Arne O. Holm mener: Blir vi tryggere i nord om Forsvaret river kunsten ned av veggene?

Jens Stoltenberg peker i intervjuet på tre sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i nord.

For det første ser han økt russisk militær aktivitet i form av utplassering av nye våpensystemer, med gjenåpning av gamle militærbaser og flere militærøvelser.

For det andre ser han også økt kinesisk tilstedeværelse i nord, blant annet i samarbeid med Russland. Kina investerer i infrastruktur i Arktis, og har rent generelt styrket flåtekapasiteten betydelig de siste årene.

De farligste våpnene

Det tredje utviklingstrekket i nord kommer i form av det Stoltenberg beskriver som et svar fra NATO. Det betyr flere militærøvelser, og økt militær kapasitet både fra land, til vanns og under vann.

I sum håper likevel generalsekretæren i Nato på fortsatt lavspenning i Arktis, men benytter anledningen til å minne om at «under isen finnes de farligste våpnene i verden», det siste med henvisning til at det meste av Russland atomubåtkapasitet befinner seg på Kola-halvøya.

I løpet av de siste ukene har både Høyre og Arbeiderpartiet lagt fram forslag til program for nettopp nordområdene. Og begge er opptatt av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

24 sider eller 24 linjer

Der Ap har lagt fram et 24-siders dokument om nordområdene, nøyer Høyre seg med 24 linjer.

Hvor mange av forslagene fra Aps nordområdeutvalg som overlever når det skal inkorporeres i partiprogrammet, vet jeg ikke. Heller ikke om Høyres mer beskjedne nordområdeengasjement vil bli vedtatt på landsmøtet denne helga.

I Arbeiderpartiets programutkast er utfordringer knyttet til sikkerhetspolitikk, viet et helt kapittel.

I Høyres programforslag utgjør den sikkerhetspolitiske delen av nordområdepolitikken fire kulepunkter.

I tillegg har Høyre et eget kapittel om sikkerhetspolitikk generelt. Det samme vil ganske sikkert også Ap ha i sitt partiprogram, og jeg lar derfor gjennomgangen av den generelle forsvars- og sikkerhetspolitikken ligge i denne omgang.

Dette handler om nordområdene.

Viktigste satsingsområde

Både Høyre og Arbeiderpartiet slår innledningsvis fast at nordområdene er «Norges viktigste strategiske satsingsområde». Høyre legger til at nordområdene også er Norges «viktigste sikkerhetspolitiske region».

Nordområdene er altså ikke bare strategisk viktig i følge våre to største partier.

Det er viktigst.

Hvilke konsekvenser trekker så landets to største partier av en så tydelig understreking av nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning?

Høyres forslag

Høyre skriver innledningsvis at de vil ha en sikkerhetspolitikk som er «bygget på avskrekking og beroligelse med økt militær tilstedeværelse i nord». Poenget gjentas allerede i første kulepunkt, hvor det heter at Høyre vil «styrke forsvarets tilstedeværelse i nord». I tillegg vil partiet gjennom samarbeid i Arktisk Råd opprettholde det partiet kaller «Norges lederrolle for lav spenning i nord».

Høyre vil også «ivareta et godt naboforhold med Russland».

For å redusere spenningen og øke forståelsen mellom folk, vil Høyre «styrke og videreutvikle folk til folk-samarbeidet i nordområdene».

Under kapitlet «Et sterkt forsvar», minner Høyre oss på at «Norge ivaretar NATOs tilstedeværelse i nordområdene, og NATO sørger for Norges sikkerhet».

Kinas posisjon i nord er ikke omtalt i Høyres program.

Arbeiderpartiets forslag

Arbeiderpartiets program er mer analytisk, og går mer i dybden på de sikkerhetspolitiske utfordringene knyttet til nordområdene. Det pekes blant annet på økt interesse fra «stormakter som USA, Russland, Kina og EU».

Også Ap bruker begreper som «avskrekking», men bruker i tillegg mye plass på Norges fredsbevarende rolle. Det heter blant annet at «å ta lederskap for en fredelig utvikling forutsetter tilstedeværelse. Det må rett og slett bo folk og være aktivitet i nord». Det fredsbyggende arbeidet skal styrkes, blant annet gjennom økt institusjonelt samarbeid på tvers av landegrensene.

Den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen skal også styrkes, og nye møteplasser opprettes. Blant annet foreslås det et «Senter for arktiske strategiske studier av UiT og Nord universitet i felleskap».

Eksisterende møteplasser, som for eksempel Barentssekretariatet og Arctic Frontiers, er med i rekken av tiltak som skal styrkes. Det samme er det grensenære samarbeidet med Russland.

Aps ambisjon «er et sterkt og moderne forsvar med tyngdepunkt i nord». Hit skal også «sentrale ledelsesfunksjoner legges». Forsvaret skal være «sterkt og forutsigbart», heter det.

I sum er Arbeiderpartiets kapittel om sikkerhetspolitikk i nordområdene både mer omfangsrikt og mer konkret enn Høyres samlede forslag til partiets nordområdeprogram.

Kutt ut kunsten

Det mest konkrete og forpliktende forslaget i Høyres sikkerhetspolitikk er kanskje kravet om å fjerne: «kravet om at en andel av byggebudsjett skal brukes til kunst når byggene har militære formål eller skal driftes av Forsvaret».

«Kulturen og opplevelsene den gir beriker oss som mennesker. Kunst og kultur er en del av vår nasjonale infrastruktur», heter det et annet sted i Høyres programforslag. Hvorfor militært personell ikke bør «berikes», sier programmet ingen ting om.

I november kommer regjeringens stortingsmelding om nordområdene. Den bør gi flere svar på de sikkerhetspolitiske utfordringene Jens Stoltenberg peker på, enn det Høyre som parti gjør når de denne helga avholder sitt landsmøte.

Å fjerne kunsten fra veggene i forsvarsbygg er ikke et steg i noen retning.