Bedøvet torsk gir bedre fisk

Torsken har det bedre, og vil smake bedre, dersom den bedøves før avliving og bløgging, sier prosjektleder Hanne Digre (til høyre) og ingeniør Marte Schei. Foto: SINTEF
Forskere fra SINTEF vil at fiskerne skal bedøve torsken før den bløgges. Trålfiskeflåten bør lære av laksenæringen.

 

Forskere fra SINTEF vil at fiskerne skal bedøve torsken før den bløgges. Trålfiskeflåten bør lære av laksenæringen.

Det er nettavisen gemini.no som forteller om prosjektet DANTEQ, der SINTEF-forskerne blant annet tar til orde for elektrobedøving av trålfanget torsk før avliving og bløgging. 

Lær av laksenæringen

Trålfiskeflåten skal lære av laksenæringen. De oppbevarer laksen i tanker med sjøvann og oksygentilførsel og bedøver fisken før slakt. Det mener i alle fall forsker Hanne Digre som har jobbet med fisk og fiskevelferd siden 1998.

– Dette handler jo i siste instans om å utnytte maten på en bedre måte, slik at minst mulig går til spille. Vi lever i en verden der befolkningstallene øker og det blir knapphet på ressursene. Da må vi håndtere dem bedre, og det betyr å behandle fisken mer skånsomt, så det blir mindre utkast, presiserer forskeren.

Mindre stress – bedre fisk

SINTEF-forskerne har gjennomført flere forskningstokt med trål i Barentshavet, der de har gjort forsøk med levendelagring og elektrobedøving, med gode resultater.

Elektrobedøvingen av fisken reduserer stress, noe som gir bedre kvalitet på fiskekjøttet, og dermed bedre inntjening for fiskeren. Forskerne trekker også frem sikkerheten for fiskeren.

Tryggere på jobben

-Det er ikke alltid trygt med sprellende fisk når det er en skarp kniv inne i bildet, sier Digre, og forteller at det faktisk har skjedd dødsulykker i forbindelse med bløgging av fisk på båt.

-Elektrobedøveren er enkel å montere og kan plasseres over transportbåndet ombord i en tråler, er verken dyrt eller vanskelig, og gir stor effekt for både arbeidsmiljø, produktkvalitet og dyrevelferd, sier forsker Hanne Digre.

Fakta om forskningstoktene:

I løpet av forskningsperioden er det gjennomført fire tokt i Barentshavet med forskingstråleren Helmer Hansen, som eies av Universitetet i Tromsø. Toktene ble gjennomført i november, februar og mars og strakk seg over en fireårsperiode.

Forsøkene gikk på uttesting av elektrobedøving og levendelagring i tanker med oksygentilførsel. Fiskens hjerneaktivitet ble målt av en ekspert fra Nederland, mens forskere fra SINTEF hadde ansvaret for teknologien som ble benyttet, og målinger av overlevelse, stressnivå og fiskekjøttets kvalitet.

Fiskens atferd ble studert av forskere fra Nina.

I tillegg gjorde SINTEF logging av energiforbruket under toktene. Målet er å bruke disse dataene til å utvikle mer energieffektiv drift for framtidas trålflåte.

Nøkkelord