Bekymringsfull beredskap i Finnmark
Som politimester i Finnmark, er jeg opptatt av beredskap. I smått og i stort. Vi som lever i Finnmark, og kanskje særlig vi som jobber i yrker hvor vi vet at minuttene teller, vet også at vi ikke nødvendigvis kan belage oss på bistand eller forsterkninger utenfra. De vil ofte ikke være på plass før det hele er over.
Vi som jobber i beredskapsyrket er avhengig av å ha et godt samarbeid med hverandre og vi er avhengig av å ha nærhet og samvirke. Jeg ser med stor uro på det som skjer med beredskaps-Finnmark i dag.
Medieoppslag forteller at vi har flere hundre brannmenn uten grunnutdanning. Likevel kommer det ikke søkere fra kommunene i fylket til den fantastiske utdanningen som Hammerfest brann og redning har på vegne av Norges Brannskole.
Det er ikke betryggende for oss som lever i Finnmark. Jeg har snakket med mange som jobber i de frivillige brannvesen som vi har rundt om i fylket. De utgjør en unik ressurs, de er dedikerte i oppgaven og vi er helt avhengig av de i alle hendelser.
110-sentralen til Tromsø eller Kirkenes?
Jeg har allerede tidligere i sommer uttrykt min bekymring for at 110-sentralen kanskje flyttes til Tromsø. Nå er min bekymring for dette ytterligere forsterket. I verste fall vil Finnmark sitte igjen med flere hundre flinke og dedikerte brannmenn som mangler nødvendig utdanning, samtidig som de blir ledet fra Tromsø.
Sentralen i Tromsø kommer for det første til å ha travle dager, og dermed mindre tid til faglig veiledning og støtte under en hendelse. For det annet kommer ikke Finnmarks brannmenn ha det samme situasjonsbilde som de politifolkene som de skal løse oppdrag sammen med. Det er ikke greit.
Felles situasjonsbilde og situasjonsforståelse er avgjørende i en krise eller hendelse. Dette ser vi i rapportene etter 22. juli og vi har selv erfart dette fra fjorårets asyltilstrømning over Storskog. Jeg som beredskapsaktør har lært noe av dette og jeg håper at andre også lærer.
Jeg er fra Finnmark og jeg trodde helt inntil i vinter at jeg kjente Finnmarks geografi og våre styrker og svakheter på beredskap. Jeg tok feil. Jeg har brukt det siste halve året på virkelig å bli kjent med Finnmark, og jeg ser hvor viktig lokalkunnskap er. Jeg vet derfor at en sentral i Tromsø ikke kan gi samme service til våre brannmenn og befolkning som en felles samlokalisert sentral for Finnmark vil kunne gi. Jeg håper at dette bekymrer flere enn meg.