialogue 2015 - er å øke studentenes kunnskap om de mange mulighetene for verdiskapning som finnes i nordområdene. Det er også et mål å øke forståelsen for den internasjonale dialogen mellom de ulike aktørene med interesser i det høye nord. 

Hva er da bedre enn å bruke Arktisk råd som inngang?

Aktørene i Arktis er mange. Regionen er ikke bare rik på olje, gass og mineraler. Her er også muligheter for nye seilingsruter som en følge av issmelting, enorme mengder fisk, og mange som vil blåse liv i en utbredt arktisk turisme.

Det mellomstatlige og internasjonale «høynivå»-forumet Arktisk råd møter stadig sammensatte problemstillinger. Ofte handler det om motsetninger mellom interessene til de som bor i nordområdene, og interessene til kommersielle aktører.


EU og Kina vil inn

Vel verdt er det også å merke seg at det er langt flere enn de som - rent geografisk sett - er å anse som arktiske stater, som har interesser i nord.

Et stadig økende antall ikke arktiske-stater ønsker seg inn i Arktisk råd. Kina vil gjerne inn, og det vil også EU, men enn så lenge stoppes de av at blant annet Canada har sagt nei, på bakgrunn av Kina og EU’s standpunkter om selfangst.

Lett skal det altså ikke være, i rådet hvor det er konsensus som legges til grunn for beslutninger. Sagt på en litt mer forståelig måte; at alle medlemsstatene må være enige, for at en beslutning skal være gyldig.

- Er det mulig å oppnå et sett av regler som kan brukes, spør professor Frode Nilssen studentene, før han tar dem med på en kort historisk reise for å sammenfatte hvordan rådet har utviklet seg siden etableringen i 1996.

Fra byråkrati til politikk

- Det som karakteriserte rådet i begynnelsen var at det besto av byråkrater, og at det ikke handlet så mye om politikk,sier han, før han forteller at den opprinnelige tanken var å utveksle informasjon. 

I dag har rådet en mer sentral posisjon enn for 20 år siden.

- Det blir spennende å se hva dere kommer frem til, for Arktisk råd har sine begrensninger, det vet vi, sier professor Nilssen før han fortsetter:

-  Hvis vi ser på historien til Arktisk råd er det mye som har skjedd spontant, så dere må selv finne ut hvordan dere vil løse dette, sier professor Nilssen før de internasjonalt sammensatte studentgruppene sendes ut for å starte på oppgaven.

Viktig Må tenke som en nasjon

Når de til sammen 14 arbeidsgruppene i ettermiddag samles for å presentere de ulike medlemslandenes meninger om det innledende scenarioet - mellom olje- og gassindustrien og de viktige fiskebestandene - er det som representanter for alt fra Island til Russland og USA.

Om det for studentene ligger læring i rollespillet gjenstår å se. På High North Dialogue er de unge deltagerne og bidragsyterne uansett viktige, for konferansen som ønsker å være et viktig møtested for framtidens ledere i nordområdene. 

Arktisk råd består i dag av de faste medlemslandene Norge, Sverige, Danmark (med Færøyene og Grønland, red.anm),Finland, Russland, Canada og USA. I tillegg har seks internasjonale utforksorganisasjoner status som permanente deltagere. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner, og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus.

Formannskapet i rådet rullerer, og Canada er snart ferdig med sin toårige periode, og neste måned er det USA som overtar stafettpinnen.