Biden forbyr ny offshoreboring i Beringhavet like før Trump tiltrer
Shells plattform Polar Pioneer i Dutch Harbod, Alaska. Shell er det eneste selskapet som har leteboret i Tsjuktsjerhavet i det amerikanske Arktis. (Foto: Judy Patrick/Creative commons)
I store deler av det amerikanske farvannet rundt Beringstredet er det nå forbud mot olje og gass-leting etter nye tiltak fra USAs president Biden. Forbudet vil sannsynlig være vanskelig å reversere, selv om påtroppende president Trump har lovet å oppheve det umiddelbart.
Mindre enn to uker før han forlater det ovale kontor har president Joe Biden (D) varslet omfattende tiltak for å forby offshoreboring i kystfarvannene i Beringhavet i det nordlige Alaska, samt Atlanterhavs- og Stillehavskysten og Mexicogulfen.
– Flere dusin stammer i Alaska har kjempet for å beskytte det nordlige Beringhavet, et viktig økosystem som støtter deres tradisjonelle levemåter, utdyper president Biden i en uttalelse.
Administrasjonen peker på 400 kommuner og 2,300 statlige, lokale og urfolksrepresentanter som støtter tiltakene for å beskytte disse kystområdene for fremtidig boring. Støtten kommer ofte fra begge partiene, inkludert en rekke republikanske guvernører i kyststatene.
– De nye forbudene i det nordlige Beringstredet er i tråd med en langvarig anmodning fra mer enn 70 kyststammer i Alaska, understreker administrasjonen.
Politikere i Alaska, blant andre representanten Nick Begich og senatorene Lisa Murkowski og Daniel S. Sullivan, som alle er medlemmer av det republikanske partier, var kritiske til forbudet.
Det foreligger ingen eksisterende olje- og gasslisenser i området.
Men kommentarene deres om Bidens "anti-olje"-holdning viste seg å ikke stemme ettersom den amerikanske olje- og gassproduksjonen ekspanderte raskt under hans administrasjon.
Delen av forbudet som omfatter Alaska vil beskytte 44 millioner acres (ca. 178 000 km2) av det nordlige Beringhavet langs statens nordvestlige kyst. Det foreligger ingen eksisterende olje- og gasslisenser i området.
Obama var først ute
De første stegene mot å beskytte disse farvannene ble tatt av president Barack Obama (D) i 2016 da han opprettet vernesonen Northern Bering Sea Climate Resilience Area. Området er del av verdens største migrasjonsrute for sjøpattedyr, blant annet hvithval, grønlandshval, sel og hvalross.
Økende skipstrafikk i det trange Beringstredet overlapper hvalens migrasjonsmønstre.
Forbudet omfatter også store deler av kystfarvannet på den amerikanske øst- og vestkysten, samt Mexicogulfen, totalt 253 millioner hektar eller rundt seks ganger størrelsen på Norge.
Kartet viser de tidligere beskyttede områdene i Beringhavet og det nye forbudet mot offshore oljeboring i den nordlige seksjonen. (Kilde: Det hvite hus/Innenriksdepartementet)
Det er derimot diskusjon rundt hvor lenge Bidens forbud kan holde under den kommende Trump-administrasjonen. Det er uklart om den neste presidenten kan fjerne forbudet uten å gå via kongressen.
President Trump har lovet å fjerne forbudet umiddelbart. Da Trump forsøkte å reversere Obamas vernesone i Beringhavet i 2019 under hans forrige presidentperiode ble det satt en stopper for dette i domstolen i Alaska.
President Trump har nylig plassert seg selv i det arktiske søkelyset igjen etter kommentarer om at USA burde kjøpe Grønland, en gjentagelse av lignende kommentarer i 2019.
Fra politisk hold kan det være lite behov i Washington DC for å utvide den amerikanske olje- og gassproduksjon til sensitive områder, spesielt i Arktis, i en tid da landet allerede produserer fossilt brensel i rekordfart.
USA ble verdens største oljeprodusent i 2017 og produserte mer olje enn noe land i historien i 2023.
