Dansk forsvarsminister vil prioritere forsvaret i Arktis og sette Østersjøen på andreplass

Danmarks fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) og Færøyenes landsstyremann for utenrikssaker, Høgni Hoydal. Kongeriket Danmark er et riksfellesskap som består av landene Danmark, Færøyene og Grønland. (Foto: Forsvarsministeriet).
– Først står Arktis og kongeriket, dernest Østersjøen og Danmarks nærområde. Det sier fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) til dansk avis om det kommende forsvarsforliket.
I et intervju med den danske avisa Jyllands-Posten kommer Danmarks fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) med en melding om at Færøyene og Grønland er høyst prioriterte områder ved bruk av forsvarspenger.
– Først står Arktis og kongeriket, dernest Østersjøen og Danmarks nærområde, sier Poulsen til avisa forut for forhandlingene om et nytt forsvarsforlik.
– Det høye nord fortjener oppmerksomhet. Hvis vi skal fastholde Arktis som lavspenningsområde, så må Danmark også påta seg en større forpliktelse, legger Poulsen til.
Justerer forsvarspolitisk kurs
Prioriteringen av forsvar i Arktis justerer etter sigende regjeringens forsvarspolitiske kurs.
Daværende forsvarsminister Morten Bødskov (S) uttalte i fjor at Østersjøen var helt sentral med tanke på hvordan pengene skal brukes i forsvarsforliket, skriver den grønlandske avisa Sermitsiaq AG.
Med henvisning til Jyllands-Posten, skriver Sermitsiaq at prioriteringen blant annet overrasker De Konservative og partiets forsvarspolitiske talsmann Rasmus Jarlov, som mener at den mest presserende oppgaven ligger i Danmark, Østersjøen og nærområdet.

På nordvestkysten av Grønland ligger det amerikanske forsvarsdepartementets nordligste installasjon, Thule Air Base (nå hetende Pituffik Space Base). Installasjonen spiller særlig en nøkkelrolle i det amerikanske forsvarets evne til å oppdage og gi tidlige varsler om ballistiske missilangrep.(Foto: NASA)
Skal styrke samarbeidet
Forsvarsforliket vil gjelde for perioden 2024-2029 og skal etter planen forhandles på plass før sommeren.
High North News har tidligere omtalt at Grønlands hjemmestyre har fått skriftlig garanti for at det skal bli involvert i forberedelsene til dette forsvarsforliket. Øya er sentral i den danske regjeringens nye arktiske forsvarssatsing.
– Den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier et tettere samarbeid i kongeriket. Med denne avtalen setter vi rammene for inkluderingen av Naalakkersuisut [det grønlandske landsstyret, journ. anm.] i forberedelsene til det neste forsvarsforliket når det gjelder Grønland og Arktis. Jeg ser fram til samarbeidet, sier tidligere dansk forsvarsminister Morten Bødskov i en pressemelding.
– Jeg ønsker en tett dialog med regjeringene i Nord-Atlanteren, spesielt i forbindelse med den kommende forsvarsavtalen. Dette gjelder også medlemmene av det nordatlantiske folketinget, sier fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen i en pressemelding.
Videre kommer det fram at Danmark og Færøyene nylig har diskutert den kommende luftvarslingsradaren på Færøyene.
I juni 2022 ble Danmark og Færøyene enige om rammene for installasjon av en luftvarslingsradar på øygruppa. Radaren skal overvåke luftrommet mellom Island, Norge og Storbritannia og forventes å ha en rekkevidde på 3-400 km. Dette vil styrke Forsvarets overvåking over Nord-Atlanteren.
– Den store utstrekningen av Arktis og Nord-Atlanteren gjør et tett sikkerhetssamarbeid med Færøyene og Grønland nødvendig. Den færøyske satsingen på å reetablere en luftvarslingsradar er et betydelig bidrag til vår felles sikkerhet, sier den fungerende forsvarsministeren.
Satsing på Arktis
Radarstasjonen på Færøyene inngår i "Arktis Kapasitetspakke" fra 2021 på 1,5 milliarder danske kroner som det danske forsvaret skal bruke i Arktis.
De siste årene har det vært en større forsvars- og sikkerhetspolitisk satsing i Arktis fra dansk side. Styrkingen skjer i takt med at stormaktene viser økt interesse for regionen, deriblant Grønland.
– I disse år ser vi en ny sikkerhetspolitisk dynamikk vinne innpass i Arktis. Det er stigende interesse for regionen fra mange sider. Det er derfor helt avgjørende at Kongeriket forholder seg proaktivt til den nye situasjonen, har det danske utenriksdepartementet tidligere kommentert i en e-post til HNN.